Hvis noen bruker identiteten din, kan de ta opp lån eller handle i ditt navn. Forebygging og rask reaksjon er viktig. Mer finner du i ID-tyveri og kredittsperre. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

  • Gi aldri fra deg BankID-koder eller engangskoder på telefon eller i melding.
  • Bruk unike passord og totrinnsbekreftelse, særlig på e-post.
  • Vurder kredittsperre hvis du frykter misbruk.
  • Meld fra til banken og politiet med en gang hvis noe skjer.

Forebygg

  • Del ikke personnummer, BankID-koder eller passord.
  • Bruk unike passord og totrinnsbekreftelse.
  • Kast ikke post med personopplysninger uten å makulere.
  • Vær skeptisk til uventede henvendelser. Se svindel og phishing.

Følg med

Sjekk kontoutskrifter, og vurder kredittsperre.

Hvis det skjer

Kontakt banken, politiet og eventuelle berørte. Be om sperre og dokumenter alt.

Slik fungerer ID-svindel

Svindlere trenger ofte ikke mer enn navn, fødselsdato og noen få opplysninger for å lure seg til lån, abonnementer eller kjøp i andres navn. De får tak i opplysningene gjennom phishing, datalekkasjer, tapt post eller ved at offeret selv gir dem fra seg på telefon. Den mest alvorlige varianten er når de får tak i BankID, fordi den fungerer som signatur. Les BankID og trygg bruk av nettbank.

Slik beskytter du deg i hverdagen

  • Aldri gi fra deg BankID-koder. Banken, politiet og Skatteetaten ber deg ikke oppgi koder på telefon eller i melding.
  • Legg på samtalen om du er i tvil. Ring tilbake på et nummer du selv finner, ikke et nummer innringeren oppgir.
  • Bruk passordbehandler. Unike passord gjør at en lekkasje hos én tjeneste ikke gir tilgang til andre.
  • Hold telefon og apper oppdatert. Oppdateringer lukker kjente sikkerhetshull.
  • Vær forsiktig med delte bilder av dokumenter. Bilder av førerkort, pass og bankkort kan misbrukes hvis de havner på feil sted.

Tegn på at noe er galt

Du får brev eller faktura for noe du ikke har bestilt. Du får varsel om en kredittsjekk du ikke har bedt om. Du får avslag på lån uten kjent grunn. Banken ringer om transaksjoner du ikke gjenkjenner. Ta slike signaler på alvor, og sjekk hva som er registrert på deg. Se betalingsanmerkning og gjeldsregisteret, som viser usikret gjeld registrert på deg.

Hva du gjør første døgn

  1. Kontakt banken og be om å sperre kort og tilganger som kan være misbrukt.
  2. Bytt passord på e-post og tjenester du bruker, og slå på totrinnsbekreftelse.
  3. Anmeld forholdet til politiet. Anmeldelsen trengs ofte for å få saken ryddet hos kreditorene.
  4. Skriv ned hva som har skjedd, med tidspunkter, og ta vare på brev og meldinger.
  5. Kontakt de som har sendt krav i ditt navn, og forklar at du er utsatt for identitetstyveri.

Hva er identitetstyveri og ID-svindel?

Identitetstyveri betyr at noen bruker opplysninger om deg uten din vilje. Det kan være at noen tar opp lån i ditt navn, bestiller varer på kreditt, åpner kontoer eller bruker BankID-en din. Svindleren trenger ikke fysisk å ha dokumentene dine. Noen få opplysninger, kombinert med et overbevisende forsøk på å lure deg eller en tjeneste, kan være nok. Konsekvensene kan være krav fra kreditorer, betalingsanmerkninger og mye arbeid for å rydde opp.

