Regjeringen varsler konsesjonsordning

Regjeringen tar sikte på å innføre en konsesjonsordning for datasentre i Norge. Det ble varslet mandag 9. november 2026. Ifølge Regjeringen.no skal ordningen gjelde både for eksisterende og framtidige datasentre, og den skal ha overgangsordninger. Regjeringen skriver at den vil komme tilbake med hovedprinsippene til høsten.

Ifølge NTB er planen at konsesjonsordningen skal være klar høsten 2027. NTB melder også at ordningen vil omfatte datasentre som allerede er i drift. Varselet handler dermed ikke bare om hvordan nye prosjekter skal vurderes. Det handler også om hvordan anlegg som allerede er etablert og i bruk, skal behandles når ordningen er på plass. Overgangsordningene som regjeringen omtaler, hører med i dette bildet, men kildematerialet sier ikke noe om hvordan de skal utformes.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) trakk et skille mellom ulike typer datasentre på pressekonferansen mandag. Ifølge NTB, gjengitt av Bergens Tidende, sa han at datasentre som driver kryptovirksomhet ikke skal regnes som samfunnsnyttige. I regjeringens omtale er kryptovirksomhet dermed ikke blant de formålene som anses som nyttige for samfunnet. Hvilke konsekvenser dette får for hvem som kan få konsesjon, går ikke fram av kildene.

Ministeren pekte også på at grepet er uvanlig. Ifølge DN sa Micaelsen at ingen andre land så langt er kjent for å ha innført en tilsvarende ordning, og han kalte tiltaket nybrottsarbeid. Uttalelsen sier noe om hvor nytt regjeringens forslag er.

Regjeringen åpner dessuten for to andre virkemidler. Ifølge Sol, som gjengir NTB, kan staten bli eier i særlig samfunnsviktige datasenterprosjekter. Regjeringen åpner også for at datasenterbransjen skal bidra mer til kostnadene ved nytt nett. Begge deler er beskrevet som muligheter og ikke som ferdige vedtak, og detaljene skal komme senere, i tråd med at hovedprinsippene først skal legges fram til høsten.

Statnett stanser nye reservasjoner

Samme morgen som regjeringen la fram varselet, innførte Statnett en midlertidig stans i nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre. Det melder NTB i en sak som er gjengitt av Bergens Tidende. Stansen gjelder også behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet. I praksis betyr det at nye henvendelser fra datasentre ikke blir fulgt opp på samme måte som før, så lenge stansen varer.

Ifølge ITavisen skal stansen etter planen oppheves senest 1. august 2027. Datoen ligger før høsten 2027, som er tidspunktet som er oppgitt for at konsesjonsordningen skal være klar. ITavisen skriver også at det i dag er omtrent 800 MW datasentre tilknyttet nettet. Det er dette forbruket som er koblet til nå, og det utgjør bare en del av bildet, slik tallene i neste avsnitt viser.

Det er verdt å merke seg at stansen er en midlertidig ordning, og at den er innført av Statnett. Konsesjonsordningen er derimot et tiltak regjeringen har varslet, og den er ikke utformet ennå. De to tiltakene er altså ikke det samme, men de kommer samtidig og dreier seg om det samme temaet: hvordan nettkapasitet og kraft skal fordeles når etterspørselen fra datasentre vokser.

Køen av datasentre og nettets kapasitet

ITavisen har tall som viser hvor stor interessen for nettkapasitet er. Ifølge ITavisen har Statnett registrert rundt 4 200 MW reservert nettkapasitet til datasentre. I tillegg står det 9 100 MW i kø for datasentre. Til sammenligning skriver avisen at Norges høyeste samlede effektforbruk ligger litt over 25 000 MW. Tallene er altså store i forhold til både det som i dag er tilknyttet, omtrent 800 MW, og i forhold til landets samlede effektforbruk på det høyeste.

Slike tall må leses med forsiktighet. De sier noe om hva som er reservert og hva som står i kø, og ikke om hva som faktisk vil bli bygget. Kildene opplyser ikke hvor mange av prosjektene som er realistiske, eller hvor raskt de eventuelt kan realiseres. Det er likevel disse størrelsene som danner bakgrunnen for at myndighetene nå griper inn.

Energiminister Terje Aasland (Ap) har selv pekt på utfordringen. Ifølge ITavisen mener han at det ikke er realistisk å bygge ut nok kraft og nett til alle som ønsker å etablere datasentre i Norge. Uttalelsen forklarer hvorfor regjeringen vil ha en ordning som kan skille mellom prosjekter. Hvis ikke alle kan få tilgang, må det avgjøres etter en eller annen målestokk hvem som skal få det. Regjeringen har pekt på samfunnsnytte som et kriterium, og har samtidig sagt at kryptovirksomhet ikke regnes som samfunnsnyttig.

For lesere som vil forstå bedre hvordan strøm, nett og avgifter henger sammen i en husholdning, har finans.no en egen gjennomgang: Strømregningen forklart: strøm, nettleie og avgifter. Den omhandler ikke datasentre, men beskriver hva som ligger bak de ulike postene på en strømregning.

