På bare ett år har lønnsgapet mellom kvinnelige og mannlige ledere økt med 5,5 prosentpoeng, viser en ny måling. – En overraskende og skuffende utvikling, mener Liv Spjeld By i Lederne.

Er du kvinne og jobber som leder eller mellomleder i Norge, tjener du i snitt 177 500 kroner – eller 31 prosent – mindre i året enn det en gjennomsnittlig mannlig leder gjør. Det viser Norsk Ledelsesbarometer 2016, som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for arbeidstakerorganisasjonen Lederne. Over 3100 ledere og mellomledere deltok i undersøkelsen.

– Det har alltid vært en viss lønnsforskjell mellom kvinner og menn i de årlige målingene våre. En del av forklaringen er at det jobber flere menn i de lønnsledende bransjene, og at det er mer vanlig med deltid blant kvinner. Imidlertid er det betenkelig at forskjellene nå øker, sier Liv Spjeld By, nestleder i Lederne.

Skylder på politikerne og bedriftene
Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm etterlyser en utjevning i lønningsposen.

– Typiske kvinneyrker lønnes gjennomgående lavere enn mannsdominerte yrker. Her har politikerne vært for tålmodige på kvinner vegne. Vi trenger en lønnsutjevning, og ansvaret ligger både på politikerne og i den enkelte bedrift, sier hun.

Flest menn i olje og gass
Barometeret viser at menn er overrepresentert i bransjer som er lønnsledende. Ikke minst gjelder dette i oljebransjen. Kvinneandelen blant deltakerne i Norsk Ledelsesbarometer 2016 som jobber i olje-, gass- og rederisektorene er på bare 12 prosent, mens den stiger til 55 prosent i offentlig sektor og hele 86 prosent i barnehagesektoren.

I olje-, gass- og rederisektorene tjener en gjennomsnittlig kvinneleder 81,6 prosent av det en gjennomsnittlig mannlig leder gjør. Dette er også den mest høytlønte sektoren i barometeret, med en lederlønnen i snitt på nær 915 000 kroner. I barnehagesektoren, der det i praksis ikke er forskjeller mellom kjønnene i avlønningen, ligger årslønnen på i underkant av 575 000 for en leder.

Menn selger seg dyrest
Liv Spjeld By forteller at markedslønn og individuelle ordninger ofte favoriserer menn, i motsetning til fellesforhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstakere.

– Det ligger i menneskets natur at vi foretrekker de som ligner på oss selv, og fortsatt er menn overrepresentert helt øverst i bedriftshierarkiene. I individuelle lønnsforhandlinger kan dette virke i kvinners disfavør. Dessuten er det nok fremdeles slik at menn jevnt over er mer overbevist over egne fortrinn i en forhandlingssituasjon. De selger seg dyrere, sier hun.

Les også:

• Dette vil politikerne gjøre med lederlønnen
• Jernbanedirektoratet er Norges første etat i nettskyen
• Roar Olsen blir ny administrerende direktør i UNINETT
• Én av fire tør ikke varsle
• Kvinner taper kampen om lederlønn