Murphys lov sier at alt som kan gå galt, vil gå galt. Du trenger ikke tro på den for å vite at uforutsette utgifter skjer. En buffer er svaret. Detaljerte metoder finner du i syv måter å fylle bufferkontoen på. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

  • En buffer hindrer at uforutsette utgifter blir dyr gjeld.
  • Regn ut faste månedlige utgifter og sett et delmål.
  • Spar automatisk og bruk engangsinntekter.
  • Ha bufferen på en tilgjengelig konto, og fyll den opp igjen etter bruk.

Hvor mye trenger du?

Mange sikter mot et par månedslønner, men det avhenger av situasjonen. Hus, barn og gammel bil øker behovet. Selv noen tusen kroner kan hindre småkrøll. Se sparebuffer.

Syv tips

  1. Spar det du sparer på tilbud.
  2. Overfør cashback.
  3. Spar litt ved hvert kortkjøp via banken.
  4. Rund av i nettbanken.
  5. Refinansier dyr gjeld og flytt besparelsen.
  6. Gjør unødvendige utgifter om til sparing.
  7. Selg ting du ikke bruker.

Hvor skal pengene stå?

På en tilgjengelig sparekonto, se sparekonto.

Hva er en uforutsett utgift?

Det er en utgift du ikke har planlagt, men som du vet kan komme: tannlegeregning, hvitevare som går i stykker, bilreparasjon, jobbtap eller en uventet reise. Du vet ikke hva eller når, men du vet at noe vil skje. Uten buffer ender slike utgifter lett på kredittkortet eller som forbrukslån, og da blir de langt dyrere enn selve regningen.

Slik bygger du en buffer

  1. Start med et lite mål. Et første delmål kan være det en vanlig uforutsett utgift koster, for eksempel en bilreparasjon.
  2. Spar automatisk. Sett opp en fast overføring rett etter lønning. Det du aldri ser, savner du ikke.
  3. Bruk uventede penger. Skatteoppgjør, bonus og gaver kan gå rett til bufferen.
  4. Gi bufferen et eget sted. En egen konto gjør det lettere å la være å bruke den til noe annet.
  5. Fyll opp igjen. Har du brukt bufferen, er første prioritet å bygge den opp igjen.

Les hvordan du vurderer størrelsen på bufferen og syv måter å fylle bufferkontoen på.

Forsikringer som supplement

En buffer erstatter ikke forsikring. Forsikring dekker store skader som ellers ville tømt bufferen. Les forsikringsbegreper, og sjekk at egenandelene dine er lavere enn bufferen din.

Hva hvis du ikke har råd til å spare?

Da kan du begynne med svært små beløp, for eksempel 50 kroner i uken, og øke når det blir rom. Se på abonnementer og faste utgifter, og se om noe kan kuttes. Les budsjett for nybegynnere. Har du gjeld, kan det være riktig å prioritere dyr gjeld først, se spare eller nedbetale lån.

Hva trenger du å være forberedt på?

Uforutsette kostnader er en del av livet. Typiske eksempler er:

  • Reparasjon av bil eller hvitevarer.
  • Tannlege- eller legeregninger.
  • Uforutsette reiser, som ved sykdom eller dødsfall i familien.
  • Lekkasjer eller skader i bolig, som kan utløse egenandel.
  • Tapt eller redusert inntekt ved sykdom eller jobbskifte.

Du kan ikke vite hvilken som kommer, men du kan beregne hvor mye du trenger å ha satt av. Et nyttig utgangspunkt er egenandelene dine og kostnadene ved vanlige reparasjoner.

Slik regner du ut hvor stor bufferen bør være

  1. Summer de faste månedlige utgiftene dine: bolig, strøm, mat, transport, forsikring og lån.
  2. Gang med antall måneder du vil dekke. Mange velger tre til seks måneder som langsiktig mål.
  3. Start med et delmål, for eksempel én måned eller et beløp som dekker en vanlig reparasjon.
  4. Juster etter situasjonen. Selvstendig næringsdrivende, huseiere og familier trenger ofte mer enn enkeltpersoner med fast inntekt.

Les slik vurderer du størrelsen på sparebufferen for flere hensyn.

Konkrete måter å bygge bufferen på

Automatiser sparingen

Sett opp en fast overføring til en egen konto rett etter lønning. Start med et beløp du ikke savner, og øk det når du kan. Automatikk fjerner behovet for viljestyrke.

Bruk engangsinntekter

Skatteoppgjør, bonus og gaver kan helt eller delvis gå til bufferen. Du slipper å kutte i løpende forbruk.

Kutt litt i faste utgifter

Sammenlign forsikring, strøm, mobil og bredbånd en gang i året. En månedlig besparelse på noen hundrelapper blir tusenlapper over tid. Les slik kutter du strømregningen.

Gjør småkjøp om til sparing

Hver gang du lar være å kjøpe noe du hadde tenkt å kjøpe, kan du overføre beløpet til bufferen. Da ser du hvor mye du faktisk sparer.

Hvor bør bufferen stå?

Bufferen skal være tilgjengelig og trygg, ikke ha høyest mulig avkastning. En sparekonto uten bindingstid er vanligvis best. Sammenlign sparekontoer og se på renten og uttaksvilkårene. Penger i aksjer eller fond kan svinge i verdi akkurat når du trenger dem. Les er høyrentekonto det beste sparealternativet.

Bruk bufferen, og bygg den opp igjen

Formålet med bufferen er å bruke den når noe uventet skjer. Det er ingen grunn til dårlig samvittighet når du gjør det. Etterpå gjelder det å fylle den opp igjen så raskt du kan. Avgjør på forhånd hva som er en nødsituasjon: ferie og nye gadgets er ikke det.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at du overfører 100 kroner i uken. Det blir 5 200 kroner i året. Tallene er oppdiktet.

Sjekkliste

  • Jeg har en egen buffer.
  • Jeg sparer automatisk.
  • Jeg vet hva jeg skal bruke den til.

Vanlige spørsmål

Kan jeg bruke bufferen til ferie?

Det er best å holde den til uforutsette utgifter.

Hva om bufferen er brukt?

Fyll den opp igjen så fort du kan.

Skal bufferen stå i bankkonto eller i fond?

Penger du kan trenge raskt og skal kunne regne med, står best på en bankkonto. Verdien i fond kan svinge akkurat når du trenger pengene.

Hvor stor bør bufferen bli?

Det avhenger av økonomi og risiko. Mange velger et mål som tilsvarer noen måneders faste utgifter, men dette er ingen fasit.

Skal jeg bygge buffer før jeg betaler ned gjeld?

Ha en liten buffer først, og betal deretter ned dyr gjeld. Les spare eller nedbetale lån.

Er forsikring en erstatning for buffer?

Nei. Forsikring dekker store skader, men du må fortsatt betale egenandel, og mange hendelser dekkes ikke. Les forsikringsbegreper.

Hva om jeg har veldig stram økonomi?

Start med et lite beløp. Alt du får satt av er bedre enn ingenting, og vanen er viktig.

Les også: arbeidsledighet og privatøkonomi: slik forbereder du deg.

Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.