Et impulskjøp er et kjøp som skjer uten at du hadde planlagt det på forhånd. Ett enkelt kjøp betyr ikke så mye, men mange små impulskjøp kan fort bli en betydelig utgift gjennom et år. Undersøkelser og erfaring tyder på at yngre mennesker ofte er mer utsatt, men impulskjøp rammer alle aldre. Her ser vi på hva som ligger bak, og hvordan du kan gjøre det lettere for deg selv å la være. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Hvorfor kjøper vi på impuls?

Impulskjøp handler ofte om følelser mer enn behov. Et kjøp kan gi en rask følelse av glede, spenning eller trøst, og da blir det lett å glemme at pengene kunne gått til noe annet. Butikker og nettsider er også bygget for å gjøre det enkelt å kjøpe: tilbud som «kun i dag», nedtellingsklokker, varer plassert ved kassen og «kjøp nå, betal senere» som utsetter smerten. Vet du hvilke triggere som virker på deg, er du allerede et skritt foran.

Åtte regler som hjelper

1. Vent et døgn

Sett en tommelfingerregel: kjøp over et bestemt beløp, for eksempel 500 kroner, venter minst 24 timer. Hvis du fortsatt vil ha det dagen etter, er det trolig et reelt behov.

2. Skill mellom behov og ønsker

Spør deg selv: Trenger jeg dette, eller har jeg lyst på det? Begge deler er greit, men ønsker bør rommes innenfor et eget beløp i budsjettet. Se budsjett for nybegynnere.

3. Sett en «moro-pott»

Et fast beløp i måneden til ting du har lyst på, gjør at du slipper dårlig samvittighet, og at du vet når pengene er brukt opp.

4. Fjern fristelsene

Meld deg av nyhetsbrev fra nettbutikker, slå av varsler fra handleapper, og slett lagrede kortopplysninger i nettleseren. Jo flere steg mellom deg og kjøpet, desto bedre.

5. Handle med liste

Det gjelder både mat og andre innkjøp. Spis før du går, og hold deg til listen. Se også matbudsjett.

6. Vær nøye med «betal senere»

Delbetaling og faktura kan få et kjøp til å føles billigere enn det er. Hvis du ikke har råd til å betale hele beløpet nå, er det grunn til å tenke seg om. Les hva et forbrukslån egentlig koster, og vær klar over at kreditt koster penger, selv om det ikke alltid ser sånn ut.

7. Gjør sparing automatisk

Sett opp en fast overføring til sparing rett etter lønn. Pengene du ikke ser, bruker du sjeldnere. Se sparebuffer.

8. Kjøp helst varer som varer

Regn ut kostnad per bruk. En jakke til 2 000 kroner du bruker 200 ganger, koster 10 kroner per gang. En billig ting du bruker to ganger, kan komme dårligere ut.

Eksempel: hva impulskjøp koster

Tallene er oppdiktede. Anta at du kjøper småting for 400 kroner i måneden uten å ha planlagt det: kaffe, snacks og apper. Det blir 4 800 kroner i året. Legger du 400 kroner i måneden på en sparekonto med 4 prosent rente, har du omtrent 4 900 kroner etter ett år og mer for hvert år. Poenget er ikke å kutte alt, men å velge bevisst.

Fire spørsmål før du kjøper

  1. Trenger jeg dette, eller vil jeg bare ha det nå?
  2. Hva må jeg la være å kjøpe for å få råd til det?
  3. Vil jeg fortsatt ha det om to dager?
  4. Hvor mange timer må jeg jobbe for å betale det?

Gjør det vanskeligere å kjøpe på impuls

  • Fjern lagrede kortopplysninger i nettbutikker.
  • Meld deg av reklame og nyhetsbrev.
  • Bruk en kjøpsliste og vent 48 timer med større kjøp.
  • Unngå å handle når du er sliten, trist eller sulten.

Les budsjett for nybegynnere.

Eksempel: ventelisten

Lag en liste over ting du vil kjøpe, og skriv opp dato. Etter en uke ser du hva du fortsatt ønsker. Mange av de tingene forsvinner fra listen. Det du kjøper, kjøper du bevisst.

Mange opplever at lysten forsvinner når de venter. Kjøper du fortsatt etter ventetiden, er det som regel et mer gjennomtenkt kjøp. Bruk gjerne ventelisten også på større innkjøp, som elektronikk og klær.

Regneeksempel

Eksempel: Tallene er oppdiktet. Anta at du i snitt gjør tre impulskjøp i uken på 120 kroner hver. Det blir 360 kroner i uken og omtrent 18 700 kroner i året. Hvis du klarer å halvere antallet, sparer du nesten 9 400 kroner. Plasserer du dem på en sparekonto, vokser de i tillegg med rente.

Forsikring og buffer som sikkerhetsnett

Impulskjøp er ikke det eneste som kan velte økonomien. Uforutsette utgifter, som en ødelagt telefon eller en regning fra tannlegen, får en mykere landing hvis du har en buffer. Sjekk også at du har de forsikringene du faktisk trenger, for eksempel innboforsikring.

Sjekkliste

  • Jeg har et fast beløp til «ønsker» i budsjettet.
  • Jeg venter et døgn med større kjøp.
  • Jeg har slått av varsler og nyhetsbrev som frister meg.
  • Jeg har ikke lagret kortopplysninger i nettleseren.

Vanlige spørsmål

Er alle impulskjøp dårlige?

Nei. Et uplanlagt kjøp som du fortsatt er glad for senere, er ikke noe problem. Poenget er å unngå at de blir så mange at økonomien lider.

Hva om jeg opplever at jeg ikke klarer å styre forbruket?

Mangler du kontroll over pengebruk eller har problemer med å betale regninger, kan du lese om hva du kan gjøre når du ikke klarer å betale, og kontakte kommunens gjeldsrådgivning.

Hva er «kjøp nå, betal senere»?

En betalingsmåte som lar deg utsette betalingen. Den kan føre til gjeld og gebyrer hvis du mister oversikten.

Hva med belønninger?

Det er greit å belønne seg selv. Sett av et fast beløp, så slipper du dårlig samvittighet.

Hva med tilbud som utløper snart?

Mange tilbud kommer tilbake. Er det virkelig noe du trenger, kan du ta det, men sjekk prisen over tid.

finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.