Reaksjoner fra næringsliv og politikere

Varselet fikk raskt reaksjoner. Ifølge NRK reagerte næringsorganisasjonen Abelia kraftig. Organisasjonen advarte om usikkerhet for investeringer på flere milliarder kroner i måneden. Bakgrunnen er særlig at en konsesjonsordning ligger langt fram i tid, ifølge NRK. Abelias innvending handler dermed om tidsrommet fram til ordningen er på plass, og ikke bare om selve ordningen.

Fra opposisjonen kom det både støtte og kritikk. Ifølge Sol, som gjengir NTB, mener leder i Rødt, Marie Sneve Martinussen, at konsesjonsordningen var på høy tid. Hun frykter samtidig at datasentre fortsatt kan koble seg til nettet og øke kraftforbruket. Bekymringen hennes gjelder altså at ordningen ikke skal få virkning før den er innført, og at nye tilknytninger kan skje i mellomtiden.

Høyres energipolitiske talsperson Aleksander Stokkebø svarte med «velkommen etter». Det skriver Document.no, som viser til at han sa dette til E24. Han pekte på at Høyre har etterspurt tydeligere rammer i over ett år. Kommentaren viser at partiet mener regjeringen har brukt lang tid på å komme hit, selv om retningen i seg selv ikke ser ut til å bli bestridt.

De tre reaksjonene peker i ulike retninger. Næringslivet er bekymret for forutsigbarheten, Rødt er bekymret for at kraftforbruket fortsetter å øke, og Høyre mener rammene burde vært på plass tidligere. Felles for dem er at de alle knytter seg til tidsperspektivet, enten det er ventetiden fram til høsten 2027 eller tiden som allerede har gått.

Strømforbruket de siste årene

Regjeringens varsel kommer etter en periode med sterk vekst i datasentrenes strømbruk. Ifølge Shifter brukte norske datasentre i 2025 rundt 3,2 TWh strøm. Det er fire ganger så mye som tre år tidligere. Tallet kommer fra en rapport fra Menon Economics som regjeringen la fram i oktober, ifølge Shifter.

Et annet anslag kommer fra Elhub. Ifølge Finansavisen anslår Elhub at datasentrenes strømforbruk i 2025 var 3,14 TWh. Det utgjorde 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge, ifølge Finansavisen. Forbruket er nesten firedoblet siden 2022, skriver avisen. De to kildene bruker ulike tall, 3,2 TWh og 3,14 TWh, men de peker i samme retning når det gjelder utviklingen: forbruket har vokst kraftig på få år.

Når datasentrene i 2025 sto for 2,26 prosent av strømforbruket, ifølge Finansavisen, sier det samtidig noe om at andelen fortsatt er begrenset i forhold til hele forbruket. Samtidig er det køen og reservasjonene som gjør at myndighetene ser på framtidig behov. Reservert kapasitet på rundt 4 200 MW og 9 100 MW i kø, ifølge ITavisen, er langt større enn de omtrent 800 MW som i dag er tilknyttet.

Strøm og energibruk er også et tema for vanlige husholdninger. På finans.no finnes det en oversikt over hvilke tiltak boligeiere kan gjøre, og hvilken støtte som finnes: Energitiltak i hjemmet og støtte fra Enova. Saken om datasentre berører ikke slike støtteordninger direkte, men begge handler om hvordan energi brukes.

Konsesjonskraft og hva som ikke er avklart

Konsesjonsordningen er ikke det eneste grepet myndighetene har tatt overfor datasentre i år. Ifølge Regjeringen.no tok Energidepartementet i mai 2026 datasentre ut av definisjonen av alminnelig forsyning i konsesjonskraftordningen. Dette gjelder kommuner som har datasentre innenfor sitt område og har rett til konsesjonskraft.

For kommuner med eksisterende datasenterforbruk fikk endringen en overgangsordning. Ifølge Regjeringen.no skal konsesjonskraften over tid fases over til fylkeskommunen. Endringen i mai og varselet i november viser at myndighetene har tatt flere skritt som alle gjelder datasentre, selv om de gjelder ulike deler av regelverket.

Mye er fortsatt uavklart. Regjeringen har sagt at hovedprinsippene for konsesjonsordningen kommer til høsten. Det er ikke lagt fram hvordan konsesjoner skal tildeles, hva overgangsordningene for eksisterende anlegg skal innebære, eller hvordan statlig eierskap og bransjens bidrag til nettkostnader skal fungere. Det er heller ikke oppgitt hvordan kryptovirksomhet konkret skal avgrenses fra andre datasentre.

Det som er klart, er rammen. Ordningen skal gjelde både eksisterende og framtidige datasentre, den skal etter planen være klar høsten 2027, og Statnetts midlertidige stans skal etter planen oppheves senest 1. august 2027, ifølge ITavisen. I mellomtiden står en stor kø av prosjekter og reservasjoner, og både næringsliv og politikere har gitt uttrykk for at tidsløpet er et sentralt spørsmål.

Saken handler primært om energi og regulering, men den er en påminnelse om at store endringer i strømbruk og nettkapasitet angår mange. For en bred innføring i privatøkonomi har finans.no samlet en artikkel med 11 råd for en bedre familieøkonomi.

Kilder og dato

Saken bygger på kildene under, lest til og med mandag 9. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden. Teksten er skrevet med KI.