Spare eller nedbetale lån? Slik tenker du

Mange spør om de bør spare eller betale ned gjeld. Svaret avhenger av renten. Se også høyrentekonto og alternativer. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

• Er lånerenten høyere enn sparerenten, lønner det seg som regel å betale ned.
• Ha en liten buffer før du betaler ekstra på gjeld.
• Dyr gjeld som kredittkort og forbrukslån prioriteres først.
• Boliglån og sparing krever en egen avveining.

Sammenlign rentene

Sparerenten er vanligvis lavere enn lånerenten. Da er nedbetaling av lån en trygg «avkastning». Prioriter lånet med høyest effektiv rente.

Ha en buffer først

Avsett en liten buffer, så du slipper nye lån ved uforutsette utgifter. Se sparebuffer.

Ulike lån

• Forbrukslån og kredittkort: høy rente, nedbetal først.
• Billån: middels rente.
• Studielån: ofte lavere rente.
• Boliglån: ofte lavest. Se annuitetslån og serielån.

Slik regner du på valget

Se på to tall: renten du betaler på lånet, og renten du får på sparepengene, begge etter skatt. Sparerenten beskattes som kapitalinntekt, mens lånerenten kan gi skattefradrag, se rentefradrag på lån. Siden begge påvirkes av skatten, gir forskjellen mellom de to rentene fortsatt et godt bilde, selv om du regner før skatt.

Når lånerenten er klart høyere enn sparerenten, tjener du på å betale ned. Betaler du ned et lån med 18 prosent rente, tjener du i praksis 18 prosent uten risiko, mens en sparekonto gir deg mye mindre. For billige lån med lav rente er forskjellen liten, og andre hensyn kan veie tyngre.

Hva som kan tale for å spare likevel

• Du mangler buffer. Uten en buffer må du ta opp nytt lån når noe uventet skjer, og det kan bli dyrere enn det du sparte.
• Lånet har bindingstid eller gebyr ved førtidig innfrielse. Les vilkårene.
• Du kan få bedre betingelser senere. Ved boliglån kan det lønne seg å betale ned på avdragsbetalingen i stedet for å spare fast.
• Du sparer til noe konkret. Har du et kortsiktig mål, for eksempel egenkapital, kan det være riktig å fortsette å spare.

En enkel rekkefølge

1. Bygg en liten buffer, se syv måter å fylle bufferkontoen på.
2. Betal ned forbrukslån og kredittkortgjeld, se åtte råd for å bli gjeldfri.
3. Vurder ekstra avdrag på lån med middels rente.
4. Sett av til langsiktig sparing, se aksjesparekonto og individuell pensjonssparing.

Dette er en generell tenkemåte og ikke et råd tilpasset din situasjon. Din økonomi, risikovilje og mål avgjør hva som passer.

Hvorfor rentene avgjør valget

Kjernen er enkel: hver krone du bruker til å betale ned et lån, sparer deg for renten på lånet. Det er som å få den renten som en risikofri avkastning. En krone på sparekonto gir deg sparerenten. Er lånerenten høyere enn sparerenten, tjener du mer på å betale ned. Gapet mellom de to rentene er prisen på å la være.

Tabellen er en grov illustrasjon. Faktiske renter varierer og endres, så sjekk dine egne.

Bufferen kommer først

Uten buffer kan en uventet regning tvinge deg til å ta opp dyr gjeld på nytt. Da har du nedbetalt billig, men lånt dyrt igjen. Sett derfor av en liten buffer før du går på ekstra nedbetaling. Størrelsen avhenger av situasjonen din, og mange sikter mot en til tre måneders faste utgifter. Les slik vurderer du størrelsen på sparebufferen.

Boliglån og sparing: en egen avveining

Boliglånet har ofte lavest rente, og det kan være rimelig å spare parallelt, for eksempel til pensjon eller andre mål. Betaler du ekstra avdrag på boliglånet, reduserer du gjelden og rentekostnaden, men pengene er bundet i boligen. Ekstra avdrag kan som regel ikke tas ut igjen uten å låne på nytt. Sjekk om lånet har fleksibilitet. Les annuitetslån og serielån forklart og fastrente eller flytende rente.

Sparing med skattefordeler

Noen former for sparing har skattefordeler, som BSU for unge og individuell pensjonssparing, og enkelte ordninger kan gi bedre avkastning enn et lån koster. Sjekk gjeldende regler og tak, siden de endres. Les BSU: regler og skattefradrag og individuell pensjonssparing. Å utnytte slike ordninger kan i noen tilfeller være fornuftig selv om du har lån, men det avhenger av renten og situasjonen din.

En enkel beslutningsmodell

1. Har du dyr gjeld (kredittkort, forbrukslån)? Betal ned etter at du har en liten buffer.
2. Har du en liten buffer? Fortsett til neste punkt.
3. Har du lån med middels rente? Vurder ekstra avdrag.
4. Har du kun lavrente-lån? Spar gjerne, og velg sparing som passer tidshorisonten.
5. Gå gjennom valget minst en gang i året, siden rentene endres.

Dette er generell informasjon, og det riktige valget for deg avhenger av din økonomi og dine mål.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at forbrukslånet har 18 % rente og sparekontoen 4 %. Du taper 14 prosentpoeng på å spare i stedet for å betale ned. Tallene er oppdiktet.

Sjekkliste

• Jeg kjenner renten på alle lån.
• Jeg har en liten buffer.
• Jeg betaler ned dyreste lån først.

Vanlige spørsmål

Skal jeg bruke buffer til å betale ned gjeld?

Normalt ikke. Behold en liten buffer.

Hva med langsiktig sparing?

Se aksjesparekonto og pensjonssparing.

Hvordan finner jeg renten på lånet mitt?

Se låneavtalen eller årsoppgaven fra långiver. Sammenlign effektiv rente, ikke bare nominell rente, fordi gebyrer er regnet inn i den effektive renten.

Kan jeg betale ned litt og spare litt?

Ja. Mange deler overskuddet, for eksempel mest på dyr gjeld og litt på buffer eller langsiktig sparing.

Bør jeg betale ned studielånet raskere?

Studielån har ofte lavere rente enn andre lån. Se på renten, og vurder om pengene gjør mer nytte andre steder. Sjekk gjeldende rente hos Lånekassen.

Hva om jeg har både sparekonto og dyrt lån?

Beholder du en liten buffer og bruker resten på nedbetaling, sparer du som regel mest. Sjekk først om lånet har gebyr ved ekstra nedbetaling.

Hva er forskjellen på avdrag og rente?

Avdraget er nedbetaling av selve lånet. Renten er prisen du betaler for å låne. Ekstra avdrag reduserer restgjelden og dermed renten du betaler senere.

Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.