En ordning for husholdninger, ikke for alle

Norgespris er en fast strømpris for husholdninger, og den er ikke åpen for alle som kjøper strøm i Norge. Ifølge Bedriftsabonnement.no er ordningen forbeholdt husholdningers strømforbruk i boliger og fritidsboliger. Næringsvirksomhet, landbruk og frivillige organisasjoner faller utenfor. Det betyr at en virksomhet som bruker strøm til drift ikke kan bestille Norgespris, selv om den kjøper strøm på samme marked som husholdningene.

Avgrensningen får betydning i praksis fordi mange bor og driver i samme bygg. Bedriftsabonnement.no skriver at boligselskaper kan bestille Norgespris for felles forbruk i boligselskapet. Beboere med egne målepunkt bestiller for sine egne enheter. Det er altså målepunktet og bruken av strømmen som avgjør, ikke bare hvem som sitter som kunde.

Der samme måler dekker både bolig og annen virksomhet, blir det vanskeligere. Ifølge Selectra.no omfattes husholdningsdelen ved blandet bruk på samme måler bare når husholdningen står for mer enn halvparten av forbruket. Det innebærer at en måler med overveiende næringsbruk ikke kvalifiserer for ordningen, selv om det også bor folk på stedet.

Forskriften om Norgespris, som ligger på Lovdata, åpner for at gårds- og grendeverk med husholdnings- eller fritidsboligforbruk kan delta. Samme forskrift utelukker husholdninger som allerede får strømstøtte gjennom andre ordninger. Slik trekker regelverket opp en grense som både slipper inn enkelte små fellesløsninger og holder andre utenfor.

Tak, strømstøtte og andre vilkår

Ordningen har også en øvre grense for hvor mye strøm som dekkes. Ifølge Vibb.no gjelder Norgespris for 5 000 kWh per målepunkt per måned for bolig og 1 000 kWh for fritidsbolig. Forbruk over taket betales til spotpris. En husholdning med svært høyt forbruk vil dermed få en blandet regning, der den delen som ligger under taket følger den faste prisen og resten følger markedet.

Fritidsboliger er med i ordningen, men med et lavere tak enn boliger. For lesere som vil sette seg inn i kostnadene ved å eie en slik bolig, finnes det en egen oversikt over lån til fritidsbolig. Den sier ikke noe om Norgespris, men beskriver en annen side av økonomien rundt fritidsboliger.

Norgespris og strømstøtte kan ikke kombineres. Ifølge spørsmål og svar fra Regjeringen.no kan ordningen ikke brukes sammen med strømstøtte på samme målepunkt. Regjeringen skriver også at en fjernvarmekunde ikke kan hoppe tilbake til strømstøtte etter at angrefristen er utløpt. Valget om å melde seg på er dermed ikke fullt ut reversibelt for alle grupper.

Dette er viktig for å forstå hvorfor oppslutningen ikke er hundre prosent. Ordningen er ikke automatisk for dem som har rett til den. Husholdningene må bestille, og de må avveie den faste prisen mot de alternativene de har. For noen er alternativet vanlig spotpris med strømstøtte, og da blir spørsmålet hvilken løsning som gir lavest kostnad over tid. Hvordan spotpris, fastpris og Norgespris skiller seg fra hverandre, er forklart i en egen artikkel om spotpris, fastpris og Norgespris.

Svært ulik oppslutning mellom landsdelene

De største forskjellene mellom regionene viser seg i hvor mange som faktisk bruker ordningen. Ifølge Strompriser.no, med tall oppdatert 8. november 2026, bruker bare 0,39 prosent av mulige husholdninger i Nord-Norge (NO4) Norgespris. I Sørvest-Norge (NO2) er andelen 79,82 prosent, og i Sørøst-Norge (NO1) er den 69,16 prosent.

Gapet er stort. I to av landsdelene bruker et klart flertall av de aktuelle husholdningene ordningen, mens den i Nord-Norge knapt er i bruk. Ifølge Strompriser.no var samlet rundt 64 prosent av husholdningene med rett til ordningen påmeldt. Nettstedet skriver at Nord-Norge skiller seg tydelig ut med svært lav oppslutning.

