Barn under 18 år kan ha egen bankkonto og bankkort, men de har ikke full rett til å bestemme over pengene sine. Foreldrene er som regel verger og har et ansvar for barnets økonomi. Reglene endrer seg også med alderen, og mange banker bruker 15 år som en viktig grense. Her gjennomgår vi hvordan konto og kort for barn fungerer, og hva dere kan avtale i familien.

Hvem bestemmer over barnets penger?

Barn er umyndige til de fyller 18 år. Det betyr at en verge, vanligvis foreldrene, handler på barnets vegne i økonomiske spørsmål. Vergemål.no skriver at den mindreårige og vergen bestemmer sammen hvordan pengene skal brukes, og at pengene skal stå på en konto i den mindreåriges navn. Vergen kan bruke kontoen til å betale barnets utgifter.

Det finnes også en grense for hvor mye som kan stå på en konto som vergen disponerer. Hvis barnet har mer enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, skal beløpet over den grensen stå på en konto som statsforvalteren disponerer. Grunnbeløpet justeres hvert år, så sjekk gjeldende beløp hos Nav før du regner. Vergen må også søke statsforvalteren dersom det skal brukes mer enn barnet har i inntekt.

For de fleste familier er dette lite aktuelt, siden barn flest har små beløp på kontoen. Men reglene viser at barnets penger er barnets, og at de ikke uten videre kan brukes til familiens felles utgifter.

Konto og alder: det som endrer seg underveis

Bankenes vilkår for konto for mindreårige bygger på vergemålsloven. I vilkårene til en av de store bankene står det at barn fra 15 år kan disponere midler de selv har rett til å råde over, for eksempel egen arbeidsinntekt, uten samtykke fra vergen. Under 15 år kreves samtykke fra vergen, også for betalingskort. Fra 15 år kan barnet selv avtale bruk av betalingskort og nettbank for egne midler.

Midler som bare vergen kan disponere, kan ikke settes inn på en konto som barnet rår over alene. Dette vil for eksempel gjelde penger barnet har fått i arv eller erstatning. Slike midler står på en konto som vergen disponerer. Har barnet to verger, må de normalt handle sammen, med mindre den ene har gitt skriftlig fullmakt.

Vergen kan i noen tilfeller frata barnet rådigheten over egne midler når hensynet til barnet krever det. Er barnet over 15 år, kreves det samtykke fra statsforvalteren. Slike inngrep er forbeholdt spesielle situasjoner og er ikke noe man gjør for å kontrollere lommepengene.

Hva slags kontoer finnes?

De fleste banker tilbyr to hovedtyper konto for barn:

  • Brukskonto for lommepenger, gaver og dagligdagse kjøp. Denne er knyttet til bankkortet.
  • Sparekonto for penger barnet ikke trenger på kort sikt, for eksempel til en større anskaffelse eller til fremtiden.

Mange banker har egne barnekontoer med lavere eller ingen gebyrer, og noen har egne apper tilpasset barn. Hvilke tilbud som finnes, og hva de koster, varierer. Se vilkårene og prislisten hos hver bank. Du kan lese om hvordan renten på sparekonto virker i artikkelen om sparekonto, rente og vilkår, og om vanlige gebyrer i artikkelen om brukskonto og gebyrer.

Bankkort for barn

Et bankkort for barn fungerer som et vanlig debetkort, men med trygge rammer. En stor bank beskriver at barnekortet har en egen kode, beløpsgrenser, og at det bare kan brukes når det er penger på kontoen. Det betyr at barnet ikke kan bruke mer enn det som står på kontoen, og at kortet ikke gir kreditt.

Når er barnet klart? Banken vi har lest, sier at barn kan få sitt første kort fra de er seks år, men at det ikke finnes et fasitsvar, siden barn utvikler seg ulikt. En tommelfingerregel som nevnes, er at barn som er gamle nok til å bære kontanter, trolig også er klare for eget kort. Mange begynner når barnet får lommepenger eller skal handle alene i nærbutikken.

