Når du får din første jobb, må du ha enten frikort eller skattekort, slik at arbeidsgiveren vet hvor mye skatt som skal trekkes fra lønnen din. Frikort betyr at det ikke trekkes skatt så lenge du holder deg under en fastsatt grense. Tjener du mer, trenger du skattekort. Her forklarer vi hvordan det fungerer, hva som skjer hvis du går over grensen, og hvordan du kan ha kontroll fra første lønning. Opplysningene gjelder 2026, og satser og grenser kan endres.

Frikort eller skattekort?

Skatteetaten og Ung.no forklarer at du fra og med året du fyller 13, trenger enten frikort eller skattekort hvis du har egen inntekt. Hvilket du bruker, avhenger av hvor mye du forventer å tjene i løpet av året.

  • Frikort gjelder hvis du forventer å tjene 100 000 kroner eller mindre i 2026. Da trekkes det ikke skatt fra lønnen.
  • Skattekort trenger du hvis du forventer å tjene mer. Arbeidsgiveren bruker det til å trekke riktig skatt.

Frikortet kommer automatisk. Skatteetaten skriver at du får et frikort i året du fyller 13, hvis du tjente under 100 000 kroner året før. Du finner det under Min side på skatteetaten.no, og arbeidsgiveren henter det digitalt. Du trenger derfor normalt ikke å gjøre noe annet enn å gi arbeidsgiveren fødselsnummeret ditt og kontonummeret ditt.

Grensen på 100 000 kroner gjelder i 2026. Den kan endres fra år til år, så sjekk hva som gjelder for inntektsåret når du begynner. Du finner satser og grenser hos Skatteetaten.

Hva skjer hvis du tjener mer enn grensen?

Skatteetaten skriver at hvis du tjener mer enn frikortgrensen og ikke har bestilt skattekort, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av inntekten over grensen. Det er mye, og det er ikke sikkert at det blir endelig skatt. Hvis du har betalt for mye, får du pengene tilbake når skatteoppgjøret er ferdig året etter. Ung.no nevner det samme.

Du kan unngå dette ved å bestille skattekort. Da logger du inn på skatteetaten.no og oppgir hvor mye du forventer å tjene i året, inkludert det du allerede har tjent. Det oppdaterte skattekortet sendes automatisk til arbeidsgiveren. Det er du som er ansvarlig for at anslaget er så riktig som mulig. Endrer inntekten seg, bør du sjekke kortet igjen.

Husk at feriepenger også teller med. Skatteetaten forklarer at feriepenger du tjente året før og får utbetalt i år, og feriepenger som utbetales når du slutter i en jobb, regnes med i forventet inntekt. Hva feriepenger er, og hvordan de kommer inn på lønnsslippen, forklarer vi i artikkelen om lønnsslippen, skattetrekk og feriepenger.

Flere arbeidsgivere

Har du flere jobber, for eksempel sommerjobb og helgejobb, må du selv fordele frikortbeløpet mellom dem. Skatteetaten skriver at du gjør det ved å oppgi forventet inntekt fra hver arbeidsgiver. Gjør du ikke det, kan bare én arbeidsgiver bruke frikortet, og de andre må trekke 50 prosent. Ung.no sier at summen av beløpene ikke kan overstige 100 000 kroner. Arbeidsgiverne må først hente frikortet digitalt før du kan fordele det.

Slik bestiller du skattekort

  1. Regn ut omtrent hva du kommer til å tjene i løpet av året fra alle jobber. Husk å ta med feriepenger fra året før.
  2. Logg inn på skatteetaten.no.
  3. Oppgi forventet inntekt for året, også det du allerede har fått utbetalt.
  4. Bekreft. Skatteetaten sender det oppdaterte kortet automatisk til arbeidsgiveren din.
  5. Kontroller på lønnsslippen at trekket stemmer, og oppdater anslaget hvis inntekten endrer seg.

Ung.no skriver at skattekortet fra i fjor fornyes automatisk. Det kan bety at kortet bygger på et gammelt anslag, så det er verdt å sjekke at det passer for i år.

Skattemelding og skatteoppgjør

Året etter får du en skattemelding, også som ung. Der kontrollerer du at opplysningene om inntekt, renter og andre forhold stemmer, og skatteoppgjøret viser om du har betalt for mye eller for lite. Har du fått for mye trukket, får du pengene tilbake. Du finner skattemeldingen din hos Skatteetaten. Hvis du er usikker på noe, kan du be en voksen om hjelp eller kontakte Skatteetaten. Mer om skattemeldingen står i artikkelen om skattemeldingen.

