Alderspensjon fra folketrygden er den offentlige pensjonen alle med opptjening i Norge kan få. Pensjonen bygger på inntekten din gjennom hele livet, og hvor mye du får, avhenger av hvor mye du har tjent, hvor lenge du har bodd i Norge og når du velger å ta den ut. Her forklarer vi hovedreglene for dem som er født i 1963 eller senere, og peker på hvor du finner oversikt over din egen pensjon.

Slik tjener du opp pensjon

Nav forklarer at for deg som er født i 1963 eller senere, legges 18,1 prosent av den pensjonsgivende inntekten din inn i en pensjonsbeholdning hvert år. Opptjeningen gjelder inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), og den starter fra første krone. Du kan tjene opp pensjon til og med året du fyller 75 år. Grunnbeløpet justeres hvert år, så sjekk gjeldende beløp hos Nav.

Pensjonsgivende inntekt er i hovedsak lønn og næringsinntekt. Regjeringen oppgir at det også gis opptjening for omsorgsarbeid, verneplikt og perioder med uføretrygd. For eksempel gir 12 måneders førstegangstjeneste opptjening som tilsvarer 18,1 prosent av 2,5 G.

For deg som er født mellom 1954 og 1962, gjelder overgangsregler der en andel av pensjonen beregnes etter de nye reglene og resten etter de gamle. Andelen etter nye regler øker for hvert årskull. Er du født før 1954, gjelder de gamle reglene fullt ut. Gamle regler bygger på pensjonspoeng, og beregningen bruker blant annet de 20 beste poengårene og opptil 40 år med poeng. Ofte beregnes pensjonen for disse årskullene som en blanding, og det er derfor ikke alltid enkelt å regne ut selv. Bruk heller Navs egne oversikter.

Eksempel: hva et års inntekt gir i opptjening

Eksempel: Anta at du tjener 600 000 kroner i pensjonsgivende inntekt i et år, og at beløpet ligger under taket på 7,1 G. Da legges 18,1 prosent av 600 000 kroner, altså 108 600 kroner, inn i pensjonsbeholdningen din for det året. Tjener du det samme i 30 år, har du lagt inn omtrent 3,26 millioner kroner, før beholdningen reguleres. Tallet er en forenklet illustrasjon og viser ikke hvor mye du får utbetalt.

Beholdningen justeres over tid, og pensjonen beregnes ved å fordele beholdningen over forventet levetid. Det betyr at selve utbetalingen per år avhenger av når du tar ut pensjonen og av hvilket årskull du tilhører. Den enkleste måten å se hva du har så langt, er å logge inn hos Nav. Eksempelet bruker en jevn inntekt for å gjøre regningen enkel, men de fleste har inntekt som varierer gjennom livet.

Trygdetid og minste pensjon

I tillegg til inntektspensjonen finnes det en ordning for dem som har lav eller ingen opptjening. For deg som er født i 1963 eller senere, kalles den garantipensjon. For eldre årskull heter den minste pensjonsnivå. Nav oppgir at garantipensjon krever minst fem års trygdetid, og at full sats krever 40 års trygdetid.

Trygdetid er tiden du har vært medlem av folketrygden. Den regnes vanligvis fra du fyller 16 år til og med året du fyller 66. Full trygdetid er 40 år, og du trenger minst fem år for å ha rett til pensjon. Har du bodd en periode i utlandet, kan det påvirke trygdetiden, og det kan finnes avtaler med andre land som gjør at perioder regnes sammen. Spør Nav hvis du har bodd eller arbeidet utenlands.

Når kan du ta ut alderspensjon?

Alderspensjon kan tas ut fra måneden etter at du fyller 67 år. Nav opplyser at du kan starte uttaket fra 62 år hvis opptjeningen din er høy nok, men da blir utbetalingen per måned lavere. Hvor mye lavere, avhenger av alderen du velger og av opptjeningen din.

Du trenger ikke velge mellom full pensjon og ingen pensjon. Nav forklarer at du kan ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av pensjonen, og at du kan endre uttaksgraden når som helst. Det betyr at du for eksempel kan jobbe redusert og ta ut en del av pensjonen ved siden av. Les mer om valgene i artikkelen om fleksibelt uttak og pensjonsalder.