Mange foreldre bruker kortet som en øvelse i å se hva ting koster og hvordan kjøp påvirker saldoen. Sett gjerne et sparemål sammen med barnet, og snakk om forskjellen på ønsker og behov. Mer om dette finner du i artikkelen om lommepenger og barns første penger.

Hva kan foreldre se, og hva kan barnet se?

Dette er ikke bare et praktisk spørsmål, men også et spørsmål om tillit. Vilkårene til banken sier at kontoutskrifter for en konto barnet kan disponere, normalt sendes til barnet selv. Barn over 12 år kan be om innsyn i eget kundeforhold. Vergene kan også be om saldo og bevegelser. For kontoer barnet ikke kan disponere selv, gis informasjonen til vergen.

Mange banker tilbyr apper der foreldre kan følge med på saldo og kjøp. Det kan være et nyttig verktøy for å veilede, men snakk gjerne med barnet om hva dere følger med på, og hvorfor. Åpenhet bidrar til tillit og til at barnet lærer å ta ansvar selv.

Når barnet fyller 18 år

Ved 18 år blir barnet myndig. Vergemål.no skriver at samtykke fra statsforvalteren da ikke lenger er nødvendig i de sakene der det ellers kreves. Bankens vilkår sier at myndig kontohaver normalt tilbys nytt betalingskort. Det er en god anledning til å gå gjennom kontoer, kort og avtaler sammen, og til å snakke om hva som skal skje med sparepengene. Gjennomgå også hvem som har tilgang til hva, slik at det ikke blir uklarheter når ansvaret går over til ungdommen selv.

Mange ungdommer får sin første jobb før de fyller 18. Hva som skjer med skatt og lønn da, kan du lese om i artikkelen om første jobb, skatt og frikort for unge.

Eksempel: sparemål over to år

Eksempel: Anta at et barn setter av 300 kroner i måneden på en sparekonto med 3 prosent nominell rente. Renten er valgt for å vise prinsippet og er ikke dagens rente. Etter 24 måneder har barnet satt inn 7 200 kroner. Med rente blir saldoen omtrent 7 410 kroner, altså omtrent 210 kroner mer. Beløpet kan for eksempel gå til en sykkel, en reise eller en liten buffer.

Eksempelet viser at selve sparingen betyr mest på kort sikt, mens renten blir viktigere over lengre tid. For et barn kan det være mest lærerikt å se saldoen vokse og å nå et mål de selv har satt. Hvordan sparing vokser over tid, forklarer vi nærmere i artikkelen om rente på rente.

Trygg bruk av kortet

Barn bør lære noen enkle regler fra starten. Banken vi har sett på, nevner at barnet skal si fra til foreldrene så fort som mulig hvis kortet blir borte, slik at banken kan varsles, og at PIN-koden skal læres utenat, ikke skrives på en lapp, og aldri deles med andre.

Snakk også om nettsvindel og om at man aldri skal oppgi kortnummer eller koder til noen som tar kontakt uten at man ventet det. Les mer i artikkelen om svindel og phishing og BankID og trygg bruk av nettbank. Vilkårene hos den enkelte bank gjelder, og finans.no er ikke rådgiver.

Sjekkliste for foreldre

  • Er pengene til barnet satt på en konto i barnets eget navn?
  • Vet dere hvem som disponerer kontoen, og om begge foreldrene har tilgang?
  • Har dere lest prislisten, og er det gebyrer for kort og bruk?
  • Er kortet knyttet til en konto uten kreditt, med fornuftige beløpsgrenser?
  • Har dere snakket med barnet om PIN-kode, tap av kort og svindel?
  • Har dere avtalt hva barnet kan bruke pengene til, og hva som er sparing?
  • Vet dere hva som gjelder for innsyn når barnet blir eldre?

Kilder

  1. Vergemål.no: Økonomi for mindreårige (hentet 10. oktober 2026)
  2. SpareBank 1: Avtalevilkår for konto for mindreårige (hentet 10. oktober 2026)
  3. SpareBank 1: Når bør barnet få eget bankkort? (hentet 10. oktober 2026)