Rente på rente, også kalt rentes rente, betyr at du får avkastning både på pengene du satte inn og på avkastningen som er lagt til tidligere år. Effekten er liten de første årene, men vokser jo lenger pengene står. Her forklarer vi hvordan det virker, viser regneeksempler og tar med det som drar effekten ned: skatt, kostnader, prisvekst og risiko.

Hva er rente på rente?

SpareBank 1 forklarer rentes rente slik at du får renter både på beløpet du startet med og på rentene som legges til hvert år. Når du sparer i fond, betyr det avkastning på avkastningen. Tenk deg at du setter inn 100 kroner og får 10 kroner i rente det første året. Året etter får du rente av 110 kroner, ikke bare av de opprinnelige 100.

Poenget er at endringen i saldoen blir større for hvert år. Med enkel rente, der renten bare regnes av det opprinnelige beløpet, vokser pengene med like mye hvert år. Med rente på rente vokser de med et stadig større beløp.

Formelen er enkel. Sluttbeløpet er startbeløpet ganget med (1 pluss renten) opphøyd i antall år. Med 4 prosent rente blir det startbeløpet ganget med 1,04, så mange ganger som du har år. Du trenger ikke bruke formelen selv. En vanlig kalkulator, eller regneark, gjør jobben, og mange banker har kalkulatorer på nettsidene sine.

Regneeksempel: tiden gjør forskjellen

Eksempel: Anta at du setter inn 100 000 kroner og lar dem stå, med en fast årlig rente på 4 prosent som legges til saldoen hvert år. Renten er valgt for å vise regnestykket og er ikke dagens rente. Vi ser bort fra skatt og prisvekst for øyeblikket.

  • Etter 10 år: omtrent 148 000 kroner med rente på rente, mot 140 000 med enkel rente.
  • Etter 20 år: omtrent 219 100 kroner, mot 180 000 med enkel rente.
  • Etter 30 år: omtrent 324 300 kroner, mot 220 000 med enkel rente.

Forskjellen etter ti år er beskjeden, 8 000 kroner. Etter 30 år er den over 100 000 kroner. Det er tiden som driver effekten, ikke bare renten. Å sette av penger tidlig, og la dem stå, gir mer enn å vente.

DNB bruker et lignende poeng i en artikkel om rentes rente. Eksemplene der forutsetter en årlig avkastning på 6 prosent, og viser at 2 000 kroner i måneden spart fra man er 20 til 37, og deretter latt stå til 67, gir et betydelig høyere beløp enn samme sparebeløp fra 50 til 67. Det er illustrasjoner med antatt avkastning, ikke prognoser. DNB understreker selv at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.

Dobling og tommelfingerregelen

En tommelfingerregel for å anslå hvor lang tid det tar å doble pengene, er å dele 72 på renten i prosent. Med 4 prosent tar det omtrent 18 år, og med 6 prosent omtrent 12 år. SpareBank 1 viser et eksempel med 6,25 prosent forventet årlig avkastning i aksjefond, der beløpet i gjennomsnitt kan doble seg omtrent hvert tolvte år, før skatt og prisstigning. Regelen er en tilnærming og passer best for renter mellom noen få og noen titalls prosent. Den sier ingenting om risiko.

Sparing hver måned

De fleste sparer ikke ett stort beløp, men litt av gangen. Da virker rente på rente på hvert innskudd fra det tidspunktet det er satt inn. Det betyr at de første innskuddene får lengst tid.

Eksempel: Anta at du sparer 2 000 kroner i måneden, altså 24 000 kroner i året, og at renten er 4 prosent per år. For enkelhets skyld regner vi med at innskuddene kommer ved årets slutt.

  • Etter 10 år har du satt inn 240 000 kroner. Beløpet har vokst til omtrent 288 100 kroner.
  • Etter 20 år har du satt inn 480 000 kroner. Beløpet har vokst til omtrent 714 700 kroner.
  • Etter 30 år har du satt inn 720 000 kroner. Beløpet har vokst til omtrent 1 346 000 kroner.

De første innskuddene får lengst tid til å vokse, og de siste nesten ingen. En fast sparing hver måned gjør også at du slipper å bestemme hver gang. DNB sier i sin artikkel at en fast sparing kan hjelpe deg å holde i gang uten å avbryte sparingen unødvendig.

