Individuell pensjonssparing, forkortet IPS, er en ordning der du sparer til pensjon på egen hånd, utenom folketrygden og tjenestepensjonen fra arbeidsgiver. Du kan få skattefradrag for innskuddene, men pengene er låst til du tar dem ut som pensjon, og utbetalingene beskattes. Her forklarer vi reglene som gjelder i 2026, hvordan skatten virker, og hvilke forhold du bør tenke gjennom. Artikkelen forteller ikke om du bør spare i IPS.

Hva er IPS?

Skatteetaten forklarer at den gjeldende IPS-ordningen trådte i kraft 1. november 2017, og at den erstattet den gamle IPS-ordningen, som ble stengt for nye avtaler samme dag. Eldre avtaler kan fortsette med sin tidligere skattebehandling. Ordningen kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonsforetak, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper.

IPS er ment som et tillegg til de andre pensjonsrettighetene du har. Hva folketrygden gir, forklarer vi i artikkelen om alderspensjon fra folketrygden, og hva arbeidsgiveren din sparer, står i artikkelen om tjenestepensjon. IPS er frivillig, og du bestemmer selv om du vil bruke den.

Du kan ifølge Finans Norge spare fra du er 18 år til du er 75 år. Du velger selv risikoprofil og kan bytte fond uten at det utløser skatt, og du kan flytte avtalen til en annen leverandør. Hvordan pengene forvaltes, avtales med leverandøren, og avkastningen er ikke garantert.

Sparegrense og skattefradrag

Skatteetaten oppgir at grensen for fradrag i 2026 er 25 000 kroner per år. Det var 15 000 kroner i 2025. Finans Norge skriver at grensen var 40 000 kroner i 2021, og at 25 000 kroner altså fremdeles er lavere enn da. Grensen omfatter innskudd, forsikringspremier, administrasjonskostnader og forvaltningskostnader. Innskuddet må være betalt innen utgangen av inntektsåret for å gi fradrag. Grensen kan endres av myndighetene, så sjekk den som gjelder for inntektsåret.

Fradraget gis i alminnelig inntekt. Finans Norge regner at et fullt innskudd på 25 000 kroner med en skattesats på 22 prosent gir 5 500 kroner lavere skatt. Det er altså ikke et fradrag i skatten, men i inntekten du skatter av. Verdien avhenger derfor av skattesatsen din.

Husk at fradraget bare er én side av saken. Det gir deg lavere skatt i dag, mens utbetalingene senere beskattes. Det kalles skatteutsettelse. Om det lønner seg for deg, avhenger av hva skatten blir den gangen, og av kostnader og avkastning. Det kan ingen vite på forhånd.

Beskatning underveis og ved utbetaling

Skatteetaten beskriver at midlene i avtalen er fritatt for formuesskatt, og at gevinster ikke skattlegges mens de oppstår. Det gjelder også mens pengene ligger i fond. Finans Norge nevner at du kan bytte fond uten at det gir skatt.

Ved uttak er det motsatt. Både innskuddene og avkastningen beskattes som alminnelig inntekt, ifølge Finans Norge og Skatteetaten. Skatteetaten forklarer at utbetalingene beskattes som kapitalinntekt og ikke som personinntekt, så trygdeavgift og trinnskatt kommer ikke på. Alle pensjonsutbetalinger fra avtalen, barnepensjon, ektefellepensjon og engangsutbetaling til dødsbo er skattepliktig som kapitalinntekt. Hva som lønner seg for deg på sikt, avhenger av skatteregler som kan endres.

Slik tar du ut pengene

Pengene i IPS er låst. Skatteetaten skriver at kapitalen bare kan utbetales som pensjon, og at pensjonen tidligst kan starte ved 62 år. Utbetalingen skal fordeles over et bestemt antall år, minst ti år og minst til du er 80 år. Hvis du får uføretrygd fra folketrygden, kan du kreve at utbetalingen starter med en gang. Finans Norge nevner at utbetalingsperioden kan kortes ned hvis den årlige utbetalingen blir lavere enn 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Det betyr at du ikke kan ta ut pengene når som helst, for eksempel til bolig, til reise eller når det oppstår et akutt behov. Er du usikker på om du kan klare deg uten pengene frem til tidligst 62 år, bør du tenke deg godt om. Mer om hva som skjer med pensjonen, og når du kan ta den ut fra folketrygden, står i artikkelen om fleksibelt uttak og pensjonsalder.

Dør du før utbetalingene er ferdige, blir kapitalen ikke borte. Skatteetaten beskriver at kapitalen kan finansiere barnepensjon eller ektefellepensjon, og at ubrukt kapital utbetales til dødsboet. Reglene følger innskuddspensjonsloven.

