Når prisene stiger og rentene er høye, oppdager mange familier at lønnen ikke strekker like langt som før. Gode nyheter er at små endringer ofte gir merkbar forskjell. Her er elleve råd du kan gå gjennom sammen. En kortere variant finner du i sparetips for familien. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
Kort fortalt
- Start med oversikt: et budsjett som begge kjenner til.
- Planlegg mat, og betal regninger i tide.
- Betal ned dyr gjeld, og bygg en buffer.
- Gå gjennom forsikringer og abonnementer minst én gang i året.
Få oversikt
- Skriv et detaljert budsjett. Bruk kontoutskrifter fra forrige måned for å fange småkjøpene. Se budsjett for nybegynnere.
- Planlegg ukeshandelen. Handle med liste, helst én gang i uken, og unngå å handle sulten.
- Betal regninger i tide. Purregebyr er penger du kaster bort. Bruk gjerne automatisk betaling.
Kutt faste og store utgifter
- Prioriter nedbetaling av dyre lån. Nedbetaling er sparing, særlig av kredittkort og forbrukslån. Se åtte grep for å bli kvitt gjelden.
- Reis smart. Bestill tidlig, vurder alternative reisemål og avganger utenom høysesong. Se Norgesferie på budsjett.
- Se på forsikringene. Samlerabatt kan lønne seg, men sammenlign dekning og pris, og unngå å betale for det samme to ganger.
- Trening uten dyre abonnementer. Trening ute eller hjemme kan gi mye for lite.
Bruk det du har
- Frys ned overskudd. Tilbudsvarer, rester og brød tåler fryseren, og det gir mindre matsvinn.
- Lag ekstra porsjoner. Rester blir lunsj, og du slipper impulskjøp.
- Planlegg innkjøp. Kjøp klær og gaver i sesongsalg, og bare det du trenger.
Bygg trygghet
- Ha en bufferkonto. Mange sikter mot et par månedslønner. Selv en liten buffer hindrer at en uventet regning blir et dyrt lån. Se sparebuffer.
Slik gjør dere det i praksis
Det er lett å lese råd, og vanskelig å gjøre dem. Derfor kan dere velge en måte å jobbe på som passer familien. Her er en enkel plan for de første tre månedene.
Måned 1: oversikt
Sett av en kveld til å gå gjennom kontoutskriftene for de siste tre månedene. Del utgiftene i faste (husleie, lån, forsikring, strøm), variable nødvendige (mat, transport) og valgfrie (restaurant, abonnement, klær). Skriv ned summene. Resultatet viser hvor pengene går, og det er ofte overraskende.
Måned 2: de store postene
Velg to eller tre av de største postene og se om noe kan gjøres billigere. Sammenlign forsikringer, mobilabonnement, bredbånd og strøm. Se på lånene og om renten kan forhandles. Les strømmen på regningen, og hva høy rente betyr.
Måned 3: faste vaner
Sett opp automatisk sparing og automatisk betaling av faste regninger. Avtal én dag i måneden der dere går gjennom økonomien sammen i 20 minutter. Små, faste vaner holder bedre enn store prosjekter.
Når det butter
Alle familier har måneder hvor budsjettet ikke holder. Det er normalt. Se på hva som skjedde, juster budsjettet og fortsett. Hvis dere får problemer med å betale, ta kontakt med långiverne tidlig. Les når du ikke klarer å betale.
Hva er forskjellen på sparing og nedbetaling?
Mange familier lurer på om de skal spare eller betale ned lån. Svaret avhenger av renten. Betaler du høy rente på kredittkort eller forbrukslån, er nedbetaling nesten alltid mer lønnsomt enn å legge penger på en sparekonto, siden renten du betaler er høyere enn renten du får. Har du et boliglån med lavere rente, kan det være fornuftig å bygge en buffer først. Les spare eller nedbetale lån.
Slik fordeler dere ansvaret
| Oppgave | Forslag |
|---|---|
| Oversikt over regninger | Én person har ansvar, den andre sjekker hver måned |
| Ukeshandel og ukemeny | Planlegg sammen, bytt på å handle |
| Forsikringer og abonnementer | Gå gjennom én gang i året |
| Sparing og buffer | Fast overføring rett etter lønning |
Vanlige feil familier gjør
- Budsjettet er for strengt. Et budsjett uten rom for moro og uforutsette utgifter holder sjelden mer enn noen uker.
- Bare én kjenner til tallene. Begge bør vite hva som kommer inn og går ut.
- Småkjøp blir glemt. Kaffe, kioskmat og apper utgjør mer enn mange tror.
- Buffer mangler. Én uventet regning kan ellers ende som dyr kreditt.
- Ingen oppfølging. Et budsjett må ses på jevnlig for å virke.
Eksempel: en månedsplan for en familie
La oss si at en familie har 55 000 kroner i samlet inntekt etter skatt, og at de vil se på hvordan pengene fordeles. En enkel inndeling kan være: faste utgifter som bolig, lån og forsikring, nødvendige variable utgifter som mat og transport, valgfrie utgifter, og sparing. Tallene under er oppdiktede.
| Gruppe | Beløp i kr | Andel |
|---|---|---|
| Faste utgifter | 27 500 | 50 % |
| Mat og transport | 14 000 | 25 % |
| Valgfrie utgifter | 8 250 | 15 % |
| Sparing og nedbetaling | 5 250 | 10 % |
Fordelingen er et eksempel, ikke en fasit. Mange familier har høyere faste utgifter enn dette. Poenget er at du ser hele bildet og kan flytte litt mellom gruppene.
Regneeksempel
Eksempel: Anta at familien kutter 500 kroner i matsvinn, 300 kroner i abonnementer og 200 kroner i purregebyrer og ubrukte tjenester hver måned. Det blir 1 000 kroner i måneden, altså 12 000 kroner i året. Tallene er oppdiktet.
Sjekkliste
- Vi har et budsjett som begge kjenner til.
- Vi har en ukemeny og en handleliste.
- Vi har sjekket forsikringer og abonnementer det siste året.
- Vi har en buffer eller en fast månedlig sparing på vei dit.
Vanlige spørsmål
Hvilket råd bør vi starte med?
Start med oversikten. Uten tall er det vanskelig å vite hvilke andre råd som gir mest.
Hvor mye bør vi ha i buffer?
Det avhenger av situasjonen. Se artikkelen om sparebuffer for tommelfingerregler.
Hvordan får vi barna med?
La dem være med på enkle valg, som å planlegge en middag på et budsjett eller velge en gratis aktivitet. Det lærer dem om penger på en praktisk måte.
Er det lurt å spare mer enn å betale ned gjeld?
Det avhenger av renten på gjelden. Se spare eller nedbetale lån.
Hva hvis vi er uenige om hva vi skal bruke penger på?
Sett av en liten sum hver til personlig bruk, uten forklaring. Det reduserer konflikter om småting og gjør det lettere å enes om de store postene.
Hvor ofte bør vi gå gjennom økonomien?
En kort gjennomgang hver måned og en grundigere en gang i året holder for de fleste.
Hva om vi har ujevn inntekt?
Budsjetter etter laveste forventede inntekt, og la overskuddet gå til buffer eller nedbetaling. Les budsjett for nybegynnere.
Skal vi ha felles eller separate kontoer?
Mange har en felles konto til faste utgifter og hver sin konto til personlig bruk. Det som fungerer best, er det begge forstår og følger.
Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.
