En aksjesparekonto, forkortet ASK, er en spesiell konto for sparing i aksjer og aksjefond. Hovedpoenget er skatteutsettelse. Du kan kjøpe og selge innenfor kontoen uten å betale skatt på gevinsten underveis, og skatten kommer først når du tar penger ut av kontoen. Her forklarer vi hvordan kontoen virker ifølge Skatteetaten, hva skjermingsfradraget er, og hva du bør tenke over før du bruker den. Verdien av aksjer og fond kan gå både opp og ned, og skatteregler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke investeringsråd.

Hva kan ligge på kontoen?

Skatteetaten forklarer at personlige skattytere kan ha børsnoterte aksjer og aksjefond på kontoen, så lenge selskapene eller fondene er hjemmehørende i EØS. Et aksjefond må ha en aksjeandel på over 80 prosent ved inngangen til inntektsåret. Pengemarkedsfond kan ikke ligge på kontoen. Kontanter kan stå på kontoen, men de gir ingen rente. Du kan ha så mange aksjesparekontoer du vil, hos samme eller ulike leverandører, ifølge siden, og en konto kan ikke være sameid.

Siden dette er investeringer og ikke innskudd på vanlig bankkonto, gjelder ikke innskuddsgarantien for verdipapirene. Hva garantien dekker, forklarer vi i artikkelen om innskuddsgaranti. Verdien kan svinge, og du kan tape penger.

Slik fungerer skatteutsettelsen

Skatteetaten skriver at gevinster ikke skattlegges, og at tap ikke er fradragsberettiget, så lenge verdiene blir stående på kontoen. Utbytte settes inn på kontoen i stedet for å bli skattlagt ved utbetaling. Det betyr at du kan bytte fond eller selge aksjer og kjøpe nye uten at det utløser skatt der og da. Tap kan bare trekkes fra når kontoen avsluttes.

Skatteutsettelse betyr ikke skattefrihet. Skatten kommer ved uttak, og det du betaler da, avhenger av hvor mye kontoen har vokst. At pengene som ellers ville gått til skatt, blir stående og arbeide videre, kan gi en effekt over tid. Hvordan renter og avkastning virker over tid, forklarer vi i artikkelen om rente på rente.

Slik beskattes uttak

Skatteetaten skriver at du når som helst kan ta ut kostprisen, altså det du har satt inn, uten skatt. Beløp utover kostprisen beskattes, men du får trekke fra et skjermingsfradrag først. Skatteetaten oppgir at skattepliktige uttak i 2025 og 2026 beskattes med en effektiv sats på 37,84 prosent. Satsen kan endres, så sjekk hva som gjelder for uttaksåret.

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget er et fradrag som skal beskytte avkastning som tilsvarer en risikofri rente. Grunnlaget er det du har satt inn, regnet med laveste innskuddsbeholdning i løpet av året, pluss ubenyttet fradrag fra tidligere år. Grunnlaget ganges med skjermingsrenten, og fradraget kan trekkes fra skattepliktige uttak. Skatteetaten forklarer at skjermingsrenten settes for hvert inntektsår, med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente på 3 måneders statskasseveksler fra Norges Bank, pluss 0,5 prosentpoeng, justert ned med den alminnelige skattesatsen. Fordi renten fastsettes årlig, vil fradraget variere. Vi oppgir ikke satsen her.

Flytting og andre regler

  • Flytte mellom leverandører. Overføring mellom aksjesparekontoer kan gjøres skattefritt med skattemessig kontinuitet, også mellom leverandører.
  • Flytte aksjer inn. Hvis du flytter aksjer fra en vanlig verdipapirkonto til en aksjesparekonto, regnes det som et salg, og gevinst eller tap skattlegges.
  • Utlån av aksjer. Utlån av aksjer fra kontoen regnes som uttak.
  • Formue. Kontanter på kontoen får ikke noe formuesrabatt, mens aksjer og fond får samme rabatt som utenfor kontoen.
  • Utflytting. Skatteetaten oppgir at det kan utløses utflyttingsskatt hvis du flytter eller overfører eiendeler til utlandet.
  • Utbytte i aktiva som ikke kan ligge i kontoen. Slike eiendeler må tas ut med en gang og beskattes som uttak.

Leverandøren rapporterer verdiene til Skatteetaten, og uttak skal være forhåndsutfylt i skattemeldingen din. Du bør kontrollere at tallene er riktige. Mer om skattemeldingen står i artikkelen om skattemeldingen.

