Dyr kredittgjeld? Med disse 8 rådene blir du raskere gjeldfri

Flere opplever at det kan være vanskelig å betale seg ut av dyr kredittgjeld og andre usikrede lån dersom denne har vokst til en bestemt størrelse. Les Finans.no sine 8 nyttige råd til deg som ønsker en raskere vei mot gjeldsfrihet.

 0  284
Dyr kredittgjeld? Med disse 8 rådene blir du raskere gjeldfri

Selv om usikret kreditt fortsatt utgjør en liten andel av nordmenns samlede gjeld, medfører den sterke veksten grunn til uro, opplyser Finanstilsynet i rapporten Finansielt utsyn fra november 2017. Å ha kredittkortgjeld eller andre usikrede lån løpende blir nemlig svært dyrt i lengden og kan lede til økonomisk sårbarhet. Dersom du er rentebærende av denne typen lån eller kreditt, er anbefalingen klar: gå inn for å bli gjeldfri så raskt som mulig.


1. Skaff deg oversikt
Første steg er at du danner deg en ryddig oversikt over gjelden din og dine økonomiske vaner og uvaner. Har du gjeld hos flere kreditorer samtidig? Med boliglån i en bank, forbrukslån i en annen, studielån hos Lånekassen, samt kredittkortgjeld på si, kan det være vanskelig å få oversikt. Hvor skal du begynne, og hvilken gjeld bør betales først?

Om du ikke har full oversikt over dine kreditorer, kan du kontakte et kredittopplysningsfirma og be om en slik oversikt. Alle kredittopplysningsfirma plikter å utlevere opplysningene de har om deg, gratis. Sett deg ned med alle regninger og krav, og lag en rangert liste over alle kreditorer og de påfølgende gjeldsstørrelsene.

Når dette er gjort velger du å fokusere på å kvitte deg med den gjelden hvor du har høyest rente, ikke nødvendigvis høyest lånesum, ettersom disse er de dyreste lånene. På den måten betaler du minst mulig i renter på gjelden din gjennom nedbetalingsperioden.


2. Sett opp et budsjett
I Norge kommer vi dårlig ut sammenlignet med Europa når det gjelder budsjettering. Ifølge en undersøkelse gjort av OECD, kommer vi tredje dårligst ut av landene med i undersøkelsen. Det viser det seg at nordmenn først budsjetterer når vi har havnet i en strammere økonomisk situasjon.

Budsjettering kan for noen derfor assosieres med følelsen av mangel eller knapphet. I virkeligheten er budsjettering en god og fornuftig måte å få oversikt over hva pengene går til i dag, og hvor du ønsker at pengene dine skal gå på kort og lengre sikt. Hvis du ikke allerede har et budsjett, kan det være en god idé å sette sammen et.


Les også: Dette er appene som hjelper deg sette opp et budsjett og spare penger


3. Forstå forbruksvanene dine
For å kunne fastsette et månedlig beløp på hvor mye du har kapasitet til å nedbetale på gjeld, må du lage et realistisk budsjett. Dette krever først og fremst en forståelse av dine egne forbruksvaner.


Hvilke kostnader har du i dag som du kan kutte ut?


Stopp innkjøp av unødvendige forbruksartikler og abonnenter
Vaner som er med på å trekke forbruket oppover er eksempelvis småhandel av kiosk- og cafévarer, samt impulsshopping. Mange har også unødvendige abonnenter og dyre medlemskap som månedlige magasiner som dumper ned i postkassen, eller Spotify, Netflix, TV2 Sumo og HBO. Istedenfor kan du gå sammen med venner eller familie og dele kostnadene på disse abonnementene. I forhold til mobilabonnement, er det stor konkurranse på best pris i markedet. Vurder eget abonnement og om du eventuelt må bytte til et billigere.

Still deg selv følgende spørsmål: hvorfor betale for tjenester og produkter jeg ikke har nytte av, når jeg i stedet kan bruke de samme pengene til å nedbetale gjeld?


Sjekk bankens budsjettverktøy!
Mange banker har i dag et budsjettverktøy liggende inne i nettbanken. Disse gir deg god oversikt over hvilke kategorier pengene dine går til hver måned, noe som gir et godt utgangspunkt for å planlegge økonomien fremover. En annen behjelpelig pekepinn er å ta en titt på de siste kontoutskriftene i banken.

Bestem deg for hvor mye du skal bruke på poster som mat, klær, helse, hygiene, fritid og reise i måneden. Et godt utgangspunkt er SIFO sitt standardbudsjett, som er et eksempel på hva fagfolk innen de ulike forbruksområdene mener inngår i et rimelig forbruk.


4. Nedbetal så mye som økonomien tillater
Når budsjettet er på plass, vil du se hvor mye du har tilgjengelig for tilbakebetaling. Den gylne regelen når det gjelder nedbetaling av gjeld er å alltid betale mest mulig på ditt dyreste lån (høyeste rente), mens du betaler minimumsbeløpet på de andre lånene. Med denne fremgangsmåten blir du kvitt din dyreste gjeld først. Samtidig vil du raskere få penger til å betale ned på resten av dine gjeldsforpliktelser.

