Strømregningen består av flere deler: selve strømmen, nettleien og avgifter. Du kan påvirke både hvor mye du bruker og hvilken pris du betaler. Her er ti tips som kan gi lavere regning. Hvor mye du sparer, avhenger av boligen, vanene dine og strømprisen. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
Kort fortalt
- Regningen består av nettleie, strømpris og avgifter.
- Senk temperaturen litt, bruk tidsstyring og skift til LED.
- Følg med på forbruket og sammenlign avtaler.
Bruk mindre strøm
1. Senk temperaturen litt
Oppvarming utgjør ofte en stor del av strømforbruket i en bolig. En grad lavere innetemperatur gir et merkbart lavere forbruk. Prøv å senke temperaturen i rom du ikke bruker, og om natten.
2. Bruk varmepumpe der det passer
En varmepumpe kan gi mer varme per kilowattime enn panelovner. Hvor mye det lønner seg, avhenger av boligen, hvor kaldt det blir, og investeringen. Sjekk også om det finnes støtteordninger, se energitiltak i hjemmet og støtte fra Enova.
3. Tett vinduer og dører
Trekk gir varmetap. Tetningslister er rimelige og kan gjøre stor forskjell i eldre boliger. Etterisolering av loft og vegger er dyrere, men kan gi stor effekt over tid.
4. Bruk timere og termostater
Varmekabler, panelovner og varmtvannsbereder kan styres slik at de bruker mindre strøm når du er borte eller sover. Smarte termostater gjør det enklere.
5. Skru av standby
TV, spillkonsoll og ladere trekker strøm selv når de ikke brukes. En stikkontakt med bryter eller en fordelingsboks gjør det enkelt å slå dem helt av.
6. Bytt til LED
LED-pærer bruker langt mindre strøm enn gamle glødepærer og holder lenger.
7. Bruk hvitevarer smart
Fyll opp oppvaskmaskin og vaskemaskin, og velg økoprogram der det passer. Vask på lavere temperatur når det er nok til rene klær.
Betal mindre for strømmen
8. Flytt forbruk til rimeligere tidspunkter
Prisen varierer gjennom døgnet, og enkelte nettselskaper har leiemodeller med ulik pris etter tid på døgnet eller høyeste uttak. Sjekk hvordan din nettleie beregnes, se nettleie.
9. Sammenlign strømavtaler
Forskjellene mellom spotpris, fastpris og andre avtaler kan være store. Les spotpris, fastpris og norgespris forklart og strømmen på regningen forklart. Se også bindingstid og oppsigelse, se bytte leverandør for generelle råd om å bytte.
10. Sjekk energimerket og regnskapet
Energimerket til bolig og hvitevarer forteller noe om hvor mye energi de bruker. Når du skal bytte hvitevare, kan energiklassen lønne seg på sikt. Sjekk også regningene månedlig, for å oppdage uvanlig høyt forbruk tidlig.
Hvordan er strømregningen satt sammen?
Strømregningen består av to deler: nettleie, som betales til nettselskapet, og strømpris, som betales til strømleverandøren. I tillegg kommer avgifter. Nettleien kan ha et fast ledd og et variabelt ledd som avhenger av forbruk. Strømprisen følger spotpris, fastpris eller en annen avtale. Les spotpris, fastpris og Norgespris.
Konkrete tiltak i hjemmet
| Tiltak | Hvorfor det hjelper |
|---|---|
| Senk innetemperaturen litt | Oppvarming står for en stor del av forbruket |
| Bruk tidsstyring på varmtvannsbereder og panelovner | Flytter forbruk til rimeligere timer |
| Skift til LED-lys | Bruker mye mindre strøm enn eldre pærer |
| Tett rundt vinduer og dører | Reduserer varmetap |
| Vask med full maskin og lav temperatur | Mindre varmt vann og strøm per vask |
| Skru av enheter på standby | Fjerner stille forbruk |
Følg med på forbruket
Sjekk forbruket ditt i nettselskapets portal eller strømleverandørens app. Du ser da hvilke timer og dager du bruker mest, og kan flytte forbruk. Smarte målere og apper kan hjelpe, men vær kritisk til abonnementer som koster mer enn de sparer.
Sammenlign avtaler
Sjekk jevnlig om du har en god avtale. Sammenlign påslag, fastbeløp og vilkår, og ikke bare prisen per kilowattime. Les strømmen på regningen forklart. Støtteordninger og regler endres, så sjekk oppdatert informasjon hos myndighetene.
Eksempel: besparelse over et år
| Tiltak | Besparelse per år, omtrent |
|---|---|
| Senke temperaturen med 1 grad | 1 000 kr |
| Bytte til LED | 500 kr |
| Tetting og standby | 700 kr |
Tallene er oppdiktede og avhenger av bolig og strømpris.
Små tiltak summerer seg. Velg to eller tre som er enkle å gjennomføre, og se på effekten på neste strømregning. Husk at forbruket varierer med årstiden, så sammenlign med samme måned året før og ikke med forrige måned.
Vurder også om huset trenger bedre isolasjon eller nye vinduer. Det koster mer i starten, men kan gi lavere strømregning i mange år. Regn på tilbakebetalingstiden og sjekk om det finnes støtteordninger du kan søke på.
Regneeksempel
Eksempel: Tallene er oppdiktet og viser hvordan regnestykket gjøres. Anta at husholdningen bruker 16 000 kWh i året og at totalprisen inkludert nettleie er 1,40 kroner per kWh. Årskostnaden er da 22 400 kroner. Reduserer du forbruket med 10 %, til 14 400 kWh, blir kostnaden 20 160 kroner, altså 2 240 kroner lavere.
Totalprisen din finner du ved å legge sammen strømpris, nettleie og avgifter og dele på antall kWh på siste regning.
Sjekkliste
- Jeg vet hvor mange kWh jeg bruker i året.
- Jeg har sjekket temperatur, termostater og tetting.
- Jeg har sammenlignet strømavtalen med andre.
- Jeg har oversikt over hva nettleien koster.
Vanlige spørsmål
Hva bruker mest strøm i en bolig?
Oppvarming og varmtvann er vanligvis de største postene. Derfor gir tiltak på disse områdene ofte størst effekt.
Lønner det seg å bytte strømavtale?
Det avhenger av forbruk, tidspunkt og avtale. Sammenlign totalkostnaden, ikke bare prisen per kWh.
Lønner det seg å bytte strømavtale?
Det kan det. Sammenlign totalkostnaden over tid, inkludert påslag og månedlig fastbeløp.
Hva er effektavgift?
Noen nettselskaper tar betalt etter hvor mye strøm du bruker samtidig. Hold forbruket jevnt for å unngå topper.
Er varmepumpe verdt investeringen?
Det avhenger av boligen, prisen på strøm og hva du erstatter. Regn gjennom totalkostnad og tilbakebetalingstid, og sjekk eventuelle støtteordninger.
Hva er normalt strømforbruk?
Det varierer sterkt med boligstørrelse og oppvarming. Sammenlign med eget forbruk fra tidligere år.
Priser, ordninger og støtte endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.
