Du bestemmer selv når du vil starte å ta ut alderspensjon fra folketrygden, og du kan velge å ta ut hele eller bare en del. Starter du tidlig, blir hver utbetaling lavere. Venter du, blir den høyere. Her forklarer vi hvordan fleksibelt uttak fungerer slik Nav beskriver det i 2026, hva uttaksgrad betyr, og hva du bør tenke over. Reglene kan endres, og vi gir ikke råd om når du bør ta ut pensjon.

Når kan du ta ut pensjon?

Nav skriver at du kan ta ut alderspensjon fra og med måneden etter at du fyller 67 år, og at pensjonen er livsvarig. Med høy nok opptjening kan du starte allerede fra 62 år, men da blir hver utbetaling lavere, fordi pensjonen skal fordeles over flere år. For å ta ut før 67 år må pensjonen din minst tilsvare garantipensjon med høy sats. Satsene reguleres, og Nav oppgir at de økes fra 1. mai 2026. Sjekk gjeldende beløp hos Nav.

Du kan fortsette å tjene opp pensjon til og med året du fyller 75 år, skriver Nav. For de som er født i 1963 eller senere, legges 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet inn i pensjonsbeholdningen hvert år. Hvordan hele systemet er bygd opp, står i artikkelen om alderspensjon fra folketrygden.

Nav skriver at Stortinget har foreslått en normert pensjonsalder som skal økes gradvis med levealderen, og at 62-årsgrensen vil følge med. Det er ikke bestemt når dette skal gjelde fra, ifølge Nav. Siden dette er et forslag, kan det endres, og du bør følge med på nav.no for oppdatert informasjon.

Uttaksgrad: hel eller delvis pensjon

Du kan velge å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av pensjonen. Etter at uttaket er startet, kan du ifølge Nav når som helst gå over til full pensjon eller stoppe uttaket. Du kan jobbe ved siden av uttaket, uavhengig av uttaksgrad, og Nav skriver at du kan jobbe så mye du vil uten at alderspensjonen reduseres. Eksempler på kombinasjoner er 100 prosent pensjon og 50 eller 80 prosent stilling.

Delvis uttak betyr at den delen du ikke tar ut, blir stående og kan vokse videre. Du kan senere velge å ta ut mer. Hvis du fortsatt jobber, kan ny inntekt gi økt opptjening. Nav forklarer at ny inntekt registreres i opptjeningen i januar året etter, etter godkjenning fra Skatteetaten.

Hvorfor blir pensjonen lavere ved tidlig uttak?

Nav forklarer at opptjent pensjon fordeles over forventet levetid for årskullet ditt. Det kalles levealdersjustering. Starter du tidlig, skal den samme pensjonsbeholdningen fordeles på flere år, og hver utbetaling blir lavere. Venter du, blir det færre år å fordele på, og utbetalingen per måned blir høyere. Når levealderen øker, må hvert årskull jobbe litt lenger for å få samme pensjon. Dette betyr at det ikke finnes et «riktig» tidspunkt som passer for alle. Hvor mye lengre eller kortere tid du får pensjon, vet ingen på forhånd.

Regneeksempel

Eksempel: Dette er en sterkt forenklet modell for å vise prinsippet. Den bruker ikke Navs delingstall, ser bort fra videre opptjening, skatt og regulering og er ikke en beregning av en faktisk pensjon. Anta en pensjonsbeholdning på 3 000 000 kroner og at pengene fordeles likt over utbetalingsperioden.

  • Start ved 67 år: Pensjonen fordeles over 20 år (til 87 år). Det gir 150 000 kroner i året, altså 12 500 kroner i måneden.
  • Start ved 62 år: Pensjonen fordeles over 25 år (til 87 år). Det gir 120 000 kroner i året, altså 10 000 kroner i måneden.
  • Start ved 62 år med 50 prosent uttak: Halvparten av beholdningen, altså 1 500 000 kroner, fordeles over 25 år og gir 60 000 kroner i året. Resten blir stående.

Eksempelet viser at tidlig start gir lavere månedlig pensjon, men flere år med utbetaling. Hvis du bare tar 50 prosent, får du mindre nå, og den delen som blir igjen, kan gi mer senere. I praksis er beregningen mer sammensatt, og den faktiske pensjonen avhenger av din opptjening og av levealdersjusteringen. Bruk Navs pensjonskalkulator og «Din pensjon» for beregninger som bygger på dine tall.