Alderspensjon og andre ytelser

Alderspensjon er ikke den eneste ordningen som kan bli aktuell. Regjeringen skriver at full uføretrygd automatisk går over til alderspensjon ved 67 år. Nav påpeker at tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) har egne regler, og at du bør spørre arbeidsgiveren eller pensjonsordningen om dem. Sykepenger kan i enkelte tilfeller gis i opptil 60 dager mellom 67 og 70 år, hvis inntekten er høy nok.

Levealdersjustering: derfor påvirker uttakstidspunktet utbetalingen

Pensjonsbeholdningen fordeles på forventet levetid for ditt årskull. Nav skriver at jo lenger du venter med uttaket, desto høyere blir den månedlige utbetalingen. Det er fordi den samme beholdningen fordeles på færre år. Omvendt blir utbetalingen lavere hvis du starter tidlig.

Dette er ikke en oppfordring til å vente eller ikke vente. Hva som passer deg, avhenger av helse, økonomi, andre pensjonsordninger og arbeidssituasjon. Regjeringen opplyser at pensjonsforliket fra februar 2024 innebærer at aldersgrensene gradvis øker i takt med levealderen, og at det innføres et tillegg for dem som tar ut pensjon tidlig. Reglene kan altså endres, så regn ikke med at tallene du ser i dag, er endelige.

Nav oppgir at du kan jobbe så mye du vil samtidig som du tar ut alderspensjon fra folketrygden, uten at pensjonen reduseres. Opptjeningen fortsetter, og for dem som er født etter 1953, øker pensjonen når de fortsetter å jobbe. Ny inntekt registreres i januar hvert år, etter godkjenning fra Skatteetaten.

Slik søker du, og hva du må huske

Nav råder til å søke om lag fire måneder før du ønsker å starte uttaket. Utbetaling kan tidligst starte måneden etter at søknaden er mottatt, og du kan ikke søke tilbake i tid. Behandling av digital søknad går ofte raskt, mens manuell behandling kan ta lengre tid, særlig hvis du har opphold utenfor Norge.

Husk skatt. Pensjon beskattes etter andre regler enn lønn. Nav skriver at du kan få 30 prosent skattetrekk hvis du ikke har et nytt skattekort, så sørg for at skattekortet er oppdatert når du begynner å ta ut pensjon. Skatteetaten har egne sider om skatteregler for pensjonister.

Har du jobbet i en bedrift som har pensjonsavtale, kommer tjenestepensjonen i tillegg. Les om den i artikkelen om tjenestepensjon fra arbeidsgiver, og om frivillig sparing i artikkelen om individuell pensjonssparing.

Hvor ser du din egen pensjon?

På nav.no kan du logge inn og se «Din pensjonsopptjening». Der får du oversikt over opptjeningen din, også pensjonspoeng og pensjonsbeholdning for de årskullene som har begge. Nav har også en pensjonskalkulator der du kan teste hvordan det å vente med uttak, jobbe ved siden av og ta ut gradert pensjon påvirker pensjonen din.

Husk at kalkulatorer gir et anslag basert på forutsetninger. Det kan endre seg hvis reglene endres eller hvis inntekten din blir en annen enn antatt. finans.no gir generell informasjon og er ikke rådgiver, og det er Nav som avgjør hva du har rett til.

Hvis du er uenig i vedtaket

Nav opplyser at du først klager til den Nav-enheten som fattet vedtaket. Hvis enheten ikke endrer vedtaket, sendes klagen videre til Nav klageinstans. Behold dokumentasjon på opptjening, opphold og inntekt, slik at du kan vise hva som ligger til grunn for kravet ditt.

Sjekkliste

  • Har du logget inn på nav.no og sett din egen pensjonsopptjening?
  • Vet du hvilket årskull du tilhører, og hvilke regler som gjelder?
  • Har du kontrollert om du har trygdetid fra opphold i utlandet?
  • Har du testet pensjonskalkulatoren med ulike uttaksalder og uttaksgrader?
  • Har du oversikt over tjenestepensjon og annen sparing i tillegg?
  • Har du planlagt søknaden i god tid, helst fire måneder før?
  • Har du sørget for riktig skattekort fra uttaket starter?

Kilder

  1. Nav: Alderspensjon (hentet 10. oktober 2026)
  2. Regjeringen: Spørsmål og svar om pensjon (hentet 10. oktober 2026)