Mat kjøper vi hver dag, og utgiften er lett å miste oversikten over. Små kjøp på vei hjem, mat som blir kastet og dyre ferdigretter kan til sammen utgjøre flere tusen kroner i måneden. Her går vi gjennom ti grep som gir lavere matutgifter uten at du må spise dårligere. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
Slik får du kontroll
1. Sett et tall på matbudsjettet
Se på kontoutskriftene fra tre måneder og legg sammen alt som gikk til dagligvarer, kafé og takeaway. Det er ditt faktiske forbruk. Sett så en ramme du vil holde deg til, og følg den opp hver uke. For sammenligning publiserer SIFO (Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet) referansebudsjetter for hva en husholdning typisk bruker på mat og drikke. Bruk dem som en pekepinn, ikke som en fasit.
2. Lag ukemeny og handleliste
Planlegg middagene for uken, sjekk hva du allerede har hjemme, og skriv handlelisten ut fra det. Hold deg til listen. Det er enklere å nekte seg impulskjøp når du har bestemt deg på forhånd.
3. Handle ukeshandel, ikke daglige småturer
Hver tur innom butikken gir muligheter for ekstrakjøp. Mange velger én fast handledag i uken, og supplerer bare med ferskvarer ved behov. Netthandel kan gjøre det enklere å holde seg til listen, men sjekk leveringsavgiften.
4. Ikke handle sulten
Det er godt kjent at vi putter mer i handlekurven når vi er sultne. Spis eller ta med en matbit før du handler.
Spar på selve varene
5. Sammenlign kilopris og literpris
Butikkene er pålagt å vise enhetspris, og den forteller deg mer enn stykkprisen. Større pakninger er ofte billigere per kilo, men bare hvis du faktisk rekker å bruke dem opp. Tørrvarer som ris, pasta og havregryn holder seg lenge og egner seg til å kjøpe i større pakninger.
6. Velg rimelige råvarer
Bønner, linser, egg, havregryn, rotgrønnsaker og sesongens grønnsaker er rimelige og mettende. Kjøttdeigretter kan strekkes med linser eller bønner. Butikkenes egne merker er ofte billigere enn kjente merkevarer og kan likevel holde god kvalitet.
7. Lag mer fra bunnen
Ferdigretter og halvfabrikata koster som regel mer per porsjon enn mat laget fra råvarer. Du får også mer kontroll på hva som havner i maten. Mange tar en ekstra stor porsjon og fryser ned, slik at du har et eget «hurtigmåltid» klart til en travel dag.
8. Kast mindre mat
Matsvinn er penger som havner i søpla. Sjekk kjøleskapet før du handler, bruk det som snart går ut først, og frys ned det du ikke rekker å spise. Datoen «best før» betyr at kvaliteten er best til og med den datoen, og maten kan ofte spises etterpå hvis den ser, lukter og smaker bra. «Siste forbruksdag» skal du derimot ta på alvor.
Fordelsprogram, apper og kort
9. Bruk tilbud og apper med omhu
Tilbud er bare en gevinst hvis det er noe du uansett skulle ha kjøpt. Apper som samler tilbudsaviser kan hjelpe deg å planlegge ukemenyen etter hva som er billig, men la deg ikke friste til å kjøpe mer enn du trenger. Husk at en vare på tilbud du ikke bruker, er dyrere enn en vare til full pris som du bruker opp.
10. Vurder fordelsprogram og kort med bonus
Mange kjeder har medlemsprogram som gir bonus på kjøpene dine, og noen kredittkort gir ekstra bonus eller cashback i bestemte butikker. Slike ordninger endres ofte, og vilkårene varierer, så sjekk alltid hva som gjelder nå. Du kan lese mer om hvordan poeng og cashback på kredittkort fungerer, og sammenligne alternativer på siden for kredittkort. Et kredittkort lønner seg bare hvis du betaler hele fakturaen innen forfall. Ellers kan rentene fort spise opp gevinsten, som kredittkortrente og rentefri periode viser.
Eksempel: matbudsjett for en familie
| Måte | Besparelse per måned, omtrent |
|---|---|
| Ukemeny og handleliste | 600 kr |
| Halvere matsvinn | 450 kr |
| Butikkens egne merker | 300 kr |
| Sum | 1 350 kr |
Tallene er oppdiktede og varierer mellom husholdninger.
Lag en ukemeny med fleksibilitet
La noen dager være åpne til rester og tilbud. Planlegg fem faste middager, og la to dager være «spis opp». Det hindrer at mat blir stående og bli dårlig.
Sjekk kvitteringen
Se på kvitteringen etter handel og sjekk at du er belastet riktig pris. Feil forekommer.
Gjør matbudsjettet til en vane som ikke er avhengig av viljestyrke. Skriv ned ukens middager, handle én gang, og sjekk kvitteringen. Etter en måned vet du hva et vanlig matbudsjett er for din husholdning, og kan justere.
Regneeksempel
Eksempel: Tallene er oppdiktet og viser bare hvordan regnestykket kan se ut for en husholdning.
- Matbudsjett før tiltak: 9 000 kroner i måneden.
- Mindre svinn og færre impulskjøp: spart 600 kroner.
- Bytte noen merkevarer til butikkens eget merke: spart 300 kroner.
- Bonus fra et fordelsprogram: 1 % av 8 100 kroner, altså 81 kroner.
Samlet besparelse: omtrent 981 kroner i måneden, eller rundt 11 700 kroner i året. Husk at dette er et regneeksempel, og at din egen besparelse kan bli både høyere og lavere.
Sjekkliste før du handler
- Jeg har sjekket hva jeg har hjemme.
- Jeg har en handleliste og en plan for ukens middager.
- Jeg har spist, så jeg ikke handler sulten.
- Jeg sammenligner kilopris, ikke bare pris per pakke.
Vanlige spørsmål
Er det billigere å lage maten selv?
Som regel ja, særlig sammenlignet med takeaway og ferdigretter. Kostnaden avhenger likevel av hva du lager og hvor mye du kaster.
Hvor mye bør jeg bruke på mat?
Det varierer med husholdningens størrelse, alder og behov. Bruk gjerne SIFOs referansebudsjett som utgangspunkt og juster etter eget forbruk.
Hvordan måler jeg matbudsjettet?
Summer alle matkvitteringer i en måned. Del på antall personer for å få kostnad per person.
Er økologisk dyrere?
Ofte, men du kan velge økologisk på noen varer og billigere alternativer på andre.
Hva er billigst, nettbutikk eller fysisk butikk?
Det avhenger av frakt og tilbud. Sammenlign totalpris.
Les også: spar inn på riktig mathandling: planlegging, råvarer og tilbud, ti grep som reduserer matbudsjettet.
Alle beløp og vilkår kan endres. finans.no gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
