BankID er din digitale legitimasjon, og den brukes til nettbank, offentlige tjenester og signering av avtaler. Den som får tak i BankID-en din, kan opptre som deg. Derfor er den viktigste regelen enkel: Del aldri passord, koder eller kodebrikke med noen, uansett hvem som spør. Her går vi gjennom vanlige svindelmetoder, gode vaner og hva du gjør hvis du tror noe har gått galt.

Hva er BankID, og hvorfor er den personlig?

BankID er en elektronisk id som du bruker til å logge inn i nettbanken og for å bekrefte at det er deg som handler. Den gjør at du kan betale regninger, signere avtaler og logge inn hos det offentlige uten å møte opp fysisk. Sikkerheten bygger på at bare du har tilgang til BankID-en din, vanligvis gjennom noe du vet, som et passord, og noe du har, som mobilen eller en kodebrikke.

BankID forklarer at en person med din BankID i praksis kan overta identiteten din. Vedkommende kan ta opp lån, gjøre betalinger, pantsette bolig og få tilgang til helseopplysninger. Det er derfor BankID-avtalen forbyr deg å dele sikkerhetsdetaljene med andre. Å dele bevisst er et brudd på avtalen og kan gjøre at du står i fare for store økonomiske tap.

BankID viser til en undersøkelse bestilt av dem selv der omtrent én av fem nordmenn har logget inn med en annen persons BankID. De fleste gjør det for å hjelpe, for eksempel ved å betale regninger for et familiemedlem. Intensjonen er god, men risikoen er den samme.

Slik prøver svindlere å få tak i BankID

Svindlerne bruker ofte press og frykt. BankID beskriver typiske metoder:

  • Noen ringer og sier de er fra banken eller politiet, og ber deg logge inn eller oppgi passord og koder.
  • Du får en e-post som ser ekte ut, men som leder til en falsk side som ber om innlogging.
  • Du får en sms med en lenke som utgir seg for å komme fra BankID. BankID sender ikke sms-er med lenker.
  • Noen foreslår å flytte pengene dine til en «sikker konto» for å beskytte dem. Det er svindel.
  • Du får en uventet forespørsel om innlogging i appen din som du ikke har startet selv.

Felles for alle er at de skaper hast. Du får aldri en seriøs forespørsel om å oppgi BankID-opplysningene dine på telefon, e-post eller sms. Verken banken, BankID eller politiet ber om det.

Gode vaner som beskytter deg

BankID oppgir flere råd som er enkle å følge i hverdagen:

  • Hold passord, mobil, kodebrikke og pinkode for deg selv. Del dem ikke med familie, venner, politi eller bank.
  • Bruk et unikt BankID-passord. En enkel, positiv setning som er lett å huske, fungerer godt, og mellomrom teller som spesialtegn.
  • Avvis innlogginger du ikke har startet. Hvis en uventet forespørsel dukker opp, svar «Nei, det er ikke meg».
  • Ta det rolig. Hvis noen presser deg, legg på og ring banken selv på et nummer du har funnet på egen hånd.
  • Kontroller avsenderen på e-post. Se etter feilstavinger og sjekk om du har mottatt meldinger fra samme adresse før.
  • Ta kontakt med banken tidlig hvis du er i tvil. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Hold også mobilen og appene oppdatert, og bruk skjermlås. Flere råd om hvordan du kjenner igjen forsøk på svindel, finner du i artikkelen om svindel og phishing.

Hjelp til andre uten å dele BankID

Mange vil hjelpe en forelder eller et familiemedlem med nettbank. BankID råder fra å bruke den andres BankID. Hvis du vil hjelpe, finnes det fullmaktsløsninger hos offentlige og private tjenester. Da bruker du din egen BankID, og handlingen kan spores til deg. Spør banken eller tjenesten om hvilke ordninger de har.

Hvis noen trenger hjelp til å logge inn, kan en nær slektning veilede, men den som eier BankID-en, må skrive passordet selv, uten at andre ser det. Dette gjelder også barn, som bør lære tidlig at koder er private. Du kan lese om barn og bankkort i artikkelen om bankkonto og bankkort for barn.

Eksempel: hva kan det koste hvis noe går galt?