Det samlede tallet skjuler altså store regionale forskjeller. Et landsgjennomsnitt på rundt 64 prosent sier lite om situasjonen i en landsdel der bare en brøkdel av en prosent har meldt seg på. Samtidig er tallene fra Strompriser.no ikke en offentlig statistikk fra ordningens forvalter, og de bør leses som nettstedets egne beregninger.

Hvorfor valgene faller så ulikt ut, har en enkel økonomisk forklaring. Norgespris er en fast pris, og om den lønner seg avhenger av hvor høy spotprisen er der husholdningen bor. Der spotprisen ligger høyt over den faste prisen, gir ordningen en besparelse. Der spotprisen ligger lavt, kan den faste prisen bli dyrere enn å følge markedet.

Hva ordningen har gitt i kroner

Strompriser.no har også regnet på hva ordningen har betydd i kroner. Ifølge nettstedets beregninger har Norgespris gitt husholdningene i Sørøst-Norge en samlet besparelse på over 6 000 kroner i 2026 sammenlignet med spotpris. Nord-Norge har i samme regnestykke et underskudd på om lag 1 530 kroner.

Forskjellen mellom de to regionene er med andre ord ikke bare et spørsmål om oppslutning, men om det økonomiske utfallet for dem som er med. En husholdning i Sørøst-Norge som har holdt seg til Norgespris hele året, har ifølge disse tallene kommet ut med klart lavere strømkostnader enn med spotpris. En husholdning i Nord-Norge ville i samme periode i gjennomsnitt ha betalt mer med den faste prisen enn med spotpris.

Store norske leksikon beskriver at norske strømpriser i 2026 har vært klart høyere enn ventet. Leksikonet nevner særlig Midt-Norge, der Norgespris sannsynligvis har vært lønnsomt for husholdningene. Når prisene i et område blir høyere enn forutsatt, øker verdien av en fast pris tilsvarende for dem som har den.

Strømsjefen.no har sett nærmere på januar 2026. Ifølge nettstedet var gjennomsnittlig spotpris 83 øre per kWh i Nord-Norge, mot 159 øre per kWh i Østlandet. Forskjellen er dermed 76 øre per kWh i gjennomsnitt for måneden. Med en fast pris på 50 øre i ordningen blir utslagene helt ulike i de to områdene.

Strømsjefen.no skriver at Norgespris var lønnsomt i alle timer i NO1, NO2, NO3 og NO5 i januar. I NO4 var det bare lønnsomt i 527 av 744 timer. Det betyr at selv i en vintermåned med høyere priser enn vanlig var det 217 timer der spotprisen i Nord-Norge lå under den faste prisen. Merk at lønnsomhet her er målt time for time, mens en husholdnings faktiske utfall også avhenger av når på døgnet strømmen brukes.

Oktober 2025 ga ordningen en ujevn start

Den første måneden ordningen var i drift, oktober 2025, viste allerede at utfallet kunne bli ulikt. Ifølge Tibber lå gjennomsnittlig spotpris på 36 øre per kWh i Midt-Norge og 5 øre per kWh i Nord-Norge den måneden. Norgespris var 50 øre per kWh inkludert merverdiavgift. Selskapet konkluderer med at ordningen lå over spotprisen i disse to områdene i oppstartsmåneden.

Det er et viktig poeng for forståelsen av ordningens økonomi. En husholdning i Nord-Norge som valgte Norgespris fra første måned, betalte i gjennomsnitt langt mer enn spotprisen den måneden. Forskjellen mellom 5 øre og 50 øre er stor. Husholdninger i Midt-Norge hadde også en høyere pris enn spotpris i oktober, men gapet var mindre.

Det er likevel ikke slik at oktober 2025 avgjorde resten av perioden. Store norske leksikon peker på at prisene i 2026 har vært høyere enn ventet, og Strømsjefen.no viser at januar 2026 ga et helt annet bilde i de fleste regioner. I Midt-Norge gikk situasjonen fra en dyrere fast pris i oktober til at ordningen sannsynligvis har vært lønnsom for husholdningene i 2026, slik leksikonet beskriver det.

I Nord-Norge ser bildet annerledes ut. Der var spotprisen svært lav i oktober 2025, og også i januar 2026 lå den langt under nivået på Østlandet. Strompriser.no regner med et samlet underskudd for regionen i 2026. For dem som vurderte ordningen i begynnelsen, kan den lave spotprisen i oktober ha vært et tidlig signal om hvordan regnestykket ville falle ut i nord.

