Å drive en familieøkonomi handler sjelden om ett stort grep. Oftest er det mange små valg som til sammen gjør forskjellen mellom en måned som går i null og en måned med litt å sette av. Her har vi samlet tolv grep som de fleste familier kan prøve, ordnet slik at de første gir mest oversikt. Rådene er generelle og tilpasset ingen enkeltperson, så vurder hva som passer for din husholdning. Artikkelen er ikke personlig rådgivning.

Start med oversikt

1. Lag et budsjett som faktisk speiler hverdagen

Et budsjett er en oversikt over hva som kommer inn og hva som går ut. Hent fram kontoutskriftene fra de siste to til tre månedene, for det er vanskelig å huske alle småkjøpene. Sorter utgiftene i faste (bolig, strøm, forsikring, barnehage), variable (mat, transport, klær) og sparing. Hvordan du kommer i gang, går vi gjennom i budsjett for nybegynnere.

2. Sett opp en fast dag for økonomi

Et kvarter i uken, eller en time i måneden, holder for mange. Da oppdager du uvanlige trekk tidlig og unngår at regninger blir glemt. Er dere to voksne, kan dere ta det sammen, så begge vet hva de faste utgiftene er.

3. Betal regninger i tide

Purregebyr og inkassosalær er rene utgifter uten noe tilbake. Avtalegiro og eFaktura kan gjøre det enklere å holde fristene. Se hvordan automatisk betaling fungerer, og husk å ha dekning på kontoen på trekkdagen.

Kutt i det som gjentar seg

4. Planlegg matinnkjøpene

Mat er for de fleste den største variable utgiften. En enkel ukemeny, en handleliste og én hovedhandel i uken gir færre impulskjøp. Mer om dette finner du i artikkelen om matbudsjett.

5. Bruk fryseren

Lag ekstra porsjoner og frys ned rester, og frys tilbudsvarer som tåler det. Det gir mindre matsvinn og en nødløsning en hektisk kveld som ellers ender i takeaway.

6. Gå gjennom abonnementene

Streaming, aviser, apper, treningssenter og mobilabonnement kan bli mange. Spør om hvert enkelt fortsatt brukes. Det kan også lønne seg å sjekke hva du faktisk betaler for på mobilabonnementet.

7. Se på forsikringene

Mange sparer penger ved å samle forsikringer hos én leverandør, men rabatten varierer mellom selskapene, og du bør sammenligne dekningen og ikke bare prisen. Sjekk også om arbeidsgiver eller en medlemsorganisasjon allerede dekker noe, slik at du ikke betaler for den samme risikoen to ganger. Begrepene forklares i forsikringsbegreper.

8. Kjøp smart, ikke bare billig

Barneutstyr og klær vokses fort ut av, og kan ofte kjøpes brukt eller gå videre til yngre søsken. Planlegg større kjøp etter sesongsalg, og vent noen dager før du bestemmer deg for ting som ikke haster.

Bygg trygghet

9. Ta dyr gjeld først

Gjeld med høy rente, som kredittkort og forbrukslån, koster mer enn de fleste sparekontoer gir i avkastning. Å betale den ned er i praksis en trygg «avkastning» lik renten du slipper å betale. Se hva et forbrukslån egentlig koster, og vurder om refinansiering kan gi lavere kostnad.

10. Bygg en buffer

En buffer for uforutsette utgifter gjør at en ødelagt vaskemaskin ikke blir et lån. Hvor stor den bør være, avhenger av situasjonen din, og vi beskriver tommelfingerreglene i sparebuffer: slik vurderer du størrelsen. Selv et lite beløp hver måned er et godt utgangspunkt.

11. Spar automatisk

Sett opp en fast overføring til sparekonto rett etter lønning, så sparingen skjer før pengene brukes opp. Barnesparing er en egen sak, og bankkonto for barn og BSU kan være aktuelt etter hvert.

12. Snakk om penger

Familier der alle vet hva rammene er, tar bedre valg sammen. Bruk gjerne lommepenger som en måte å lære barna å planlegge på.

Gode vaner for hele familien

  • Avtal en fast dag i måneden for å se på økonomien sammen.
  • Gi barna oppgaver og enkle valg som lærer dem om penger.
  • Sett opp automatisk sparing rett etter lønning.
  • Sammenlign strøm, forsikring, mobil og bredbånd en gang i året.

Les 11 råd for en bedre familieøkonomi.

Regneeksempel

Eksempel: Tallene under er oppdiktet for å vise hvordan små beløp vokser, og gjelder ingen enkeltfamilie.

  • Abonnementer som ikke brukes: 300 kroner i måneden, altså 3 600 kroner i året.
  • Færre impulskjøp på mat: 400 kroner i måneden, altså 4 800 kroner i året.
  • Purregebyr som unngås: 200 kroner i måneden, altså 2 400 kroner i året.

Til sammen blir det 10 800 kroner i året, eller 900 kroner i måneden. Hvis beløpet settes rett på en buffer, vil det på ett år utgjøre en håndfull tusenlapper som ellers ville gått til ingenting.

Sjekkliste

  • Jeg har oversikt over inntekter og utgifter siste måneder.
  • Jeg har en ukemeny og en handleliste.
  • Jeg har gått gjennom abonnement og forsikringer det siste året.
  • Jeg betaler ned dyr gjeld før jeg sparer til langsiktige mål.
  • Jeg har en buffer, eller et fast månedlig beløp på vei dit.

Vanlige spørsmål

Hvor stor del av inntekten bør en familie spare?

Det finnes ikke ett riktig svar. Noen anbefaler å starte med det du klarer, selv om det bare er noen hundrelapper, og øke etter hvert som rommet i budsjettet blir tydeligere.

Bør vi spare eller betale ned lån først?

Er det snakk om dyr usikret gjeld, er nedbetaling ofte det som lønner seg først. En liten buffer er likevel viktig, slik at du ikke må låne på nytt når noe uventet skjer.

Hvor mye bør vi spare hver måned?

Det avhenger av økonomien. Start med et lite fast beløp, og øk det når du kan.

Hva gjør vi hvis én ønsker å spare mer enn den andre?

Sett felles mål og et beløp hver til fri bruk. Snakk om hva pengene skal brukes til.

Alle beløp og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon om økonomi og er ikke en rådgivningstjeneste.