Små jobber du ikke trenger å melde

For svært små jobber gjelder egne regler. Ung.no oppgir at du ikke trenger å melde inntekter på opptil 2 000 kroner i året fra én arbeidsgiver. For arbeid for en privatperson hjemme, i hagen eller med bil kan du ifølge Ung.no tjene opptil 6 000 kroner i året fra hver person uten å melde det. For idrettslag og frivillige organisasjoner er grensen 10 000 kroner i året. Dette er forenklede beskrivelser, og de kan endres. Les hos Skatteetaten hva som gjelder for din inntekt.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at du er 16 år og har en sommerjobb. Alle tall er oppdiktet for å vise hvordan det fungerer og er ikke fasit for skatt.

  • Du forventer å tjene 60 000 kroner i sommer og ingenting mer i år. Du holder deg under frikortgrensen på 100 000 kroner, og det trekkes ingen skatt. Du får hele bruttolønnen utbetalt, bortsett fra eventuelle andre trekk.
  • Så får du et ekstra vikariat i høst, og totalinntekten for året blir 130 000 kroner. Har du ikke bestilt skattekort, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent av inntekten over 100 000 kroner, altså av 30 000 kroner. Det er 15 000 kroner i skattetrekk.
  • Hvis den endelige skatten viser seg å være lavere enn 15 000 kroner, får du differansen tilbake etter at skatteoppgjøret er klart. Skatteetaten skriver at overskytende betalt skatt for 2026 ikke refunderes før oppgjøret for 2027 er ferdig.
  • Hadde du i stedet bestilt skattekort med riktig forventet inntekt, ville trekket vært tilpasset fra starten av.

Eksempelet viser hvorfor det lønner seg å følge med på totalinntekten gjennom året. Det er særlig viktig hvis du får inntekter fra flere kilder. Hvordan lønnsslippen er bygd opp, og hva brutto og netto betyr, står i artikkelen om lønnsslippen.

Når du får første lønn

Se alltid gjennom lønnsslippen. Sjekk at navn, fødselsnummer og kontonummer er riktig, at timer og timelønn stemmer, og at skattetrekket er det du forventer. Har du frikort, skal det ikke være skattetrekk. Har du skattekort, står trekkprosenten på lønnsslippen.

Hvor du setter pengene, er opp til deg. Mange begynner med en egen konto og et lite budsjett. Hva en bankkonto og et bankkort for unge innebærer, forklarer vi i artikkelen om bankkonto og bankkort for barn. Har du lyst til å sette av penger, kan du lese om BSU. Hvordan du snakker om penger hjemme, og hva lommepenger kan lære deg, står i artikkelen om lommepenger. Begynner du å tenke på lån og kreditt, finnes en egen artikkel om første lån og kredittvurdering for unge.

Under 18 år gjelder også regler for hvor mye og når du kan jobbe. Finans Norges økonomiguide for unge nevner for eksempel at 15 til 17-åringer ikke kan ha overtid eller arbeid mellom klokken 23 og 06, og at arbeidsdagen er begrenset til åtte timer. Sjekk reglene hos Arbeidstilsynet før du avtaler arbeidstid.

Les også: Å ikke sjekke skattemeldingen kan koste deg tusenlapper, billig studentliv: gratis og rimelige opplevelser i studentbyene.

finans.no gir generell informasjon om skatt for unge. Vi gir ikke skatteråd i enkeltsaker, og det er Skatteetaten som avgjør hva som gjelder for deg.

Sjekkliste

  • Har du sett at du har frikort eller skattekort i Min side hos Skatteetaten?
  • Vet du omtrent hvor mye du kommer til å tjene i år, og om du holder deg under frikortgrensen?
  • Hvis du har flere jobber, har du fordelt frikortet mellom dem?
  • Har du bestilt skattekort hvis du kommer til å tjene mer enn grensen?
  • Har du gitt arbeidsgiveren riktig kontonummer?
  • Har du kontrollert første lønnsslipp?
  • Har du sjekket reglene for små jobber hvis du jobber for privatpersoner eller foreninger?

Kilder

  1. Skatteetaten: Sommerjobb og frikort, dette må du vite (hentet 10. oktober 2026)
  2. Ung.no: Frikort eller skattekort (hentet 10. oktober 2026)
  3. Finans Norge: Økonomiguide, alt du må vite når du skal stå på egne ben (hentet 10. oktober 2026)