Du kan redusere strømbruken i boligen med tiltak som bedre isolasjon, nye vinduer, smart styring, varmepumpe eller solceller. Til flere av tiltakene gir Enova støtte til private boligeiere. Det viktigste å vite er at du må søke og få svar før du setter i gang. Her forklarer vi hva støtten omfatter, hvordan du går frem, og hvordan du kan regne på om et tiltak lønner seg. Støtteordninger, satser og frister endres, og vi oppgir bare det Enova selv har beskrevet. Sjekk alltid enova.no for oppdatert informasjon. finans.no gir generell informasjon og ikke råd om hva du bør gjøre i din bolig.
Hva er Enova?
Enova forvalter støtteordninger for energitiltak i boliger. Regjeringen skrev i en pressemelding fra 7. oktober 2024 at den foreslo å øremerke 887 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 til energieffektivisering i boliger, fordelt med 587 millioner kroner til Enova og 300 millioner kroner til Husbanken. Enova forvalter midlene som gjelder tiltak i husholdninger. Husbanken forvalter midler til kommunalt eide utleieboliger, omsorgsboliger og sykehjem.
Enova opplyser at en utvidet og mer fleksibel støtteordning for private boligeiere ble lansert i slutten av august 2025. I Enovas omtale av første halvår søkte boligeiere om støtte til nesten 29 000 tiltak, og støtte på 350,3 millioner kroner var godkjent. Enova skriver at ordningen nå også omfatter trinnvise oppgraderinger, som å etterisolere enkeltvegger.
Hvilke tiltak kan gi støtte?
Enova lister opp 15 tiltak på sin støttesiden for private boliger:
- akkumulatortank
- balansert ventilasjon
- bio-ovn med vannkappe og biokjel
- energieffektive vinduer og ytterdører
- energirådgivning
- isolasjon av loft eller tak, og av vegger
- luft-til-vann-varmepumpe og vann-til-vann-varmepumpe
- pris- og effektstyrt energilager
- smart varmtvannsbereder og varmepumpebereder
- solcelleanlegg og solfangeranlegg
Enovas oversikt over godkjente søknader viser at de vanligste tiltakene siden lanseringen har vært energieffektive vinduer og dører, smart varmtvannsbereder, smart effektstyring, balansert ventilasjon og isolasjon av vegger og tak. Støtte kan ifølge Enova være opptil 100 000 kroner per bolig. Hvilke tiltak og hvilke beløp som gjelder, kan endres, og hvert tiltak har egne vilkår på enova.no.
Hvor begynner du?
Enova skriver at husholdninger står for omtrent en tredjedel av strømforbruket, og at smarte tiltak kan avlaste strømnettet og redusere utslipp. De skriver også at mange velger energitiltak når de likevel skal pusse opp. Siden energirådgivning står på Enovas liste over tiltak med støtte, kan en rådgiver være et sted å begynne hvis du ikke vet hva som gir mest effekt i din bolig. Trinnvise oppgraderinger, som å isolere én vegg om gangen, er nå mulig, så du trenger ikke gjøre alt på en gang. Planlegg likevel rekkefølgen, slik at ett tiltak ikke må gjøres om når du tar det neste.
Søk før du starter
Det viktigste kravet er at du søker før du begynner. Enova skriver at du skal søke og få godkjent søknaden før tiltaket settes i gang, og at du da får vite støttebeløpet på forhånd, forutsatt at du gjennomfører tiltakene du har planlagt. Starter du før du har fått svar, risikerer du å miste støtten. Etter at tiltaket er gjort, sender du inn dokumentasjon innen fristen for å få støtten utbetalt. Søknaden registreres i Enovas søknadsportal for private.
Enova krever også at arbeidet gjøres av fagfolk med dokumentert kompetanse, og siden anbefaler å se en film om hva du bør tenke på før du begynner. Faktura må ifølge Enova vise alle kostnader, både materialer og utført arbeid, samt leverandørens navn og organisasjonsnummer. For solcelleanlegg må fakturaen i tillegg vise installert effekt, og anlegget må være fast koblet til boligens elanlegg.
Da Enovas side om vilkår ble lest, stod det at ingen søknadsfrister var tilgjengelige for programmet akkurat nå. Det kan endre seg, og du bør sjekke status på enova.no før du planlegger et tiltak. Vilkårsdokumentet for tilskudd til energitiltak i bolig var oppdatert 17. juni 2026.
