DNBs private kunder kjøpte fond for netto 385 millioner kroner i oktober 2026. Det er under normalnivået så langt i år, ifølge DNB Nyheter.

Svakere nytegning var hovedårsaken til at tallet ble lavere. Likviditetsfond fikk samtidig økt interesse, med 145 millioner kroner.

Rentemøtet i november

Fondskjøpene kom etter at Norges Bank satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng i september. Inflasjonen har ligget over målet på 2 prosent over tid. På rentemøtet 4. november lot banken renten stå på 4,5 prosent, med virkning fra 6. november.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa at prisveksten er for høy. Hun sa også at Norges Bank er forberedt på å heve renten igjen dersom inflasjonen ikke kommer tilbake mot målet innen rimelig tid.

Referatet fra rentemøtet viser at markedet priser inn at styringsrenten settes opp innen utgangen av første halvår 2027. Neste rentebeslutning kommer 17. desember, sammen med ny pengepolitisk rapport med anslag for rentebanen.

Økonomene er uenige om veien videre

Handelsbankens sjeføkonom Marius Gonsholt Hov tror ikke på flere rentehevinger i 2026, men mener det er for tidlig å avlyse dem helt.

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge mener rentenivået har nådd toppen i denne omgang, gitt dagens kronekurs. Han mener likevel at én heving til kan bli aktuell hvis uroen avtar og kronen svekkes.

Rentefond og skatt

Norske personkunder kjøpte ifølge Penge rentefond for netto 18 milliarder kroner i første halvår 2026. Det var nesten like mye som de kjøpte aksjefond for.

Fra 1. januar 2026 slipper sparere i norskregistrerte rentefond årlig skatt på avkastningen. Skatten betales først når andelene selges, og satsen er fortsatt 22 prosent.

Hvordan renten påvirker både bankene og privatøkonomien, er forklart i Hva betyr høy rente for bankene og for deg?.

Kilder og dato

Saken bygger på kildene under, lest til og med søndag 15. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden.