Skattemeldingen: Alt du bør vite

Skattemeldingen finnes enten i papirform eller på skattemyndighetenes nettsider. Du er selv ansvarlig for at skattemeldingen er korrekt.

En gang i året i månedsskiftet mars-april får man skattemeldingen tilsendt for utfylling og godkjenning av forhåndsutfylte skjema. Utfylte opplysninger skal danne grunnlaget for hvor mye hver enkelt skal betale i skatter og avgifter. 

Systemet med å fylle ut og levere skattemelding, eller selvangivelse som det tidligere het, har eksistert i Norge helt siden 1911. Alle som har hatt inntekt eller formue som de er skattepliktige for, må levere skattemelding. Pensjonister som ikke har annen inntekt eller formue av betydning, er fritatt. Alle har imidlertid rett til å levere skattemelding, selv om man ikke er pliktig. Ektefeller kan levere felles skattemelding.

Viktige frister for skattemeldingen i 2018

Februar

Allerede innen den 15. februar i år skulle du ha mottatt mottatt oppgavene rapportert via tredjepartsopplysninger du trenger. Dette vil typisk være årsoppgaver fra bank, arbeidsgiver, sameie, barnehage og så videre. Hvis det er oppgaver du vet du burde fått, men ikke har fått, bør du etterlyse dem.

Mars

Den 1. mars er siste frist for å bli elektronisk bruker og motta skattemeldingen elektronisk og ikke på papir. Hvis du ikke har blitt elektronisk bruker enda, kan du gjøre det her. 

Den 15. mars er fristen for forskuddsskatt for personlige skattytere er denne dagen.

April

Den 4. april blir skattemeldingen tilgjengelig elektronisk på www.altinn.no og på Skatteetatens hjemmesider. Det samme blir de ulike oppgavene som «tilhører» og som danner grunnlaget for skattemeldingen.

Den 30. april er siste frist for å endre og levere skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister. Dette er også fristen for å søke om utsatt levering, samt frist for levering av aksjeoppgave.

Nysgjerrig på flere viktige frister? Se alle viktige frister for skatteåret 2018 på Skatt.no sine sider.

Du er ansvarlig for opplysningene i skattemeldingen
Skattemeldingen blir satt opp automatisk på grunnlag av det som meldes inn fra arbeidsgiver, banker og registre. Det er din plikt å sjekke at det som står der, er riktig. 

Dersom du finner feil, kan du rette dem og sende rettet skattemeldingen per post eller nett. Dersom du ikke foretar deg noe er dette en erkjennelse på at du går god for de opplysningene som er gitt i den ferdigutfylte skattemeldingen. Skattemeldingen kan leveres over nettet, eller ved å sende inn en korrigert papiroppgave.

Fradrag
Skattefradrag er fradrag i utlignet skatt. Med andre ord reduserer skattefradrag beløpet det beregnes skatt av. Skatteetaten har kun delvis oversikt over dine inntekter og formue, og det er derfor flere fradrag som ikke er oppført. Blant de vanligste fradragene er blant annet fradrag for sykdom, foreldrefradrag, pendling til arbeidssted og lavere boligskatt. 

Nysgjerrig på flere viktige frister? Se alle viktige frister for skatteåret 2018 på Skatt.no sine sider.

Restskatt
Hvis du betaler for mye skatt, får du dette tilbakebetalt. De aller fleste opplever å få denne gladmeldingen. Dette kommer av at Skatteetaten trekker litt for mye skatt gjennom hele året, noe de er lovpålagt av norske lover. Dermed skal de fleste ha igjen penger – i snitt rundt 9000 kroner.

Betaler  du ikke betaler riktig mengde skatt, vil du derimot ende med restskatt. Restskatt er et pengekrav du kan få fra skattemyndighetene etter avregning av foregående års skatteoppgjør. Dette kan være svært uheldig. En baksmell på flere tusen kroner kan gjøre økonomien anstrengt i lang tid fremover. Det er derfor viktig å være nøye med å betale korrekt skatteprosent.

Dersom du har fått en betydelig restskatt og ikke har mulighet til å betale den tilbake med egne midler, kan du søke om å enten skyve på innbetalingen eller dele den opp i enda mindre summer. Da begynner imidlertid forsinkelsesrenten å løpe. Vær også oppmerksom på at forsinkelsesrenten kommer i tillegg til den vanlige renten.

For å slippe disse ekstra utgiftene, anbefaler Skattebetalerforeningen at du tar opp et lån i banken. Da unngår du i tillegg betalingsanmerkning hvis kemneren vil sikre kravet med å ta beslag i, eller fryse, en av bankkontiene dine. Å ta opp et lån for å dekke skattesmellen kan være økonomisk fornuftig. På denne måten tilbakebetaler du raskt det du skylder, og slipper du rentene og tilleggsutgiftene du får med forsinkelsesrenten. Finansdepartementet har fastsatt forsinkelsesrenten til 8,50 prosent fra 1. januar 2017.