Matutgiftene kan holdes nede uten at kostholdet går ut over helsen. Nøkkelen er planlegging og kreativitet. Les også matbudsjett og ti grep som reduserer matbudsjettet. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
Kort fortalt
- Lag ukemeny og handleliste og sammenlign enhetspriser.
- Reduser matsvinn, det er den enkleste besparelsen.
- Bruk sesongvarer og butikkens egne merker.
- Ikke handle sulten.
Planlegg
Lag budsjett, ukemeny og handleliste. Handle én gang i uken, og spis før du går.
Velg rimelige råvarer
Bønner, linser, egg, havregryn og sesongens grønnsaker er rimelige og næringsrike. Kyllinglår er ofte billigere enn bryst. Fisk i sesong kan være gunstig.
Lag fra bunnen
Hjemmelaget er som regel billigere enn ferdigmat. Du får kontroll over ingrediensene.
Bruk tilbud og store porsjoner
Tilpass menyen etter tilbud, men kjøp bare det du bruker. Lag større porsjoner og bruk rester til lunsj eller frys dem.
Spar på varegruppene
- Kjøtt: velg billigere kutt eller bytt noe ut med bønner.
- Grønnsaker: kjøp sesongvarer og rotfrukter.
- Meieri: velg butikkens eget merke.
- Snacks og ferdigretter: lag selv.
Slik handler du smartere i butikken
De fleste sparer mest på tre ting: å vite hva de trenger, å velge rimelige alternativer, og å bruke det de kjøper. Her er konkrete måter å gjøre det på.
Lag en enkel plan
Bruk ti minutter i helgen på å lage en ukemeny. Sjekk kjøleskap, fryser og skap før du skriver listen. Skriv en handleliste og hold deg til den. Handler du oftest på kvelden når du er sulten, vil du kjøpe mer. Les slik unngår du impulskjøp.
Sammenlign pris per kilo
Pakkepris sier lite. Sjekk kilopris eller literpris på hylleetiketten. Store pakker er ikke alltid billigst, og tilbudspriser er ikke alltid gode priser. Kjenner du normalprisen på de vanligste varene, ser du fort om tilbudet er reelt.
Bruk det du har
Mat som kastes, er penger i søpla. Sett eldre varer fremst i kjøleskapet, frys brød og rester, og lag middag av det som snart går ut. Lag suppe eller gryte av rester av grønnsaker og kjøtt.
Bruk fordelsprogram med omhu
Medlemsprogram og apper kan gi litt tilbake og personlige tilbud. Det lønner seg bare hvis du ikke kjøper mer enn du trenger. Les spar på dagligvarer med kort og fordelsprogram.
Hva med kosthold og helse?
Rimelig mat kan også være sunn. Fullkorn, belgvekster, grønnsaker, egg og frosne bær og grønnsaker gir mye næring per krone. Hvis du har allergier eller spesielle behov, må du ta hensyn til det. Dette er generell informasjon, ikke kostholdsråd.
Hvor går pengene i matbudsjettet?
Mat er en av de største utgiftspostene for mange familier, og den er lett å påvirke. Nøkkelen er å vite hva du kaster, hva du kjøper på impuls og hva som er dyrt per porsjon. Se på kvitteringene fra de siste ukene og merk av det som ble kastet eller ikke ble brukt.
Slik handler du smartere
- Lag ukemeny og handleliste. Se først hva du har i kjøleskap og fryser.
- Sammenlign enhetspris. Pris per kilo eller liter viser hva som faktisk er billigst.
- Velg butikkens egne merkevarer. De er ofte like gode, men billigere.
- Handle sesongvarer. Frukt og grønt er billigere og bedre når det er i sesong.
- Unngå å handle sulten. Du kjøper mer og dyrere.
- Bruk resten. Planlegg oppskrifter hvor rester kan gjenbrukes.
Reduser matsvinn
Norske husholdninger kaster mye mat. Oppbevar maten riktig, bruk det som snart går ut først, og frys ned det du ikke rekker å spise. Husk at «best før» ikke betyr at maten er ubrukelig etter datoen. Bruk sansene, men vær forsiktig med kjøtt, fisk og kjøttpålegg som har gått ut på «siste forbruksdato».
Eksempel
En familie bruker 9 000 kroner i måneden på mat og kaster mat for 900 kroner. Hvis de halverer svinnet, sparer de 450 kroner i måneden, altså 5 400 kroner i året, bare ved bedre planlegging. Tallene er oppdiktede, men viser at svinn er en reell kostnad.
Fem enkle regler for butikken
- Ha liste, og hold deg til den.
- Handle uten barna når du kan, siden de påvirker impulskjøp.
- Se opp og ned i hyllene. Dyre varer står ofte i øyehøyde.
- Sjekk kvitteringen etter handelen.
- Bruk det som er eldst først.
Spar på middagene
Middagen er ofte den dyreste måltidet. Planlegg en eller to rimelige dager i uken, for eksempel basert på belgfrukter, egg eller ris. Lag større porsjoner og bruk rester til lunsj dagen etter. Se ti grep som reduserer matbudsjettet.
Regneeksempel
Eksempel: Anta at du bytter tre ferdigretter i uken til hjemmelaget og sparer 40 kroner per rett. Det er 120 kroner i uken og omtrent 6 000 kroner i året. Tallene er oppdiktet.
Sjekkliste
- Jeg har ukemeny og liste.
- Jeg kjøper sesongvarer.
- Jeg bruker rester.
Vanlige spørsmål
Må jeg kjøpe billigmerker?
Nei, men sammenlign kilopris. Kvaliteten er ofte lik.
Hva med økologisk?
Det er et verdivalg. Regn med at prisen kan være høyere.
Hvor mye bør jeg bruke på mat?
Det finnes ingen fasit. Sammenlign med eget forbruk over tid, og bruk referansebudsjetter fra SIFO som en pekepinn.
Er det billigere å handle på nett?
Det kan hjelpe mot impulskjøp, men levering og gebyrer kan koste mer. Sammenlign totalprisen.
Er det billigere å handle på nett?
Det kan være lettere å holde seg til listen, men husk å sjekke frakt og tilleggsgebyr. Sammenlign totalpris.
Lønner det seg å handle store pakker?
Bare hvis du faktisk rekker å bruke dem. Sammenlign enhetsprisen og sjekk holdbarheten.
Kan jeg spare ved å dyrke egne grønnsaker?
Litt, hvis du har plass og tid. Regn med kostnader til jord, frø og tid.
Hva er enhetspris?
Enhetspris er pris per kilo, liter eller stykk. Den gjør at du kan sammenligne varer i ulike pakker. Butikkene skal vise den på hyllekanten.
Hvordan unngår jeg impulskjøp?
Ha liste, spis før du handler, og la være å gå gjennom hyller du ikke trenger.
Lønner det seg å handle ved stengetid?
Mange butikker reduserer prisen på varer som snart går ut. Bruk dem bare hvis de passer ukemenyen.
Les også: når varer blir utsolgt eller dyrere: slik planlegger du innkjøpene.
Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.
