Fire forhold gir økt risiko

Norges Bank advarer om at risikoen for alvorlige hendelser har økt. Advarselen står i halvårsrapporten om finansiell stabilitet, som banken la fram onsdag.

Banken peker på fire forhold som bidrar til risikobildet. Det er geopolitiske konflikter, cybertrusler, økt statsgjeld og usikkerhet rundt kunstig intelligens. Cybertrusler er trusler som rammer digitale systemer.

Rapporten handler om hvor godt det finansielle systemet tåler uventede hendelser. Advarselen gjelder dermed risikoen for at noe alvorlig inntreffer, ikke en konkret hendelse som allerede har skjedd.

Robust system, men bekymring for eiendom

Til tross for advarselen vurderer Norges Bank det norske finansielle systemet som robust. Banken legger likevel vekt på at eiendomsmarkedet gir grunn til bekymring.

Konkursene har dessuten økt markert. Norges Bank trekker fram begge forholdene som svakheter i et ellers solid bilde.

Den motsykliske kapitalbufferen holdes uendret på 2,5 prosent, ifølge Aftenposten. Bufferen er et krav til hvor mye kapital bankene må ha i tillegg til andre krav. Banken lar den altså stå som den er.

Styringsrenten står i 4,5 prosent

Halvårsrapporten kommer få dager etter at Norges Bank behandlet styringsrenten. På rentemøtet tidligere i november lot banken renten stå uendret på 4,5 prosent. Styringsrenten er renten Norges Bank fastsetter, og den påvirker rentene bankene tilbyr kundene. Les mer om hva høy rente betyr for bankene og for deg.

Banken sa samtidig at den er forberedt på å heve renten igjen hvis inflasjonsutsiktene tilsier det. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa ifølge Nettavisen at prisveksten er for høy.

Norges Bank har satt neste rentebeslutning til 17. desember 2026. Da legger banken også fram Pengepolitisk rapport 4/26 med nye prognoser. Banken sier at den da vil ha mer informasjon om økonomien.

Prisveksten er fortsatt høy

Norges Bank oppga at konsumprisveksten (KPI) var 3,4 prosent i september 2026. KPI-JAE, som er KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer, var 3,0 prosent.

Banken mener at prisveksten på varer og tjenester produsert innenlands fortsatt er høy. Den har ligget over det banken anslo i september.

Den raske veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil trolig holde inflasjonen høy framover, ifølge banken. Høy inflasjon over tid kan gjøre den seigere å få ned. Hva det betyr for økonomien til folk flest, er forklart i en gjennomgang av inflasjon og kjøpekraft.

I september anslo Norges Bank at KPI-JAE vil ligge på rundt 3 prosent i 2026 og falle mot 2 prosent i 2029. Banken skrev da at styringsrenten trolig må holdes oppe en tid.

Nyere tall fra oktober ligger omtrent på linje med bankens prognoser, ifølge NTB. Kjerneinflasjonen var 2,7 prosent i oktober, ifølge Norway Post. Det samsvarte både med Norges Banks prognose og med medianforventningen blant økonomer spurt av Bloomberg.

Sterkere krone og stramt arbeidsmarked

Norges Bank sier at kronen har styrket seg og er sterkere enn banken forutsatte. En sterkere krone demper isolert sett inflasjonen.

Ida Wolden Bache sa til Nettavisen at en sterkere krone gjør importen billigere. Kronekursen påvirker dermed prisveksten.

Arbeidsmarkedet er relativt stramt. Arbeidsledigheten var 2,0 prosent i siste tall, ifølge Norges Bank, og sysselsettingen har økt ytterligere.

Økonomene vurderer renteutsiktene ulikt. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 Sør-Norge mener at renten har nådd toppen i denne omgangen med dagens kronekurs. Han mener samtidig at én renteøkning til må på plass dersom kronen svekkes. Ifølge NTB mener han også at kronestyrkingen kan gi et godt budskap fra Norges Bank i desember.

Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror ikke på flere renteøkninger i år. Han mener likevel det er for tidlig å utelukke det helt. Han vil se at kronestyrkingen varer og at prisveksten demper seg.

Kilder og dato

Saken bygger på kildene under, lest til og med onsdag 11. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden. Teksten er skrevet med KI.