Det bør understrekes at kildene ikke gir et fullstendig bilde av hver måned og hver region. De tallene som foreligger, er enkeltmåneder og beregninger fra private nettsteder. De viser mønsteret, men de er ikke et regnskap for hele ordningen.

Forslaget for 2027 og hva andre aktører mener

Prisen i ordningen er ikke fastsatt for all fremtid. Tibber opplyser at Norgespris for 2027 foreslås til 56,25 øre per kWh inkludert merverdiavgift, som tilsvarer 45 øre ekskludert merverdiavgift. Det er opp fra 50 øre i 2026. Forslaget må behandles i Stortinget, og det er derfor ikke endelig.

Ulike aktører har allerede gitt sine vurderinger av hvordan ordningen fungerer for ulike regioner. Dette er deres egne vurderinger, og finans.no gir ingen råd om valg av strømavtale. Ifølge ABC Nyheter mener Forbrukerrådet at nesten alle husholdninger i NO1, NO2, NO3 og NO5 vil komme best ut med Norgespris i 2027, mens Nord-Norge bør bli på vanlig strømstøtte.

Wattn.no har en tilsvarende inndeling. Nettstedet anbefaler Norgespris i Øst-, Sør-, Midt- og Vest-Norge. I Nord-Norge, med forventet spotpris rundt 40 øre per kWh ekskludert merverdiavgift, anbefaler Wattn bare å vurdere ordningen. De to vurderingene peker i samme retning som tallene for 2026, nemlig at nord skiller seg fra resten av landet.

Felles for disse aktørene er at de bygger på forventninger om priser som ennå ikke har inntruffet. Slike anslag er usikre, og de er ikke gjengitt her som noe annet enn aktørenes egne synspunkter. Det som er dokumentert, er forskjellen i utfall for 2026 og i enkeltmåneder.

Hva de regionale forskjellene forklarer

Samlet viser kildene at Norgespris er en ordning med to typer avgrensninger. Den første er hvem som er omfattet. Ordningen gjelder husholdningers forbruk i boliger og fritidsboliger, og den utelater næringsvirksomhet, landbruk og frivillige organisasjoner. Blandet bruk på samme måler gir bare rett til ordningen når husholdningen står for mer enn halvparten av forbruket, ifølge Selectra.no.

Den andre avgrensningen er økonomisk og regional. Selv blant dem som har rett til ordningen, varierer det sterkt om den lønner seg. Oppslutningen på 79,82 prosent i Sørvest-Norge og 69,16 prosent i Sørøst-Norge, mot 0,39 prosent i Nord-Norge, gjenspeiler at husholdningene reagerer på prisene i sitt område. Tallene kommer fra Strompriser.no, og de stemmer med beregningene av besparelse og underskudd.

Fordi ordningen har en fast pris og spotprisen varierer mellom landsdeler, følger det av systemet at utfallet blir ulikt. Det er ikke en feil i oppslutningen, men en konsekvens av at samme pris møter ulike markedsforhold. En fast pris på 50 øre er høy i forhold til en spotpris på 5 øre, og lav i forhold til en spotpris på 159 øre.

Oktober 2025 viste dette tidlig, og 2026 har bekreftet at forskjellene vedvarer i de tallene som foreligger. Hvor stor betydning de får for ordningen videre, avhenger av politiske vedtak og av prisene i markedet. Det første skal Stortinget ta stilling til når forslaget om 2027-prisen behandles.

For dem som vil følge utviklingen, er det nyttig å skille mellom primærkilder og beregninger. Forskrift og spørsmål og svar fra myndighetene beskriver regelverket. Tall om oppslutning, besparelse og timepriser kommer fra private aktører og må leses med det in mente. Samtidig gir de et samlet bilde av hvorfor ordningen ikke treffer alle husholdninger på samme måte.

Den som vil lese mer om hvordan husholdningsøkonomien ellers kan påvirkes av energi og boligvalg, finner en oversikt over grønne boliglån. Den handler ikke om Norgespris, men om finansiering knyttet til bolig.

Kilder og dato

Saken bygger på kildene under, lest til og med onsdag 11. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden. Teksten er skrevet med KI.