Lønnsveksten i oppgjøret for 2026 er 4,4 prosent. Tallet er omstridt fordi prisveksten fortsatt er høy, og det avgjør hvor mye lønnstakerne står igjen med i reell kjøpekraft.

Prisveksten i oktober

Underliggende prisvekst, målt ved KPI-JAE, var 2,7 prosent i oktober 2026, ifølge SSB. Det er 0,3 prosentpoeng lavere enn måneden før. KPI-JAE er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer.

Isolert sett peker tallene mot at prisveksten har bremset opp. Det er likevel ikke hele bildet.

Norges Bank ser høy innenlandsk prisvekst

Norges Bank skriver at prisveksten på varer og tjenester produsert innenlands fortsatt er høy. Ifølge banken har den ligget over det den selv anslo i september.

Det betyr at prisveksten på flere områder har vært sterkere enn sentralbanken regnet med for kort tid siden. Når prisene stiger raskere enn ventet, svekkes det en lønnsøkning gir i kjøpekraft.

Hva lønnstakerne sitter igjen med

Reallønn er lønnen justert for prisveksten, og det er den som viser om kjøpekraften øker. En lønnsvekst på 4,4 prosent må derfor vurderes mot hvor mye prisene faktisk stiger i hverdagen, ikke bare mot ett enkelt mål.

Kronebeløpet som til slutt havner på kontoen, avhenger også av skattetrekket. Hvordan trekk og feriepenger påvirker utbetalingen, er forklart i guiden til lønnsslippen, skattetrekk og feriepenger.

Tallene fra oktober gir dermed to bilder. Den underliggende prisveksten på 2,7 prosent falt, men Norges Banks vurdering av innenlandsk prisvekst er fortsatt at nivået er høyt.

Kilder og dato

Saken bygger på kildene under, lest til og med torsdag 19. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden.