Etter bolig er mat for mange den største utgiften. Her er ti konkrete grep. En bredere gjennomgang finner du i matbudsjett. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

  • Planlegg ukemeny og handleliste, og kast mindre mat.
  • Sammenlign kilopris, og vurder butikkens egne merker.
  • Små impulskjøp av kaffe og snacks blir store beløp.
  • Mål matutgiftene over flere måneder for å se effekten.

Ti grep

  1. Lag mat hjemme. Takeaway og restaurant koster mer.
  2. Kast mindre mat. Norske husholdninger kaster mye mat hvert år, og det er penger i søpla.
  3. Planlegg og lag liste.
  4. Ikke handle sulten.
  5. Begrens impulskjøp. Kaffe, snacks og vann på flaske blir dyrt over tid. Se impulskjøp.
  6. Vær litt mindre merkelojal.
  7. Se på kilopris og literpris.
  8. Bruk kort og fordelsprogram med fornuft. Se kort og fordelsprogram.
  9. Bruk tilbudsapper.
  10. Vurder netthandel. Færre fristelser og bedre oversikt.

Slik kommer du i gang

Du trenger ikke gjøre alle ti grepene på en gang. Velg to eller tre som passer deg, og bygg videre. Her er en enkel fremgangsmåte.

1. Finn ut hva du bruker nå

Se gjennom kontoutskriftene for de siste tre månedene og summer det du har brukt på mat, drikke og spising ute. Mange undervurderer dette tallet. Når du har et utgangspunkt, kan du sette et realistisk mål, for eksempel ti prosent lavere.

2. Planlegg uka

Lag en enkel ukemeny, sjekk hva du allerede har i skapet, og skriv handlelisten ut fra menyen. Lister hjelper mot impulskjøp, og menyen hjelper mot at maten blir liggende til den går ut på dato. Les mer om impulskjøp.

3. Handle smart

Sammenlign kilopris eller literpris, ikke bare prisen på pakken. Tilbud er bare tilbud hvis du hadde kjøpt varen uansett. Frosne grønnsaker, tørrvarer og egne merkevarer fra butikkene er ofte billigere enn kjente merkevarer, uten at kvaliteten nødvendigvis er dårligere.

4. Bruk restene

Planlegg middager som gir rester til lunsj dagen etter. En fast lunsjpakke koster en brøkdel av kantine eller kafé. Frys ned det du ikke rekker å spise.

Husk at oversikten er viktigere enn perfeksjon

Ingen holder alle regler hver uke. Poenget er å bruke bevisste valg på det som koster mest. Følger du med på tallene en gang i måneden, ser du fort hva som virker. Se også apper som hjelper med budsjett og sparing.

Hvor store er matutgiftene egentlig?

Mat utgjør en stor del av budsjettet for de fleste husholdninger, og summen varierer med antall personer, alder og matvaner. Statistisk sentralbyrå og SIFO (Forbruksforskningsinstituttet ved OsloMet) publiserer tall og referansebudsjetter som kan gi en pekepinn. Disse oppdateres jevnlig og er et utgangspunkt, ikke en fasit. Det viktigste er å vite hva din husholdning bruker, og se om det passer med økonomien. Finn tallet ved å legge sammen alle matinnkjøp, kantine og spising ute over to til tre måneder, og del på antall måneder.

De ti grepene i praksis

Grep 1 til 3: planlegging

Å lage mat hjemme, kaste mindre mat og planlegge uka henger sammen. En ukemeny gir en handleliste, handlelisten gir færre impulskjøp, og menyen gjør at maten brukes opp. Begynn med fem til seks middager i uka, og la én til to kvelder stå åpne for rester eller spontane planer. Skriv inn hva som skal brukes først, som grønnsaker og ferskvarer som går fort ut på dato.

Grep 4 og 5: unngå impulskjøp

Spis før du handler. Handle uten barna hvis du kan. Hold deg til listen, og ta en rask runde i butikken for å unngå hyllene med snacks og godteri. Små kjøp av kaffe, vann på flaske og ferdigmat blir fort store beløp over en måned. Les slik unngår du impulskjøp.

Grep 6 og 7: velg rimelig og sammenlign

Butikkenes egne merker er ofte like gode som kjente merker, og koster mindre. Sammenlign alltid kilopris eller literpris, siden pakkestørrelsene varierer. Store pakker er ikke alltid billigst, og tilbud kan lokke deg til å kjøpe mer enn du trenger.

Grep 8 til 10: verktøyene

Fordelsprogram, tilbudsapper og netthandel kan hjelpe, men bare hvis du bruker dem riktig. Les spar på dagligvarer med kort og fordelsprogram. Netthandel gir oversikt og færre fristelser, men levering koster. Sammenlign totalprisen.

Mat som er billig og god

Noen råvarer går igjen i billig og næringsrik mat:

  • Havregryn, ris, pasta og poteter metter og koster lite.
  • Bønner, linser og kikerter er rimelig protein og holder lenge.
  • Egg er en rimelig proteinkilde i mange retter.
  • Frosne grønnsaker og frosne bær er ofte billigere enn ferske, og kastes sjeldnere.
  • Rotgrønnsaker som gulrot og kål holder lenge og er rimelige.

Dette er generell informasjon om matpriser og ikke kostholdsråd. Har du allergier, helseutfordringer eller særskilte behov, må du ta hensyn til det.

Hva med barnefamilier?

For barnefamilier er det ofte lettere å spare på mat enn på andre faste utgifter. Involver barna i matlagingen, og lag mat som kan tilpasses ulike smaker. Matpakke fra hjemmet er billigere enn kantine. Les ti råd til deg med småbarn og elleve råd for bedre familieøkonomi.

Slik holder du motivasjonen oppe

  • Sett et mål for hvor mye du vil spare, og bruk besparelsen på noe du ønsker.
  • Skriv ned hva du sparer, og se utviklingen over tid.
  • Ikke forvent perfeksjon. En dårlig uke betyr ikke at planen er ødelagt.
  • Del tips med andre. Mange har gode idéer om oppskrifter og tilbud.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at du sparer 70 kroner per dag på kaffe og snacks. Det er omtrent 25 000 kroner i året. Tallene er oppdiktet.

Sjekkliste

  • Jeg har ukemeny.
  • Jeg sammenligner kilopris.
  • Jeg kaster lite mat.

Vanlige spørsmål

Hva er viktigst?

Planlegging og å ikke kaste mat.

Er netthandel billigere?

Ikke nødvendigvis. Sjekk leveringskostnader.

Hvor mye bruker en familie på mat?

Det varierer sterkt med størrelse, alder og matvaner. Sammenlign heller med deg selv over tid enn med andre, og bruk statistikk fra SIFO eller Statistisk sentralbyrå som en pekepinn hvis du vil ha et utgangspunkt.

Er det verdt å kjøre langt for billigere mat?

Regn med bensin- og tidskostnaden. Hvis turen koster mer enn du sparer, er det ikke verdt det. Samle gjerne innkjøpene.

Hvor mye kan jeg realistisk spare på mat?

Det avhenger av utgangspunktet. Mange sparer en merkbar del bare ved å kaste mindre og planlegge. Mål det over to til tre måneder før du konkluderer.

Er det dyrt å spise sunt?

Ikke nødvendigvis. Mange sunne råvarer er rimelige. Det som koster mest, er ofte ferdigmat og snacks.

Skal jeg handle i flere butikker?

Det kan lønne seg om butikkene ligger på veien og tilbudene er gode. Kjører du lang omvei, spiser bensin og tid opp besparelsen.

Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.