Eksempel: Anta at en svindler får gjennomført betalinger for 45 000 kroner fra kontoen din. Tallet er oppdiktet for å vise prinsippet. Ifølge Finans Norges veiledning til bransjenormen for BankID er hovedregelen at banken har det økonomiske ansvaret for misbruk, og at banken må ha gjort de tiltakene normen krever, som varsling, kontroller og logging. Hvis du har vært uaktsom eller grovt uaktsom, kan banken kreve egenandelene som gjelder for uautoriserte betalinger, i dag 1 200 kroner, og opptil 12 000 kroner ved grov uaktsomhet.

Hvis du derimot har delt sikkerhetsopplysninger bevisst, for eksempel passord og kodebrikke, kan banken fravike de beskyttelsene som ellers gjelder, og forfølge kravet mot deg. Da kan hele tapet i verste fall havne hos deg. Det er en forskjell på 1 200 kroner og 45 000 kroner som viser hvorfor du aldri bør dele BankID. Satsene kan endres, og hver sak vurderes konkret, så kontakt banken din hvis du har blitt utsatt.

Hva banken skal gjøre for å varsle deg

Finans Norges veiledning beskriver tiltak bankene skal ha på plass. Når banken mottar en søknad om forbrukslån eller kredittkort, skal den varsle deg med en melding til telefonnummeret du har registrert. Meldingen skal forklare hvordan du kontakter banken og skal ikke inneholde en lenke. Banken skal også varsle deg om mistenkelig aktivitet, og endringer i telefonnummer eller e-postadresse skal varsles både til de gamle og de nye kontaktopplysningene.

Det betyr at du bør legge merke til slike meldinger. Får du beskjed om en lånesøknad du ikke har sendt, eller om at kontaktopplysningene dine er endret uten at du har gjort det, er det et varselsignal som du bør reagere på med en gang. Ring banken på et nummer du selv har funnet, ikke på nummeret i meldingen.

Hva gjør du hvis du tror noe er galt?

Tid er avgjørende. BankID oppgir at du skal kontakte banken umiddelbart hvis du har klikket på en mistenkelig lenke eller delt passordet ditt, slik at BankID kan sperres og svindelen stoppes. Bransjenormen sier at du bør melde fra om kompromittert BankID, anmelde forholdet til politiet og gi banken de opplysningene den ber om.

Gjør dette:

  1. Ring banken straks, og be om at BankID og kort sperres.
  2. Endre passord og kontroller kontoer og kort for transaksjoner du ikke gjenkjenner.
  3. Anmeld forholdet til politiet og ta vare på meldinger, e-poster og samtalelogger.
  4. Be banken om skriftlig svar på hva den har gjort, og klag hvis du er uenig.

Er du uenig i bankens vurdering, kan du klage til banken og deretter til Finansklagenemnda. Finanstilsynet beskriver denne klagevegen. Har noen brukt identiteten din til å ta opp lån, kan du lese mer i artikkelen om ID-tyveri og kredittsperre.

Sjekkliste for trygg bruk av BankID og nettbank

  • Deler du aldri passord, kodebrikke eller pinkode med andre?
  • Har du et unikt BankID-passord som ikke brukes andre steder?
  • Avviser du innloggingsforespørsler du ikke har startet selv?
  • Legger du på hvis noen ringer og ber om koder, og ringer banken selv?
  • Åpner du aldri lenker i sms-er som utgir seg for å være fra BankID?
  • Vet du hvordan du sperrer BankID og kort, og har du bankens nummer lett tilgjengelig?
  • Bruker du fullmakt i stedet for å låne ut BankID når du hjelper andre?

finans.no gir generell informasjon og er ikke rådgiver. Vilkårene hos banken din gjelder.

Kilder

  1. BankID: Råd om sikkerhet (hentet 10. oktober 2026)
  2. BankID: Rådene som beskytter deg mot BankID-svindel (hentet 10. oktober 2026)
  3. BankID: Ikke del BankID (hentet 10. oktober 2026)
  4. Finans Norge: Veiledning til bransjenorm for BankID (hentet 10. oktober 2026)
  5. Finanstilsynet: Bank og finans, forbrukerinformasjon (hentet 10. oktober 2026)