I 20-årene skjer mye på kort tid: studier, første jobb, første bolig og kanskje første samboer. Det er også en tid der små vaner får store følger over tid. Du trenger ikke gjøre drastiske grep for å få bedre råd. Mange av tingene under tar bare noen minutter å sette i gang. Artikkelen gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.
Ti grep du kan starte med
1. Lag et enkelt budsjett
Skriv ned hva som kommer inn og hva som går ut. Se hvor pengene faktisk går, ikke bare hvor du tror de går. Kaffe, lunsj og taxi på kvelden blir fort store beløp. Start med budsjett for nybegynnere.
2. Planlegg maten
Lag en ukemeny, handle etter liste og ta med matpakke. Her er flere ideer: matbudsjett: slik sparer du penger på mat.
3. Del abonnementer, men les vilkårene
Mange streamingtjenester tillater flere brukere eller har familie- og delingsplaner. Sjekk reglene til tjenesten du bruker, slik at du ikke bryter vilkårene, og avtal tydelig hvem som betaler hva.
4. Sjekk mobilabonnementet
Bruker du all dataen du betaler for? Sammenlign tilbydere, og se om du har bundet deg. Les hva du betaler for på mobilabonnementet og hvordan du bytter leverandør.
5. Regn på transport
Bor du i eller nær en by, kan kollektivtransport eller sykkel være billigere enn bil. Regn med alle kostnadene ved bil: drivstoff, forsikring, avgifter, parkering og verdifall. Se hva det koster å eie bil.
6. Tren uten dyre abonnementer
Løping, turer og hjemmetrening med enkelt utstyr kan gi god trening til lav kostnad. Mange studentsamskipnader og kommuner har også rimelige tilbud.
7. Se etter rabatter, men bare på det du trenger
Salg og rabattkoder er bare en gevinst hvis du skulle kjøpt varen uansett. Gjør det til en regel å vente et døgn med kjøp over en viss sum. Mer om dette i slik unngår du impulskjøp.
8. Kjøp brukt
Møbler, sportsutstyr, klær og elektronikk kan ofte kjøpes brukt til en brøkdel av nyprisen. Sjekk produktet nøye, og vær på vakt mot svindel ved betaling og levering. Se svindel og phishing.
9. Bruk biblioteket
Pensum og lesestoff kan ofte lånes, i stedet for å kjøpes. Mange bibliotek låner også ut e-bøker og lydbøker.
10. Bygg en buffer og vurder BSU
Start med en liten buffer for uforutsette utgifter, se sparebuffer. Når du har skattbar inntekt og vil spare til bolig, kan BSU være et alternativ med skattefradrag. Reglene har endret seg flere ganger, så sjekk gjeldende satser og vilkår før du bestemmer deg.
Hva kan du gjøre de første årene?
I 20-årene bygger du vaner som varer. Du har kanskje lav inntekt, men tid er en stor fordel. Små beløp som spares jevnlig, vokser over mange år. Det samme gjelder gjeld: dyr gjeld i tidlig voksenliv kan være vanskelig å bli kvitt. Les første lån og kredittvurdering for unge.
Eksempel: tidlig start
| Månedlig sparing | Tid | Innskudd | Ved 3 % årlig vekst, omtrent |
|---|---|---|---|
| 500 kr | 10 år | 60 000 kr | 69 800 kr |
| 500 kr | 20 år | 120 000 kr | 164 000 kr |
Tallene er oppdiktede og avrundet, og viser effekten av tid. Avkastningen kan bli høyere eller lavere.
Gode prioriteringer
- Lag et enkelt budsjett og følg med på utgiftene.
- Bygg en liten buffer før du sparer langsiktig.
- Unngå dyr gjeld som kredittkort og forbrukslån.
- Spar til bolig, for eksempel i BSU. Les BSU: regler og skattefradrag.
- Lær om fondssparing før du investerer.
Eksempel: første lønn
Tallene er oppdiktede. Anta at du får 30 000 kroner utbetalt i måneden etter skatt. Du bruker 12 000 på bolig, 6 000 på mat og transport, 4 000 på fritid og klær, og har 8 000 igjen. Av dem legger du 3 000 i buffer, 2 000 i BSU eller annen sparing, og 3 000 til nedbetaling eller sparing til større mål. Fordelingen er et eksempel og må tilpasses din situasjon.
Vanlige feil
- Å bruke kredittkort for å dekke løpende utgifter.
- Å kjøpe på avbetaling uten å regne ut totalprisen.
- Å vente med å spare til du tjener mer.
- Å sammenligne seg med andres forbruk.
Les slik unngår du impulskjøp.
Det viktigste i 20-årene er ikke å optimalisere hver krone, men å lære seg vaner. Sett opp automatisk sparing den dagen lønnen kommer, hold gjelden lav og vær nysgjerrig på hvordan pengene dine fungerer. Spør gjerne foreldre, venner eller kolleger om erfaringene deres, og les hva som er vanlig før du velger produkter.
Pass på hvem du får råd av. Mange influensere tjener penger på produktene de anbefaler. Sjekk om noen har økonomisk egeninteresse, og sammenlign med nøytrale kilder som Forbrukerrådet og Finansportalen.
Regneeksempel
Eksempel: Tallene er oppdiktet. Anta at du sparer 1 000 kroner i måneden i fem år, og at sparekontoen gir 4 % rente i året. Etter fem år har du satt inn 60 000 kroner og fått omtrent 6 500 kroner i renter før skatt. Hvor mye du faktisk får, avhenger av renten, som kan gå opp og ned. Se rente på rente for flere regneeksempler.
Sjekkliste
- Jeg vet hva jeg bruker i måneden.
- Jeg har et fast sparebeløp som trekkes automatisk.
- Jeg har sjekket mobil, strøm og forsikring det siste året.
- Jeg venter minst et døgn med større kjøp.
Vanlige spørsmål
Hvor mye bør jeg spare i måneden?
Det avhenger av inntekt og faste utgifter. Mange starter med et beløp de ikke savner, og øker det senere.
Bør jeg spare eller betale ned studielån?
Det avhenger av renten, vilkårene og målene dine. Dyr forbruksgjeld bør normalt prioriteres først.
Bør jeg spare eller bruke pengene nå?
Begge deler. Et fast sparebeløp og et fast beløp til moro gjør det lettere å holde ut.
Er det for tidlig å tenke på pensjon?
Nei, men prioriter buffer og dyr gjeld først. Mange får pensjonssparing gjennom arbeidsgiver.
Er det greit å låne penger til bil?
Regn ut totalkostnaden, inkludert forsikring og vedlikehold. Les billån og salgspant.
Alle beløp og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.