Jobbe og ta ut pensjon samtidig

Mange vil ikke gå rett fra full jobb til full pensjon, og fleksibelt uttak gir rom for å gjøre det gradvis. Fordi Nav skriver at alderspensjonen ikke reduseres av arbeidsinntekt, kan du kombinere begge deler. Et tenkt eksempel: Du er 64 år og vil redusere stillingen fra 100 til 60 prosent. Du kan da velge å ta ut for eksempel 40 prosent pensjon for å fylle noe av inntektsbortfallet, mens de øvrige 60 prosent blir stående. Hva som blir riktig mengde, avhenger av hva du trenger og hva du ellers har av inntekt, og bør regnes ut med Navs kalkulator.

Husk at hver prosent du tar ut tidlig, gir lavere månedlig pensjon resten av livet for den delen, siden pensjonen fordeles over flere år. Du kan når som helst øke uttaksgraden eller stoppe uttaket, ifølge Nav, men det du allerede har fått utbetalt, er utbetalt. Les også om hvordan skatt, trekk og fradrag virker når inntekten din endrer seg, i artikkelen om skattemeldingen.

Spørsmål du kan stille deg selv

  • Hva er de faste utgiftene mine i dag, og hva vil de være når jeg slutter å jobbe eller trapper ned?
  • Hvor mye har jeg av andre inntekter, som tjenestepensjon, AFP og egen sparing?
  • Har jeg gjeld som skal være nedbetalt før jeg går av?
  • Hvor lenge ønsker jeg å jobbe, og hvor lenge har jeg helse til det?
  • Hva skjer med økonomien til meg eller til partneren min hvis en av oss blir syk eller dør?

Svarene bestemmer hva som passer, og de er personlige. finans.no kan ikke svare på dem for deg, men listen kan hjelpe deg å forberede en samtale med Nav, arbeidsgiver eller en rådgiver du selv velger.

Andre ting som påvirker

  • Tjenestepensjon og AFP. Nav skriver at tjenestepensjon og AFP har egne regler som du må avklare med arbeidsgiver eller ordningen. Du kan lese mer om tjenestepensjon i artikkelen om tjenestepensjon fra arbeidsgiver.
  • Egen sparing. Har du individuell pensjonssparing, har den egne regler for uttak, som vi forklarer i artikkelen om individuell pensjonssparing.
  • Skattetrekk. Nav opplyser at du kan få 30 prosent skattetrekk ved uttak hvis du ikke søker om nytt skattekort. Det kan være lurt å bestille skattekort slik at trekket passer din situasjon.
  • Uføretrygd. Uføretrygd gir opptjening til alderspensjon, men regnes ikke som pensjonsgivende inntekt, ifølge Nav.
  • Minstepensjon. Ved lav opptjening kan du ha rett til minstepensjon. Nav skriver at du da normalt må ta ut 100 prosent pensjon og ha minst fem års trygdetid.

Slik søker du

Nav anbefaler å søke omtrent fire måneder før du vil starte. Utbetalingen kan tidligst starte måneden etter at søknaden er mottatt, og du kan ikke søke tilbake i tid. Planlegg derfor i god tid. Se også på hvordan inntekt, bolig og lån vil se ut når lønnen går over til pensjon. Mange opplever at utgiftene er de samme, mens inntekten er lavere. Et budsjett kan hjelpe deg å se hva som er realistisk, som beskrevet i artikkelen om budsjett for nybegynnere. Hvordan prisene stiger over tid, og hva det betyr for kjøpekraften din, forklarer vi i artikkelen om inflasjon og kjøpekraft.

Sjekkliste

  • Har du sjekket din pensjon i Navs pensjonskalkulator og «Din pensjon»?
  • Vet du om du oppfyller kravet til garantipensjon hvis du vil ta ut før 67 år?
  • Har du sett på hvordan ulike uttaksgrader og tidspunkter påvirker månedlig pensjon?
  • Har du avklart reglene for tjenestepensjon og AFP?
  • Har du oversikt over egen sparing, som IPS, og når den kan tas ut?
  • Har du bestilt riktig skattekort for pensjonsutbetalingene?
  • Har du satt av tid til å søke omtrent fire måneder før ønsket start?

finans.no gir generell informasjon om pensjon og er ikke en rådgiver. Pensjonsregler endres, og Nav avgjør hva som gjelder for deg.

Kilder

  1. Nav: Alderspensjon (hentet 10. oktober 2026)
  2. Nav: Beregning av alderspensjon, født 1963 eller senere (hentet 10. oktober 2026)