Syv måter å fylle bufferkontoen på

Kjøleskapet går i stykker uka etter at sommerferien er betalt. Bilen må på verksted. Tannlegen sender en regning du ikke hadde regnet med. Uten en buffer ender slike utgifter lett som dyr gjeld. Hvor stor bufferen bør være, avhenger av situasjonen din, og tommelfingerreglene beskriver vi i sparebuffer: slik vurderer du størrelsen. Mange anbefaler å sikte mot et par måneders utgifter, men selv noen tusenlapper gjør en forskjell for små uforutsette utgifter. Her er syv måter å komme i gang på. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

1. Spar pengene du sparer på tilbud

Har du kjøpt noe på salg, overfør forskjellen mellom ordinær pris og tilbudspris til bufferkontoen. Sparte du 1 500 kroner på en høyttaler, går de pengene rett til sparing. Dette fungerer bare hvis du uansett skulle kjøpt varen.

2. Flytt cashback og bonus

Har du et kredittkort eller et fordelsprogram med cashback, kan du overføre beløpet jevnlig til bufferkontoen i stedet for å bruke det opp. Det forutsetter at du betaler hele fakturaen i tide, ellers spiser rentene opp gevinsten. Se poeng og cashback på kredittkort.

3. Bruk bankens sparefunksjoner

Noen banker tilbyr å spare små, faste beløp hver gang du betaler med kort. 20 kroner per kortbetaling kan bli flere hundre kroner i måneden, avhengig av hvor ofte du bruker kortet. Sjekk om banken din har en slik tjeneste, og hva den eventuelt koster. Du kan også sette opp en fast overføring rett etter lønn.

4. Avrund i nettbanken

En enkel regel: runde ned saldoen på brukskontoen til nærmeste hundrelapp og overfør differansen. Står det 12 749 kroner på kontoen, overfører du 49 kroner. Beløpene er små, men vanen blir sittende.

5. Refinansier dyr gjeld, og flytt besparelsen

Har du flere dyre smålån og kreditter, kan et samlet lån med lavere effektiv rente gi lavere rentekostnader. Pengene du sparer i renter, kan du sette på bufferkontoen til målet er nådd, og senere bruke til å betale ned gjeld. Husk at refinansiering koster gebyrer og at lengre nedbetalingstid kan gi høyere totalkostnad. Les refinansiering av usikret gjeld.

6. Gjør unødvendige utgifter til sparing

Gå gjennom abonnementer og faste utgifter. Betaler du 550 kroner i måneden for noe du ikke bruker, tilsvarer det 6 600 kroner i året. Flytt beløpet til sparing hvis du sier opp. Daglige kaffekjøp er et annet vanlig eksempel: regn ut hva du bruker i måneden, og vurder om en kaffemaskin og en termokopp hjemme gir deg et billigere alternativ. Se også slik unngår du impulskjøp.

7. Selg det du ikke bruker

Ting som ligger ubrukt, kan selges på nett, og inntekten kan gå direkte til bufferkontoen. Vær på vakt mot svindel ved salg og betaling, og aksepter ikke betalingslenker du ikke kjenner. Se svindel og phishing. Ved større salg kan det også være skattemessige forhold, så sjekk reglene hos Skatteetaten.

Hvor bør bufferkontoen ligge?

Bufferen skal være lett tilgjengelig og trygg, for eksempel på en sparekonto uten binding. En konto med god rente er et pluss, men tilgjengelighet er viktigere. Pengene er sikret av innskuddsgarantien opp til en grense, se innskuddsgaranti. Sammenlign kontoer på siden for sparekonto.

Eksempel: hvor fort bufferen vokser

Tallene er oppdiktede, men viser hvordan flere små kilder blir mye.

Hvor stor bør bufferen være?

Mange sikter mot noen måneders faste utgifter. Start med et delmål, for eksempel én måned. Les størrelsen på sparebufferen og rust økonomien for uforutsette kostnader.

Eksempel: automatisering

Sett opp en overføring på 200 kroner hver fredag til bufferkontoen. Det blir 10 400 kroner i året. Øker du til 300 kroner når lønna stiger, blir det 15 600 kroner. Tallene er oppdiktede, men viser hvor stor effekt små, faste beløp har.

Fallgruver

• Å bruke bufferen til noe som ikke er en nødsituasjon.
• Å la pengene stå på lønnskontoen der de blir brukt.
• Å spare uten å ha en plan for hva som er en akutt utgift.
• Å la pengene stå på en konto uten rente når bedre alternativer finnes.

Sjekkliste for bufferen

Ha en egen konto, et fast beløp og en definisjon av hva bufferen er til. Les rust økonomien for uforutsette kostnader og er høyrentekonto det beste sparealternativet.

Kombinér flere av metodene, siden de fungerer best sammen. Automatisk overføring gir grunnlaget, mens tilbud, salg og refinansiering gir ekstra påfyll. Skriv ned målet, for eksempel «ett månedsbudsjett i buffer innen et år», og sjekk fremdriften hver måned.

Husk at en buffer også er psykologisk trygghet. Selv en liten buffer gjør at en uventet regning ikke blir en krise, og at du kan ta bedre valg, for eksempel ved jobbskifte eller uventede reparasjoner.

Regneeksempel

Eksempel: Tallene er oppdiktet. Du kombinerer tre av tipsene hver måned: 300 kroner fra et sagt opp abonnement, 200 kroner i avrundinger og 150 kroner i cashback. Det blir 650 kroner i måneden, altså 7 800 kroner på et år, før eventuell rente. Etter to år har du 15 600 kroner til uforutsette utgifter.

Sjekkliste

• Jeg har en egen konto til bufferen.
• Jeg har satt opp minst én automatisk overføring.
• Jeg vet hva målet mitt er og når jeg regner med å nå det.
• Jeg bruker bufferen bare til uforutsette utgifter.

Vanlige spørsmål

Skal jeg spare før jeg betaler ned gjeld?

En liten buffer først, deretter nedbetaling av dyr gjeld, er en vanlig fremgangsmåte. Din situasjon avgjør.

Hva hvis jeg må bruke bufferen?

Det er det den er til for. Fyll den opp igjen så snart du kan.

Skal bufferen stå på samme konto som lønnen?

Nei, en egen konto gjør det lettere å la være å bruke den.

Hva gjør jeg når bufferen er brukt?

Fyll den opp igjen med en fast månedlig sum.

Hvor raskt bør jeg bygge bufferen?

Det avhenger av økonomien. Start med et delmål og øk når du kan.

Les også: høyrentekonto: hva du bør se etter.

finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.