Spare eller nedbetale lån?

Svaret er like enkelt som det er komplisert; du trenger ikke å velge. Å betale ned på lån er faktisk den beste måten å spare penger på. Dette er fordi lånerenten vanligvis er høyere enn renten du får når du setter penger inn på sparekontoen din. 

Når du står ovenfor problemstillingen om å spare eller nedbetale lån må de med høyest effektiv rente prioriteres. Da hjelper du deg selv ved å tilbakebetale dyre lån, slik at du i fremtiden har mindre gjeld å håndtere. I denne artikkelen vil vi forklare videre hvordan du på best mulig måte kan spare penger. 

Tilbakebetal lån i riktig rekkefølge
De fleste husholdninger har som oftest gjeld fra flere typer lån - slik som et boliglån, studielån, billån, forbrukslån og kredittkortgjeld. Kredittkortgjeld har vanligvis en rente på mellom 20 og 30 prosent, mens et boliglån vanligvis har en rente på 2 og 4 prosent. Lånene med høyest effektiv rente må prioriteres, slik at gjelden ikke vokser seg større. 

Videre kan du vurdere boliglånet ditt. Har du en høy rente bør du vurdere å bytte til en bank med bedre rentebetingelser. Dersom du allerede har lav rente kan du vurdere å betale høyere avdrag i måneden. Selv om du har mottatt en nedbetalingsplan for å betjene gjeldsforpliktelsene dine, finnes det alltid en mulighet til å betale mer i avdrag enn det som blir oppgitt i planen. Dette kan være med på å minske nedbetalingstiden og samtidig øke egenkapitalen i boligen. Du blir også mer økonomisk sikret om renten øker i fremtiden, da du har mindre lån å tilbakebetale.  

Viktig å ha en buffer
Selv om du vil spare penger ved å tilbakebetale gjeld, er det også viktig å ha kapital satt av til uforutsette hendelser. Det vil mest sannsynlig koste deg dyrt om du plutselig må til tannlegen med en verkende tann eller om vaskemaskinen slutter å fungere. Da er det greit å ha en buffer du kan ta av. Ekspertene anbefaler at den inneholder minst to månedslønner. 

BSU
Når du har blitt kvitt dyr gjeld kan du begynne å spare penger på sparekonto. Om du er under 34 år er det lurt å først fylle BSU-kontoen opp til maksgrensen på kr. 25.000 i året. Dette gjelder forsåvidt helst om du skatter og kan ta nytte av skattefordelene BSU-ordningen gir. 

Spar i aksjer
En vanlig oppfatning er at det er svært risikofylt å spare i aksjer. Undersøkelser viser at risikoen i aksjemarkedet avtar med lengden på sparingen. Er det langvarig sparing du ønsker er det altså ikke farlig, og et mye bedre alternativ enn vanlige sparekontoer. 

Dersom du har kr. 100.000 på en vanlig sparekonto og lar de stå urørt de neste ti årene, vil disse pengene være verdt kr. 84.243 i 2027. Du vil altså tape penger på å spare! Dette er målt i dagens kroneverdi og forutsetter at den årlige prisstigningen er 2,5%, skatt på renteinntekter er 24% og innskuddsrenten er 1%, som er rimelig å anta. 

På dette grunnlaget ser vi at det vil være smartere å spare i aksjemarkedet. Hvilken type aksjer du velger kommer helt an på hvor stor risiko du vil ta og hvor lang tid du ønsker å spare pengene dine i aksjer. Du kan blant annet spare i aksjefond, indeksfond, kombinasjonsfond eller i enkeltaksjer. I disse vil få forskjellig avkastning, men også ulik risiko - så det er viktig å vurdere dette grundig før du investerer.

Velger du for eksempel et lavrisikofond, vil svingningene i markedet være moderate. Da vil du ikke miste mye penger om verdien på aksjene synker, men du vil heller ikke tjene mye dersom verdien øker. En slik type sparing kan passe godt for pensjonister eller personer som snart skal pensjonere seg.

Lykke til med sparingen!