Eksempel: støtte til solceller
Enova opplyser på siden om solcelleanlegg at tilskuddet er 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, med en øvre grense på 2 500 kroner per kW installert effekt. Siden vi leste den, oppgav den ingen dato for når satsene gjelder fra eller til, så satsene kan være endret.
Eksempel: Anta at du får installert et anlegg på 5 kW, og at godkjente kostnader er 100 000 kroner. Tallene er oppdiktet for å vise regnestykket.
- 25 prosent av 100 000 kroner er 25 000 kroner.
- Øvre grense: 5 kW ganger 2 500 kroner er 12 500 kroner.
- Støtten blir den laveste av de to, altså 12 500 kroner.
I dette eksempelet er det taket som setter grensen, ikke prosenten, og du betaler selv resten av kostnaden, 87 500 kroner. Om anlegget lønner seg, avhenger av hvor mye strøm det produserer, hva du ellers hadde betalt for strøm og hvordan du bruker den. Regn med at produksjonen varierer med sted, vinkel og årstid. En stor del av strømregningen er dessuten nettleie, som solcellene ikke nødvendigvis reduserer like mye, noe vi forklarer i artikkelen om nettleie.
Slik regner du på om et tiltak er verdt det
For de fleste tiltak kan du regne på hvor lang tid det tar å tjene inn kostnaden, ofte kalt tilbakebetalingstid. Fremgangsmåten er enkel:
- Finn kostnaden for tiltaket etter at støtten er trukket fra.
- Anslå hvor mange kilowattimer tiltaket sparer eller produserer i året. Det får du fra tilbudet eller fra en rådgiver. Energirådgivning er et eget tiltak i Enovas oversikt.
- Gang med hva en kilowattime koster deg, både strøm og nettleie. Hva du betaler, avhenger av avtalen din, som vi forklarer i artikkelen om spotpris, fastpris og Norgespris.
- Del kostnaden på årlig besparelse.
Eksempel: Et tiltak koster 40 000 kroner etter støtte og antas å spare 4 000 kilowattimer i året. Anta at du betaler 1,50 kroner per kilowattime i alt. Besparelsen blir 6 000 kroner i året, og tilbakebetalingstiden er 40 000 delt på 6 000, altså om lag sju år. Strømprisen både stiger og faller over tid, og besparelsen er et anslag, så svaret er usikkert. Husk også at et tiltak kan ha andre gevinster, som bedre inneklima, men at det også kan ha vedlikeholdskostnader. Er det snakk om en stor investering, bør du få tilbud fra flere leverandører og ha skriftlig kontrakt, slik Enova anbefaler.
Finansiering og økonomi
Mange tiltak koster mer enn det man har i sparekontoen. Støtten fra Enova dekker vanligvis ikke hele kostnaden, så du må tenke på hvordan du betaler resten. Alternativene er egne penger, en lånefinansiering eller i noen tilfeller en annen støtteordning. Lån har kostnader, som vi forklarer i artikkelen om hva et forbrukslån egentlig koster,. Hvis du bor i borettslag eller sameie, kan Enova også ha egne ordninger for styrer og boligselskap. Sjekk det på enova.no.
Husk at buffer og andre mål også er en del av økonomien din. Du finner hjelp til å vurdere bufferen i artikkelen om sparebuffer.
Sjekkliste
- Har du sjekket på enova.no at tiltaket er blant de som gir støtte, og om det er åpent for søknad?
- Har du søkt og fått godkjent søknaden før du starter?
- Bruker du fagfolk med dokumentert kompetanse?
- Viser fakturaen alle kostnader, leverandørens navn og organisasjonsnummer?
- Har du fått tilbud fra flere leverandører og skriftlig kontrakt?
- Har du regnet ut tilbakebetalingstiden med ditt eget forbruk og dine egne priser?
- Har du sendt inn dokumentasjon innen fristen etter at tiltaket er gjort?
finans.no er ikke en del av Enova og kan ikke love at du får støtte. Enovas vilkår og avgjørelser gjelder.
Kilder
- Enova: Støtte til private boliger (hentet 10. oktober 2026)
- Enova: Vilkår for støtte, tilskudd til energitiltak i bolig (hentet 10. oktober 2026)
- Enova: Solcelleanlegg (hentet 10. oktober 2026)
- Enova: Rekordmange boligeiere søker støtte til energitiltak (hentet 10. oktober 2026)
- Regjeringen: Setter av 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger, 7. oktober 2024 (hentet 10. oktober 2026)