Flytte, endre og stoppe sparingen

Finans Norge nevner at du kan flytte avtalen til en annen leverandør, og at du kan bytte fond uten at det gir skatt. Du er ikke pålagt å spare like mye hvert år. Grensen for fradrag er en øvre grense, og du velger selv hvor mye du setter inn innenfor den. Mange leverandører tilbyr både enkeltinnskudd og fast månedlig sparing, og vilkårene for dette avtaler du med leverandøren.

Fordi fradraget bare gis for innskudd betalt innen utgangen av inntektsåret, kan det være lurt å legge inn en påminnelse i kalenderen mot slutten av året hvis du vil utnytte grensen. Husk også at kostnader som trekkes i avtalen, regnes med i grensen. Står du med en avtale du har hatt lenge, kan det være verdt å se på vilkårene på nytt og kontrollere at de fortsatt passer, siden gamle og nye avtaler kan ha ulike regler.

Slutter du å spare, ligger kapitalen i avtalen og forvaltes videre etter avtalen med leverandøren. Pengene kan likevel ikke tas ut før tidligst ved 62 år. Mer om hvordan pengene vokser over tid når du lar dem ligge, kan du lese i artikkelen om rente på rente.

Regneeksempel

Eksempel: Anta at du sparer 25 000 kroner hvert år i 20 år, at avkastningen er 4 prosent per år etter kostnader, og at skattesatsen på fradraget er 22 prosent. Tallene er valgt for å vise regnestykket og er ikke en prognose.

  • Innskudd i alt: 500 000 kroner.
  • Skattefradrag i alt: 22 prosent av 500 000 kroner, altså 110 000 kroner, fordelt over årene.
  • Verdi etter 20 år med 4 prosent årlig avkastning: omtrent 744 000 kroner.

Anta at beløpet tas ut jevnt over ti år, altså omtrent 74 400 kroner i året før eventuell videre avkastning. Hele utbetalingen beskattes som alminnelig inntekt. Er skattesatsen den samme som da du fikk fradraget, vil skatten på uttaket være omtrent 22 prosent av utbetalingen, altså rundt 164 000 kroner for hele beløpet. Forskjellen er at du i mellomtiden har hatt hele det skattefrie beløpet til å vokse, og at skatten på avkastningen først kommer ved uttak.

Eksempelet er forenklet. Det tar ikke hensyn til kostnader, at skattesatsen kan være en annen i fremtiden, eller at avkastningen varierer. Det viser likevel at hovedfordelen er utsatt skatt og skattefri vekst, ikke at skatten forsvinner. Hvordan rente på rente virker over tid, forklarer vi i artikkelen om rente på rente.

Risiko og kostnader

IPS er en spareform, ikke en forsikring, og verdien kan gå opp og ned hvis pengene er plassert i fond. Skatteetaten skriver at avtalen kan inneholde forsikring som dekker risiko ved svingninger i verdien på pensjonskapitalen, men det er et tilleggsprodukt. Husk å sammenligne kostnader. Forvaltningsgebyr, kjøps- og salgskostnader og administrasjonsgebyr går av avkastningen, og siden disse inngår i fradragsgrensen, bruker en del av grensen opp på kostnader. Be leverandøren om en oversikt over alle kostnader i kroner og prosent før du bestemmer deg. Vilkårene hos den enkelte leverandør gjelder.

Tenk også gjennom hvor lenge du kan binde pengene, og om du har andre mål først, for eksempel buffer, bolig eller nedbetaling av dyr gjeld. Hva som passer, avhenger av din situasjon. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning. Skal du spare til bolig, finnes andre ordninger som BSU, som du kan lese om i artikkelen om BSU. Skal du spare i aksjer og fond uten at pengene er låst, kan en aksjesparekonto være et alternativ å lese om.

Sjekkliste

  • Vet du hva grensen for fradrag er for inntektsåret?
  • Har du regnet ut hva fradraget er verdt med din skattesats?
  • Vet du at pengene er låst til tidligst 62 år, og at utbetalingen skal vare minst ti år og til du er minst 80?
  • Vet du at hele utbetalingen beskattes som alminnelig inntekt?
  • Har du sammenlignet kostnader og forvaltning hos ulike leverandører?
  • Har du buffer og andre mål på plass før du låser penger?
  • Har du sett på pensjonen din samlet, for eksempel på Norsk Pensjon?

Kilder

  1. Skatteetaten: Ordning for skattebegunstiget individuell pensjonssparing (hentet 10. oktober 2026)
  2. Skatteetaten: Maksimalt årlig fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning (hentet 10. oktober 2026)
  3. Finans Norge: God avkastning for IPS-sparere, sparegrensen økes til 25 000 kroner, 29. januar 2026 (hentet 10. oktober 2026)