Hva som drar effekten ned

Skatt

Renter er skattepliktig inntekt. Regjeringen oppgir at skattesatsen på alminnelig inntekt er 22 prosent for personer i 2026, og at renteinntekter inngår i alminnelig inntekt. Satsen er lavere for personer bosatt i innsatssonen for Finnmark og Nord-Troms. Satsen kan endres, så sjekk den som gjelder.

Eksempel: Med 4 prosent rente og 22 prosent skatt er renten etter skatt omtrent 3,12 prosent. Skatten betales hvert år, så den reduserer saldoen som får rente neste år. Da blir 100 000 kroner til omtrent 136 000 kroner etter 10 år, 184 900 kroner etter 20 år og 251 400 kroner etter 30 år. Det er rundt 77 prosent av sluttbeløpet uten skatt etter 30 år, altså en tydelig forskjell. Dette viser at skatten ikke bare tar bort en del av renten, men også av den fremtidige rente på rente-effekten.

Noen spareformer har egne skatteregler. BSU gir for eksempel skattefradrag for innskudd, og du kan lese om den i artikkelen om BSU. På en aksjesparekonto utsettes skatten til du tar ut pengene, noe vi forklarer i artikkelen om aksjesparekonto.

Prisvekst

Prisene stiger over tid, så hva pengene kan kjøpe, blir mindre. Hvis renten etter skatt er lavere enn prisveksten, taper du kjøpekraft selv om saldoen vokser. Forklaringen finner du i artikkelen om inflasjon og kjøpekraft.

Kostnader og risiko

Sparer du i fond, påvirkes avkastningen av kostnader ved kjøp, forvaltning og salg, og av hvordan markedet utvikler seg. DNB skriver at avkastningen kan være negativ på grunn av kapitaltap. På en sparekonto har du innskuddsgarantien, men renten kan endres. Hvordan sparekontoer fungerer, kan du lese om i artikkelen om sparekonto.

Hvor ofte legges renten til?

Hvor ofte renten legges til saldoen, påvirker resultatet litt. SpareBank 1 skriver at renten legges til hvert år. Hos andre kan det skje oftere. Jo oftere renten legges til, desto raskere begynner den å gi rente selv, og den effektive renten blir noe høyere enn den nominelle. Forskjellen er liten, men verdt å sjekke i vilkårene. Som illustrasjon: En nominell rente på 4 prosent som legges til månedlig, gir en effektiv årsrente på omtrent 4,07 prosent. På 100 000 kroner er det rundt 70 kroner mer i året enn om renten ble lagt til bare ved årets slutt. Over mange år og store beløp kan det utgjøre noe, men det er sjelden den viktigste faktoren. Tiden pengene står, og renten du får etter skatt, betyr vanligvis mer. På sammenligningen av sparekontoer kan du se hvordan tilbyderne oppgir rente og vilkår.

Slik bruker du dette i praksis

  • Regn med renten etter skatt, ikke bare den oppgitte renten.
  • Test regnestykket med lavere og høyere rente. Ingen vet hva renten blir.
  • Tenk på hvor lenge pengene kan stå. Penger du kan trenge snart, bør ikke planlegges som langsiktig sparing. Hvor stor bufferen din bør være, tar vi opp i artikkelen om sparebuffer.
  • Sjekk kostnader og gebyrer hvis du sparer i fond.
  • Husk at fast månedlig sparing ofte er enklere å holde ved enn engangsbeløp.

finans.no gir generell informasjon om hvordan rente på rente virker. Vi sier ikke hvordan du bør spare, og regneeksemplene er illustrasjoner og ikke prognoser.

Sjekkliste

  • Vet du hvor ofte renten legges til saldoen?
  • Har du regnet på renten etter skatt?
  • Har du sammenlignet med prisveksten?
  • Har du tenkt på hvor lenge pengene kan stå uten å røres?
  • Har du sjekket kostnader og risiko hvis du sparer i fond?
  • Har du sett at tallene i en kalkulator bygger på forutsetninger som kan endre seg?

Kilder

  1. SpareBank 1: Hva er rentes rente (hentet 10. oktober 2026)
  2. DNB: Rentes-rente trenger god tid, DNB Nyheter (hentet 10. oktober 2026)
  3. Regjeringen: Skattesatser 2026 (hentet 10. oktober 2026)