De vanligste metodene

  • Phishing. Falske e-poster, SMS-er og nettsider som ligner banken, Posten, Skatteetaten eller andre. Målet er å få deg til å oppgi koder og opplysninger.
  • Telefonsvindel. Noen ringer og utgir seg for å være banken, politiet eller en tekniker. De ber om koder eller at du installerer programmer.
  • Datalekkasjer. Opplysninger fra en tjeneste du har brukt, havner på avveie og brukes mot deg andre steder.
  • Post og dokumenter. Brev, kvitteringer og papirer med personopplysninger som kastes uten å makuleres.
  • Sosiale medier. Fødselsdato, adresse og familieforhold som deles åpent, kan brukes til å svare på sikkerhetsspørsmål.

Slik beskytter du kontoene dine

  1. Bruk unike passord på alle viktige tjenester, og lagre dem i en passordbehandler.
  2. Slå på totrinnsbekreftelse på e-post, nettbank og sosiale medier. Apper eller sikkerhetsnøkler er tryggere enn SMS.
  3. Sikre e-postkontoen din. Tar noen over e-posten, kan de tilbakestille passord på mye annet. Les slik lager du en e-postadresse og velg en god e-postadresse.
  4. Oppdater telefon og apper når oppdateringer kommer.
  5. Vær nøye med BankID. Les BankID og trygg bruk av nettbank.
  6. Makuler dokumenter med personopplysninger.

Kredittsperre og kredittvarsler

En kredittsperre gjør at kredittgivere normalt ikke får kredittvurdert deg, og dermed ikke kan gi lån i ditt navn uten at du opphever sperren. Den kan beskytte mot misbruk, men gjør det også vanskeligere for deg selv å ta opp lån. Kredittopplysningsbyråene tilbyr sperre og varsler om forespørsler. Les ID-tyveri og kredittsperre for fordeler, ulemper og hvordan du går frem.

Hva hvis noen har tatt opp lån i ditt navn?

  1. Meld fra til banken eller långiveren skriftlig og forklar at du ikke har tatt opp lånet. Be om dokumentasjon.
  2. Anmeld forholdet til politiet. Anmeldelsen støtter saken din overfor kreditorer.
  3. Be kredittopplysningsbyråene om å rette feil og slette registreringer som skyldes svindelen.
  4. Bestrid krav og inkassovarsler skriftlig innen fristen. Les betalingsanmerkning.
  5. Ta vare på all korrespondanse, og skriv logg over hva som har skjedd og når.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at noen tar opp et lån på 30 000 kroner i ditt navn. Rask reaksjon og dokumentasjon øker sjansen for å få det ugyldiggjort. Tallene er oppdiktet.

Sjekkliste

  • Jeg bruker totrinnsbekreftelse.
  • Jeg deler ikke koder.
  • Jeg vet hvordan jeg sperrer.

Vanlige spørsmål

Er kredittsperre lurt?

Det kan beskytte mot nye lån i ditt navn, men gjør det også vanskeligere for deg selv å ta opp kreditt.

Hvem kontakter jeg?

Banken og politiet.

Hvordan vet jeg om noen har tatt opp lån i mitt navn?

Se gjennom gjeldsregisteret og kredittopplysningene dine med jevne mellomrom. Du har rett til innsyn i hva som er registrert.

Hva om jeg har gitt fra meg opplysninger?

Ta kontakt med banken med en gang. Jo raskere du melder fra, desto lettere er det å begrense skaden.

Hvordan vet jeg om BankID-en min er misbrukt?

Se gjennom aktivitet i nettbanken og kontoutskrifter. Mistenker du misbruk, ring banken umiddelbart og sperr BankID.

Er det trygt å dele fødselsdato på sosiale medier?

Fødselsdato alene er sjelden nok, men kombinert med adresse og andre opplysninger kan den brukes mot deg. Vurder hva du deler åpent.

Kan jeg få erstatning hvis jeg blir utsatt?

Det avhenger av saken. Banker har ansvar i noen tilfeller, men ikke alle. Ta kontakt med banken og eventuelt Finansklagenemnda for råd.

Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.