Undersøkelser fra Finanstilsynet viser at én av fire kun betaler minimumsbeløpet på kredittkortfakturaen hver måned - selv om dette ofte er en av de dyreste formene for gjeld. Dersom du har kredittkortgjeld på kr 60.000, vil det ta deg 17 år og nedbetale lånet. Ved å øke den månedlige nedbetalingen med kun 350 kroner hver måned, kan gjennomsnittshusholdningen kutte tilbakebetalingstiden fra 17 til 7 år.


5. Samle lånene dine
Refinansiering er et begrep som blir mer og mer kjent, og betyr enkelt forklart å samle usikret gjeld i ett enkelt lån. Du tar altså opp et nytt lån for å dekke gammel gjeld. 

Refinansiering av lån og kredittkortgjeld kan være god gjeldshåndtering da du får reduserte renteutgifter og gebyrer. Med andre ord får du en lavere totalkostnad på gjelden din, samtidig som du vil betale ned gjelden raskere.

Enda en fordel ved å refinansiere er at du slipper å forholde seg til et utall fakturaer og kreditorer hver måned. Ved å samle dine små og større lån, trenger du bare å ha én kreditor og følgelig én innbetaling å forholde deg til. Dette gir deg bedre oversikt over de månedlige utbetalingene dine, mindre sjanse for å glemme en betaling og dermed en ryddigere privatøkonomi.


Vi hjelper deg å samle slike smålån i ett større lån, slik at du får lavere rente og dermed bedre økonomi. 

Trykk her for å samle dyr kredittkortgjeld


6. Bli en fornuftig forbruker - tenk miljø!
Når du både har satt opp et budsjett og fått en bedre forståelse rundt dine forbruksvaner, er det duket for å gå inn for å bli en smartere forbruker. Det er ingen hemmelighet at man gjerne får noen overraskelser etter å ha gravd litt i tidligere banktransaksjoner, og man kan ofte forbruket med fordel kan strammes inn.

Skill behov fra ønsker og planlegg innkjøp. Den største utgiften i de aller fleste husholdninger, etter boutgifter, er mat. Her er det dermed et stort sparingspotensial. Sett opp en ukes meny med det du skal ha til middag, og gå til innkjøp i butikken en gang i uken.

Et godt alternativ til ukeshandelen i vanlig butikk er å gjøre den over nett. På denne måten unngår man butikkenes bugnende fristelser, samtidig som man gjerne går mer strategisk til verks under innkjøpene. Når man handler dagligvarer på nett regner man gjerne ut ifra uke - ikke per dag - og dermed sparer man ved at unødvendige småkjøp minimeres. Dagligvarer kan du handle på nett hos eksempelvis Kolonial.no eller Marked.no.


7. Bevar kredittkortet
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener det ikke er noe i veien for å bruke kredittkort selv om du har dårlig råd, men det krever at du har kontroll over økonomien. Viktigst er det å alltid sikte mot å betale hele gjelden ved hvert forfall. Slik vil du unngå renter på summen du skylder.

Utover dette har mange kredittkort ulike fordelsprogram som kan hjelpe deg å spare penger. Bruker du eksempelvis bilen til jobb og har lang reisevei, kan det være god økonomi i å skaffe et kredittkort som gir cashback på drivstoff eller dagligvarer. Fyller du for eksempel 50 liter i uken med en rabatt på 80 øre pr. liter, vil du spare over 2.000 kroner i året. Heller enn å bruke disse tusenlappene på drivstoff, kan de inngå i din plan for å bli gjeldfri raskere.


Ha kun ett kredittkort
Å eie flere kredittkort betyr flere regninger. Det vil bli lettere å miste kontrollen over eget forbruk dersom du makser ut mange forskjellige kort med ulik kredittgrense. Ha derfor kun et kredittkort til bruk.

Det viktigste når det kommer til kredittkortbruk er å alltid vite at du kan tilbakebetale hele summen ved forfall før du bruker det. På denne måten vil det ikke påløpe noen rentekostnader. Forsvarlig bruk av kredittkortet er essensielt for å ha en sunn økonomi.


8. Øk inntekten din og selg eiendeler
Dersom du opplever at din nåværende inntekt ikke er tilstrekkelig, er det flere måter å oppnå ekstra inntjening i måneden. Å forhandle seg til en høyere lønn eller skaffe en deltidsjobb er kanskje det første du tenker på. Dette er selvsagt noe man bør vurdere, og det finnes i tillegg andre alternativer.

Det kan eksempelvis være mye penger å tjene på å selge eiendeler du ikke lenger benytter eller har glede av. Mange har verdifulle gjenstander stuet bort som kun samler støv. Å legge dette ut på nettsider som Finn.no er en god måte å få ekstra inntekter på som kan gå direkte til nedbetaling av din gjeld.

Hva er din reaksjon?

like

dislike

love

funny

angry

sad

wow