Arv, gave og skilsmisse

Skatteetaten skriver at overføring til en arvings konto ved arveoppgjør, eller til en ektefelles konto ved skilsmisse, kan skje skattefritt. Ved gave og arv må man ifølge siden normalt overføre hele kontoen. Det betyr at skatten på gevinsten ikke forsvinner, men følger med videre. Skal du gi bort verdipapirer eller planlegger du et oppgjør, bør du sjekke reglene hos Skatteetaten før du gjør noe. Pantsettelse av en aksjesparekonto er ikke forbudt, ifølge samme kilde. Vilkårene hos leverandøren og eventuell långiver avgjør hva som gjelder.

Slik regner du ut det du sitter igjen med

  1. Finn kostprisen, altså summen av det du har satt inn.
  2. Se på kontoverdien den dagen du tar ut.
  3. Trekk kostprisen fra verdien. Det du har igjen, er gevinsten.
  4. Trekk fra skjermingsfradraget for å finne det skattepliktige beløpet. Leverandøren eller skattemeldingen viser hvor stort fradraget er.
  5. Gang det skattepliktige beløpet med skattesatsen som gjelder for uttaksåret.
  6. Trekk skatten fra verdien for å se hva du sitter igjen med.

Rekkefølgen bygger på Skatteetatens beskrivelse. Har du flere uttak, flere innskudd eller flere kontoer, blir beregningen mer sammensatt, og da må du bruke tall fra leverandøren og skattemeldingen.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at du setter inn 100 000 kroner på en aksjesparekonto og aldri tar ut noe før du tar ut alt. Etter flere år er kontoen verdt 140 000 kroner. Alle tall er oppdiktet for å vise hvordan regnestykket kan se ut, og er ikke en prognose eller en skatteberegning. Skjermingsfradraget er satt til 12 000 kroner som en antakelse.

  • Kostpris (innskudd): 100 000 kroner.
  • Verdi ved uttak: 140 000 kroner.
  • Gevinst over kostpris: 40 000 kroner.
  • Skjermingsfradrag (antatt): 12 000 kroner.
  • Skattepliktig beløp: 40 000 minus 12 000 er 28 000 kroner.
  • Skatt med effektiv sats på 37,84 prosent: omtrent 10 600 kroner.

Du sitter igjen med omtrent 129 400 kroner etter skatt. Underveis har du kunnet bytte fond og selge aksjer uten at gevinsten ble skattlagt, og hele beløpet har stått og vokst. Hvis kontoen i stedet var verdt 80 000 kroner da du tok ut alt, ville du hatt et tap på 20 000 kroner. Skatteetaten skriver at tap er fradragsberettiget når kontoen avsluttes. Eksempelet er forenklet, og i praksis kan flere uttak, innskudd gjennom året og endringer i skjermingsrenten gjøre regnestykket mer komplisert. Se til leverandøren og Skatteetaten for beregninger som gjelder deg.

Risiko og kostnader

En aksjesparekonto sparer ikke penger av seg selv. Det er det du kjøper på kontoen, som avgjør risikoen. Aksjer og fond svinger i verdi, og du kan tape deler av eller hele det du har satt inn. Kostnader som kurtasje, forvaltningsgebyr og eventuelle gebyrer for kontoen går av avkastningen, og de varierer mellom leverandører. Les vilkårene og kostnadene før du åpner konto. finans.no sammenligner ikke aksjesparekontoer og anbefaler ingen leverandør.

Husk også at pengene på kontoen ikke er en buffer. Du bør ha tilgjengelige penger til uforutsette utgifter før du investerer, som vi forklarer i artikkelen om sparebuffer. Hvis du sparer til pensjon, finnes andre ordninger med egne regler, som vi omtaler i artikkelen om individuell pensjonssparing. Og skal du spare til bolig, kan du lese om BSU. Sammenligning av vanlige sparekontoer finner du på siden om sparekonto. Vilkårene hos den enkelte leverandør gjelder.

Sjekkliste

  • Vet du at verdien kan gå ned, og at innskuddsgarantien ikke gjelder verdipapirer?
  • Har du en buffer før du investerer?
  • Vet du hva som kan ligge på kontoen, og at pengemarkedsfond ikke kan det?
  • Har du sjekket kostnadene hos leverandøren, som gebyr og kurtasje?
  • Vet du at skatten kommer ved uttak, og at skjermingsfradraget varierer fra år til år?
  • Vet du at flytting av aksjer fra vanlig konto til ASK regnes som salg?
  • Har du kontrollert at uttak er riktig oppgitt i skattemeldingen?

Reglene kan endres, og Skatteetaten avgjør hva som gjelder for din situasjon.

Kilder

  1. Skatteetaten: Aksjesparekonto (ASK) (hentet 10. oktober 2026)
  2. Skatteetaten: Skjermingsrente for aksjer og enkeltpersonforetak (hentet 10. oktober 2026)