Lommepenger er for mange barn den første anledningen til å bestemme over penger selv. Hvor mye et barn bør få, finnes det ikke noe fasitsvar på, og mange familier gjør det ulikt. Det som ofte betyr mer enn beløpet, er at barnet får øve seg på å velge, spare og oppleve hva valgene fører til. Her ser vi på hvorfor lommepenger kan være nyttig, hvordan du kan snakke om penger i ulike aldre, og hva forskning sier om hvor unge lærer om økonomi.

Hvorfor lommepenger?

Poenget med lommepenger er ikke først og fremst at barnet skal ha penger å bruke. Poenget er at barnet får et lite, trygt rom for å øve seg på det som voksne gjør hele tiden: velge mellom ulike ting, vente på noe og leve med følgene av egne valg. Bruker barnet alt på godteri første dagen, har det ingenting igjen til resten av uken. Det er en lærdom som koster lite når beløpet er lite.

Forskning peker i samme retning. En undersøkelse fra OsloMet og SIFO blant 18 til 20-åringer fra 2024 fant at prøving og feiling var den viktigste kilden til økonomisk kunnskap. Foreldre kom nesten like høyt opp, og de fleste unge snakker om penger hjemme. Skolen spilte en mindre rolle enn disse. Det betyr at det som skjer hjemme, og de små erfaringene barnet gjør seg tidlig, har stor betydning.

Samtidig er det ikke slik at hjemmet alene skal løse oppgaven. Forskerne bak undersøkelsen skriver at økonomiopplæring ikke bør være en oppgave for familien alene, siden foreldre er ulikt rustet til å snakke om penger med barna sine. To av tre unge opplevde at de ikke hadde fått undervisning i privatøkonomi på skolen, selv om temaet har vært en del av læreplanen siden høsten 2020. Er du forelder, trenger du derfor ikke føle at alt hviler på deg, men det du gjør hjemme, teller.

Hva kan lommepenger dekke?

Før du bestemmer noe, er det lurt å bli enig om hva lommepengene skal gjelde. Familier gjør dette på ulike måter. Noen vanlige modeller er:

  • Penger til ting barnet vil ha: godteri, småting, apper eller spill. Foreldrene dekker det som er nødvendig, som mat, klær og skoleutstyr.
  • Penger til mer enn det: etter hvert som barnet blir eldre, kan lommepengene også dekke ting som kinobesøk, bussbillett eller klær utover det som er avtalt.
  • Penger knyttet til oppgaver: noen kobler penger til arbeid hjemme. Andre mener at vanlige oppgaver i hjemmet hører til uten betaling, og gir lommepenger uavhengig av dem.

Hva du velger, er opp til dere. Det viktige er at barnet vet hva som gjelder. Uklare regler gir ofte diskusjoner. Er det avtalt at barnet selv betaler for en bestemt type ting, blir det lettere å si nei uten kamp.

Hvor mye lommepenger som er passende, avhenger av alder, familiens økonomi og hva pengene skal dekke. Vi gir ingen anbefalt sum her, for det finnes ikke noe offisielt tall som passer for alle. Se heller på hva barnet faktisk skal dekke, og tenk på at beløpet bør være stort nok til å kunne spare litt, men lite nok til at feil valg ikke blir veldig dyre.

Snakk om penger i ulike aldre

Barn lærer ulikt etter alder. Dette er ikke en fasit, men noen ideer til hvordan samtalen kan tilpasses:

Barnehage og tidlig skolealder

På dette trinnet handler det om grunnbegreper. Penger kommer fra arbeid, og de brukes på ting. Å få bruke litt penger i kassen i butikken, og se at det ikke er mer igjen etterpå, er en enkel øvelse. En sparegris eller et glass der barnet kan se pengene vokse, gjør sparing konkret.

Mellomtrinnet

Når barnet kan regne, kan dere snakke om å dele opp pengene. Mange familier bruker enkle potter: en til å bruke nå, en til å spare og eventuelt en til å gi bort. Tenk på prisen på ting. Hvor mange uker må barnet spare for å få råd til noe det ønsker seg? En slik samtale lærer både tålmodighet og regning.

Ungdomsskolen

Her blir pengene større og valgene mer krevende. Barnet kan få egen konto og eget bankkort. Forbrukerrådets Finansportal skriver at bankkort for barn under 15 år krever samtykke fra foreldre. Hvordan konto og kort for barn fungerer i praksis, kan du lese om i artikkelen om bankkonto og bankkort for barn. På denne alderen kan dere også snakke om reklame, abonnement og netthandel, siden mange valg skjer digitalt.

Videregående og første jobb

Her kommer lønn, skatt og første vurderinger av lån og kreditt. Hva det innebærer å tjene egne penger, forklarer vi i artikkelen om første jobb, skatt og frikort. Finans Norge skriver også at BSU gir bedre vilkår for den som sparer til bolig, og at det er lurt å ha en reserve for uventede utgifter.

