Som student har du ofte en fast sum å leve for. Små valg gjør stor forskjell. Se også sparetips for unge i 20-årene. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

  • Lag et enkelt budsjett og sjekk det ukentlig.
  • Mat, bolig og transport gir størst utslag.
  • Spar automatisk, også små beløp.
  • Unngå dyre lån og glemte abonnementer.

Ti tips

  1. Lag et enkelt budsjett.
  2. Planlegg maten, se billige middager.
  3. Kjøp brukt.
  4. Bruk studentrabatter.
  5. Bruk kollektivtransport eller sykkel.
  6. Del utgifter med bofellesskapet.
  7. Lån bøker på biblioteket.
  8. Sjekk mobilabonnementet, se mobilabonnement.
  9. Jobb litt ved siden av, se deltidsjobb.
  10. Spar litt hver måned.

Slik får du tipsene til å virke

Lister med sparetips hjelper bare hvis du faktisk gjør noe av dem. Start med tre ting som passer livet ditt, og bygg videre derfra.

Start med tallene

Skriv ned hva som kommer inn hver måned, for eksempel studielån, stipend, lønn fra deltidsjobb og eventuell støtte hjemmefra. Skriv deretter ned de faste utgiftene: husleie, strøm, mobil og transport. Det som er igjen, er det du kan bruke på mat, fritid og sparing. Mange blir overrasket over hvor mye som forsvinner i små, uplanlagte kjøp. Les budsjett for nybegynnere for en enkel start.

Bruk rabattene du har krav på

Mange kjeder, kollektivselskaper og programvareleverandører har studentpriser. Du må ofte vise gyldig studentbevis, og tilbudene varierer, så sjekk vilkårene hos hver enkelt. Husk også at studentrabatt ikke betyr at noe er billig. Spør deg om du trenger det.

Spar automatisk

Det er lettere å spare når pengene flyttes av seg selv. Sett opp en fast overføring til en egen sparekonto rett etter at studiestøtten eller lønnen er kommet inn. Selv et lite beløp bygger en buffer for uventede utgifter, som en ødelagt telefon eller en uventet regning. Les mer om BSU for unge hvis du er under aldersgrensen.

Pass på abonnementer

Streaming, musikk, treningssenter og apper kan hope seg opp. Gå gjennom kontoutskriften en gang i kvartalet og si opp det du ikke bruker. Abonnementer som du har glemt, er blant de enkleste besparelsene.

De ti tipsene i praksis

Tipsene over er korte for å være lette å huske. Her er hva de betyr i praksis, og hva du kan regne med å spare.

Budsjett og oversikt

Et budsjett trenger ikke være avansert. Skriv ned inntektene dine, de faste utgiftene og hva du bruker på mat, transport og fritid. Bruk en enkel mal eller en app, og sjekk tallene en gang i uken. Poenget er å se hvor pengene faktisk går. Les budsjett for nybegynnere og apper som hjelper deg med budsjett og sparing.

Mat

Mat er ofte den største variable utgiften for studenter. Lag en ukemeny, kjøp inn med liste, og lag større porsjoner som du fryser. Prøv å lage minst fem av middagene hjemme. Du finner idéer i billige middager for studenter og ti grep som reduserer matbudsjettet.

Bolig

Husleien er som regel den største utgiften. Del bolig med andre hvis det passer, og sjekk hva som er inkludert i leien. Strøm og internett kan være inkludert i noen kollektiver, men ikke i andre. Les slik kutter du strømregningen hvis du betaler strøm selv.

Transport

Studentrabatt på kollektivtransport kan spare deg for mye gjennom året. Sykkel og gange koster lite, og er bra for helsen. Hvis du har bil, regn ut hva den faktisk koster. Les hva det koster å eie bil.

Jobb ved siden av

Mange studenter jobber deltid. Det gir inntekt, men også skatt og eventuelt konsekvenser for studiestøtten. Les om deltidsjobb som student og første jobb, skatt og frikort.

Studentøkonomi: hva er normalt?

Studentøkonomi består ofte av studiestøtte fra Lånekassen (lån og stipend), eventuell lønn og støtte hjemmefra. Utgiftene er husleie, mat, strøm, mobil, transport og fritid. Det er normalt å ha stram økonomi, og det er ikke noe galt i å si fra om det. Statistikk og referansebudsjetter fra SIFO kan gi en pekepinn om hva en student bruker, men dine tall avhenger av hvor du bor og hvordan du lever. Sjekk gjeldende satser og regler hos Lånekassen, siden de endres.

Sparing i små steg

Du trenger ikke spare store summer for å bygge en vane. Her er tre måter å gjøre det enkelt på:

  1. Automatisk overføring. Sett opp en fast overføring til en egen sparekonto rett etter at studiestøtten er utbetalt.
  2. Avrunding. Noen banker lar deg runde opp kjøp og spare differansen.
  3. Uventede penger. Gaver, skatteoppgjør eller ekstravakter kan delvis gå rett til sparing.

Selv 300 kroner i måneden blir 3 600 kroner i løpet av et år. Det kan være nok til å dekke en uventet regning uten å ta opp lån. Les syv måter å fylle bufferkontoen på.

Vanlige feller for studenter

  • Forbrukslån og kredittkort uten plan. Høy rente kan gjøre små kjøp dyre. Les hva et forbrukslån koster.
  • Abonnementer som glemmes. Se gjennom kontoutskriften en gang i kvartalet.
  • Utesteder og takeaway. Små beløp blir store over en måned.
  • Dyre mobilabonnement. Sjekk om du betaler for mer data enn du bruker. Se mobilabonnement.
  • Å utsette regninger. Purregebyr og inkasso er dyrt. Ta kontakt med den du skylder penger hvis du ikke klarer å betale.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at du sparer 600 kroner i måneden over ni måneder. Det blir 5 400 kroner. Tallene er oppdiktet.

Sjekkliste

  • Jeg har budsjett.
  • Jeg bruker studentpriser.
  • Jeg har en liten buffer.

Vanlige spørsmål

Bør jeg ta forbrukslån som student?

Unngå det om mulig. Se hva et forbrukslån koster.

Hva med Lånekassen?

Sjekk gjeldende regler på lanekassen.no.

Hvor mye bør en student spare?

Det finnes ikke et riktig tall. Start med et beløp du klarer hver måned uten å gå glipp av regninger, og øk det når økonomien tillater det. Et lite, fast beløp slår et stort beløp du gir opp etter to måneder.

Hva gjør jeg hvis pengene ikke strekker til?

Se først på de største utgiftene, ofte husleie og mat, og se om noe kan endres. Snakk med utdanningsstedet eller kommunen om støtteordninger før du vurderer dyrt forbrukslån.

Hvordan kan jeg spare når jeg har lite penger?

Start med et lite beløp og et fast tidspunkt. Det viktigste er vanen, ikke beløpet. Øk når økonomien tillater det.

Skal jeg ha egen sparekonto som student?

Ja, en egen konto gjør det lettere å skille sparing fra daglig bruk. Sammenlign sparekontoer hvis du vil velge etter rente og vilkår.

Kan jeg få hjelp hvis økonomien er vanskelig?

Ja. Utdanningsstedet, kommunen og NAV har ordninger. Les når du ikke klarer å betale for hva du kan gjøre.

Les også: billig studentliv: gratis og rimelige opplevelser i studentbyene.

Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.