Usikret gjeld, som kredittkortgjeld og forbrukslån, har ofte høy rente. Finanstilsynet har pekt på at veksten i slik gjeld er noe å følge med på, selv om den utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld. Jo lenger gjelden står, desto mer betaler du i renter. Her er åtte grep som kan hjelpe deg å få kontroll. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
1. Få full oversikt
Lag en liste over all gjeld: långiver, saldo, effektiv rente, minstebeløp per måned og eventuelle gebyrer. Du kan hente oversikt fra långiverne, og se hvilke lån som er registrert på deg i gjeldsregisteret.
2. Lag et realistisk budsjett
Se hva som kommer inn og hva som går ut hver måned. Da ser du hvor mye du kan sette av til nedbetaling. Se budsjett for nybegynnere.
3. Finn lekkasjer
Gå gjennom abonnementer, impulskjøp og faste utgifter. Mange finner noen hundre kroner i måneden som kan flyttes til nedbetaling. Se slik unngår du impulskjøp.
4. Prioriter gjelden med høyest rente
Betal minstebeløpet på alle lån, og legg alt du kan ekstra på lånet med høyest effektiv rente. Når det er betalt, tar du neste. Dette kalles ofte «lavineprinsippet» og gir lavest rentekostnad. Noen foretrekker å ta den minste gjelden først for motivasjon, og begge måter kan fungere, men den første gir som regel lavest kostnad.
5. Øk avdragene
Ekstra innbetalinger på lån reduserer saldoen og rentene. Sjekk at lånet ikke har gebyr for ekstra nedbetaling, og at betalingen går til hovedstolen. Se hva et forbrukslån koster.
6. Vurder å samle lånene
Refinansiering betyr at du tar opp ett nytt lån og bruker det til å betale ned flere gamle. Det kan gi lavere rente og én regning, men det koster gebyrer, og lengre nedbetalingstid kan gi høyere totalkostnad. Les refinansiering av usikret gjeld, og sammenlign tilbud på siden for forbrukslån. Husk at du får forhåndsinformasjon og angrerett på nye lån.
7. Bruk kredittkortet med kontroll
Betaler du hele fakturaen innen forfall, slipper du renter. Har du mer enn ett kredittkort, kan det være lett å miste oversikten. Se kredittkortrente og rentefri periode og hvordan et kredittkort fungerer.
8. Øk inntekten og selg det du ikke bruker
Ekstra arbeid, overtid eller salg av ting du ikke bruker, kan gi ekstra penger til nedbetaling. Se deltidsjobb og skatt for tips om hva du må huske ved ekstra inntekt.
Hvis det likevel butter
Klarer du ikke betale regningene, ta kontakt med långiver tidlig og søk hjelp hos kommunens gjeldsrådgivning, som er gratis. Les når du ikke klarer å betale: inkasso og gjeldsordning.
Eksempel: to måter å betale ned 150 000 kroner
Tallene er oppdiktede. Anta tre lån: kredittkort 30 000 kr med 22 % rente, forbrukslån 60 000 kr med 16 % og billån 60 000 kr med 8 %. Du kan betale ned med 5 000 kroner i måneden totalt.
| Strategi | Rekkefølge | Fordel |
|---|---|---|
| Høyest rente først | Kredittkort, forbrukslån, billån | Lavest total rentekostnad |
| Minst lån først | Kredittkort, billån, forbrukslån | Raske seiere som motiverer |
Begge strategiene krever at du betaler minstebeløpet på alle lån, og legger ekstra på ett lån om gangen. Når ett lån er betalt, flytter du beløpet til neste.
Slik holder du motet oppe
- Sett delmål og feir dem på en billig måte.
- Følg med på hvor mye renter du sparer for hver måned.
- Unngå ny gjeld mens du betaler ned.
- Be om hjelp tidlig hvis du ikke får det til. Les når du ikke klarer å betale.
Hvilke typer gjeld finnes?
| Type | Typisk rente | Kommentar |
|---|---|---|
| Boliglån | Lavest | Pant i bolig, lang nedbetaling |
| Billån | Middels | Pant i bil |
| Forbrukslån | Høy | Ingen sikkerhet, kortere løpetid |
| Kredittkort | Svært høy | Dyr hvis fakturaen ikke betales i tide |
Renten varierer mellom långivere og over tid, så sjekk din egen avtale. Poenget er at usikret gjeld er dyrere enn pantesikret gjeld, og bør prioriteres i nedbetalingen.
Hva med inkasso og gebyrer?
Kommer du på etterskudd, øker kostnadene med purregebyr og inkassosalær. Ta kontakt med långiver før det skjer, og be om en betalingsplan. Les betalingsanmerkning og refinansiering steg for steg.
Det viktigste er å komme i gang. Mange utsetter fordi tallene virker skremmende, men oversikten i seg selv gir ro. Skriv ned hvert lån med saldo, rente og månedsbeløp, og bestem hvilket lån som får ekstra innbetaling først. Fører du en enkel logg over hvor mye gjeld som er igjen, ser du fremgangen hver måned. Det er motiverende og gjør det lettere å holde ut.
Mange opplever lettelse når de endelig ser hele bildet. Husk at gjeldsfrihet er en prosess, og at det er lov å ha dårlige måneder. Det viktige er at retningen er riktig, og at du ikke tar opp ny dyr gjeld underveis.
Regneeksempel
Eksempel: Tallene er oppdiktet. Du har to gjeldsposter: 30 000 kroner med 22 % effektiv rente og 50 000 kroner med 12 % effektiv rente. Rentene første år blir ca. 6 600 og 6 000 kroner uten nedbetaling. Hvis du legger 1 000 kroner ekstra i måneden på den dyreste gjelden, reduseres rentekostnaden raskere enn om du fordeler beløpet likt. Dette er forenklet, og faktiske tall avhenger av avtalene dine.
Sjekkliste
- Jeg har en oversikt over alle lån og effektiv rente.
- Jeg betaler ekstra på lånet med høyest rente.
- Jeg har sjekket om refinansiering kan lønne seg.
- Jeg vet hvor jeg kan få hjelp hvis det butter.
Vanlige spørsmål
Bør jeg spare eller betale ned gjeld først?
Dyr gjeld bør normalt prioriteres, men en liten buffer er viktig for å unngå nye lån.
Bør jeg bruke sparepengene til å betale ned gjeld?
Behold en liten buffer, og bruk resten på dyr gjeld. Les spare eller nedbetale lån.
Hva er gjeldsordning?
En ordning etter loven for personer som ikke kan betale gjelden sin, med en avtale om nedbetaling over flere år. Ta kontakt med kommunen for veiledning.
Bør jeg ta nytt lån for å betale ned gammelt?
Bare hvis totalkostnaden blir lavere. Regn med gebyrer og effektiv rente.
finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.