Regneeksempel: å dele opp lommepengene

Eksempel: Anta at et barn får 100 kroner i uken. Beløpet er valgt for å vise regnestykket og er ikke en anbefaling.

  • Familien er enig om at 60 kroner er til å bruke fritt, 30 kroner skal spares og 10 kroner er til å gi bort eller bruke på en gave.
  • Etter en måned på fire uker har barnet spart 120 kroner. På et år, med 52 uker, blir det 1 560 kroner.
  • Barnet ønsker seg noe til 800 kroner. Da tar det om lag 27 uker å spare opp pengene med bare sparedelen, eller 8 uker hvis hele lommepengene spares.

Hensikten er ikke at barnet skal følge en fast fordeling. Hensikten er at det ser sammenhengen mellom hva man sparer, og hvor lenge man må vente. Hvis barnet synes ventetiden er for lang, kan dere snakke om å endre fordelingen, eller om å finne en rimeligere variant. Slike samtaler gir mer enn selve regnestykket.

Renteeffekten kan dere også snakke om etter hvert. Står pengene på en sparekonto, kan de få litt rente, men beløpene er små for barn. Det viktigste er å forstå at penger som ligger, kan vokse, og at tid spiller en rolle. Det kan du lese mer om i artikkelen om rente på rente.

Når pengene blir for store, eller for små

Noen ganger kan barnet få penger fra andre kilder, for eksempel gaver, konfirmasjonspenger eller egen inntekt fra småjobber. OsloMets forskning fra 2025, basert på intervjuer med 81 ungdommer og foreldrene deres, viser at familier ofte forholder seg ulikt til slike penger. Noen ser på dem som noe man skal bruke forsiktig og spare, andre som noe man kan prøve seg med, for eksempel i aksjer, ofte med foreldrenes råd. Forskerne mener dette kan bidra til ulikhet over tid. Studien gir ikke råd til foreldre, så konklusjonene er forskernes egne tolkninger.

Det betyr ikke at det finnes én riktig måte. Men det er verdt å tenke gjennom hva dere ønsker at barnet skal lære av pengene. Skal de tryggest mulig settes av? Skal barnet få være med på å bestemme hva som gjøres? Hvem eier egentlig pengene, og hvem bestemmer? Når barnet er under 18 år, har foreldre eller verge som regel ansvar for økonomien, og hva som gjelder for større beløp, bør du sjekke hos banken.

Samtidig kan penger bli en kilde til press eller bekymring, særlig når familiens økonomi er stram. Da er det ofte best å være ærlig i en form som passer barnets alder, uten å belaste det med bekymringer det ikke kan gjøre noe med. Forskningen fra OsloMet viser at omtrent én av ti unge ikke har noen å snakke med hvis de får økonomiske problemer. Det er et godt argument for å gjøre penger til et tema som det går an å snakke om, tidlig.

Vanlige fallgruver

  • Lommepenger som belønning eller straff: Noen mener at lommepenger som straff eller belønning svekker poenget med å øve på egne valg. Hva som fungerer, avhenger av familien.
  • For mange unntak: Hvis foreldre ofte gir ekstra når pengene er brukt opp, lærer barnet at valgene ikke har følger.
  • Ingen snakk om forskjeller: Barn sammenligner seg med venner. Snakk om at familier har ulik økonomi, og at det er greit.
  • Digitale kjøp uten kontroll: Apper, spill og abonnementer kan trekke penger uten at barnet merker det. Avtal grenser og følg med på kontoutskriften sammen.

OsloMet-undersøkelsen fant dessuten at få unge forstår hvordan inflasjon eller høyere rente påvirker en families økonomi, og at de er svakest på investering. Å bruke hverdagseksempler, for eksempel at prisen på en brus har endret seg, kan være en inngang til slike temaer når barnet er blitt eldre.

Sjekkliste for lommepenger

  • Har dere avtalt hva lommepengene skal dekke, og hva foreldrene fortsatt betaler?
  • Har dere avtalt hvor ofte og hvor mye barnet får?
  • Har barnet et sted å spare, for eksempel en sparegris eller en konto?
  • Har dere snakket om hva som skjer når pengene er brukt opp?
  • Har dere en plan for digitale kjøp, apper og spill?
  • Justerer dere avtalen når barnet blir eldre?
  • Har dere snakket om hvor barnet kan gå hvis noe blir vanskelig?

finans.no gir generell informasjon og ikke råd tilpasset din familie.

Kilder

  1. OsloMet: Unge fra familier med dårlig råd lærer lite om privatøkonomi hjemme (hentet 10. oktober 2026)
  2. OsloMet: Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskiller (hentet 10. oktober 2026)
  3. Finans Norge: Økonomiguide, alt du må vite når du skal stå på egne ben (hentet 10. oktober 2026)
  4. Forbrukerrådet: Finansportalen, banksiden (hentet 10. oktober 2026)