Mobilen kan være et nyttig verktøy for økonomien. Med en app kan du se utgiftene dine i sanntid, sette sparemål og finne tilbud. Men apper er ikke en erstatning for gode vaner, og noen kan koste penger eller samle inn mye data om deg. Her går vi gjennom hvilke typer apper som finnes, og hva du bør tenke på før du velger. Vi anbefaler ingen bestemte apper, for tilbudet endrer seg ofte. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

  • Budsjettapper kategoriserer utgifter og viser hvor pengene går.
  • Sjekk personvern, kostnader og leverandør.
  • Bruk én app konsekvent i stedet for mange.

Fire typer apper

1. Bankens egen app

De fleste banker har app med oversikt over kontoer, kategorisering av utgifter, sparemål og varsler. Det er ofte det enkleste stedet å starte, fordi dataene allerede ligger der, og fordi du logger inn med BankID. Les BankID og trygg bruk av nettbank. Mange banker har også automatisk sparing, avrunding og egne sparekontoer, som du kan se på siden for sparekonto.

2. Frittstående budsjettapper

Disse samler ofte transaksjoner fra flere kontoer og viser hva du bruker per kategori. Noen er gratis, andre har abonnement. Sjekk om appen henter data via bankens åpne grensesnitt og hvem som får tilgang til opplysningene.

3. Tilbudsapper og fordelsprogram

Disse samler tilbudsaviser og kampanjer fra butikkene, slik at du kan planlegge handelen etter hva som er billig. De er nyttige for matbudsjettet, men la deg ikke friste til å kjøpe mer enn du trenger. Se matbudsjett.

4. Spare- og målapper

Her setter du et mål, for eksempel «ny sofa» eller «depositum», og legger til penger over tid. Noen flytter pengene til en egen konto, andre er bare en visuell oversikt. Sjekk hvor pengene faktisk ligger, og om de er dekket av innskuddsgarantien. Se innskuddsgaranti.

Dette bør du sjekke før du laster ned

  • Pris. Er appen gratis, eller koster den et abonnement? Finnes det kjøp i appen?
  • Personvern. Hvilke opplysninger samles inn, og hvem deler de dem med? Les personvernerklæringen.
  • Sikkerhet. Bruk bare apper fra godkjente app-butikker, og slå på totrinnsbekreftelse der det finnes. Utgiveren bør være tydelig.
  • Tilgang til bankdata. Gi bare tilgang du forstår, og fjern den når du slutter å bruke appen.
  • Nytte. Prøv gratis versjon først, og slett appen hvis du ikke bruker den.

Vær spesielt oppmerksom på falske apper og SMS-er som utgir seg for å være fra banken. Les svindel og phishing.

Slik får du mest ut av en app

  1. Start med et budsjett. Appen er et verktøy, men du må vite hva du vil oppnå. Se budsjett for nybegynnere.
  2. Sett opp varsler for lønn, store trekk og lav saldo.
  3. Kontroller kategoriene. Appene gjetter feil iblant.
  4. Se på tallene hver uke. Noen minutter er nok.
  5. Bruk innsikten. Finn abonnementer og vaner du vil endre.

Hva gjør en budsjettapp?

De fleste budsjettapper henter transaksjoner fra bankkontoen din, kategoriserer dem og viser hvor pengene går. Noen lar deg sette mål og grenser per kategori. Andre fokuserer på sparing, for eksempel ved å runde opp kjøp og legge differansen på en sparekonto. Nytten avhenger av at du faktisk bruker den, ikke hvor mange funksjoner den har.

Personvern og sikkerhet

  • Sjekk hva appen får tilgang til, og om du kan trekke tilbake samtykket.
  • Les personvernerklæringen: hvordan deles dataene dine?
  • Bruk bare apper fra anerkjente leverandører og offisielle appbutikker.
  • Ikke del BankID-koder eller passord med noen.
  • Slå på tofaktor hvis appen tilbyr det.

Les BankID og trygg bruk av nettbank.

Kostnader å være oppmerksom på

Noen apper er gratis, men tjener på reklame eller data. Andre har abonnement. Regn ut hva appen koster over et år, og vurder om den gir deg mer verdi enn kostnaden. En enkel regnearkmal kan være like god som en betalt app.

Slik kommer du i gang

  1. Velg én app og prøv den i en måned.
  2. Kategoriser transaksjonene i få, enkle grupper.
  3. Sett en grense på de to eller tre største variable postene.
  4. Se på oversikten en gang i uken.
  5. Juster budsjettet etter en måned.

Når bør du sette opp budsjettet manuelt?

Hvis du synes apper blir for mye, kan du føre budsjettet i et regneark én gang i måneden. Det gir samme oversikt med mindre støy.

Sjekk om bankens egen app eller nettbank har budsjettfunksjoner. Mange banker tilbyr dette gratis, og du slipper å gi tilgang til en tredjepart.

Regneeksempel

Eksempel: Tallene er oppdiktet. Anta at appen viser at du bruker 1 800 kroner i måneden på matlevering og kafé. Hvis du halverer det, sparer du 900 kroner i måneden, altså 10 800 kroner i året. Hvis appen har et abonnement til 49 kroner i måneden (588 kroner i året), er nettoeffekten omtrent 10 212 kroner. Det forutsetter at du faktisk endrer vanene, og det er ikke en garanti.

Sjekkliste

  • Jeg vet hva appen koster, og hva den gjør med dataene mine.
  • Jeg har lastet den ned fra en offisiell app-butikk.
  • Jeg har slått på sikkerhetsfunksjonene.
  • Jeg bruker informasjonen til å endre noe.

Vanlige spørsmål

Er det trygt å koble en app til bankkontoen?

Det avhenger av appen og hvordan den får tilgang. Les vilkårene, og bruk bare leverandører du stoler på. Du kan trekke tilgangen tilbake i nettbanken.

Trenger jeg en egen app for å spare?

Nei. Bankens app og en fast overføring kan gjøre det samme. Velg det du faktisk kommer til å bruke.

Er budsjettapper trygge?

Det avhenger av leverandøren. Sjekk personvern, hvem som eier appen og hva den bruker dataene til.

Trenger jeg en app i det hele tatt?

Nei. Et enkelt regneark eller bankens egne verktøy kan være nok. Les budsjett for nybegynnere.

Kan jeg stole på appens kategorier?

Sjekk dem de første ukene og rett opp feil, siden appen lærer av valgene dine.

finans.no gir generell informasjon og anbefaler ingen bestemte apper eller leverandører.