Renten holdes oppe mens konkursene øker
Norges Bank holdt 5. november styringsrenten uendret på 4,5 prosent. Styringsrenten er Norges Banks viktigste rente, og den setter retningen for rentene i resten av økonomien.
Samtidig har antallet konkurser i eiendomsbransjen økt markert det siste året. Flere kilder peker på de samme forklaringene: høye renter, store refinansieringsbehov og fallende eiendomsverdier.
Hvordan renten slår ut for bankene og for kundene er forklart i Hva betyr høy rente for bankene og for deg?. Her er det tallene fra bransjen som står i sentrum.
189 konkurser og en økning på 37 prosent
Ifølge Fair Group er det hittil i 2026 registrert 189 eiendomskonkurser. Det er 37 prosent flere enn året før. Tallene er gjengitt av iNyheter i en oversikt publisert 3. august.
En økning på 37 prosent betyr at antallet har gått markert opp fra ett år til det neste. Fair Group knytter utviklingen til forhold som har preget eiendomsmarkedet over tid, og ikke til én enkelt hendelse.
Oversikten viser antallet registrerte konkurser i eiendomsbransjen. Den sier dermed noe om hvor mange foretak som har gått under, og ikke om hvor store foretakene har vært.
Tre forklaringer fra Fair Group
Fair Group peker på tre hovedårsaker til at eiendomskonkursene øker. Den første er høyere renter, som gjør det dyrere å ha lån.
Den andre er store refinansieringsbehov. Refinansiering vil si at et lån som er i ferd med å løpe ut, erstattes med et nytt lån. Når mange foretak må gjøre dette samtidig, blir betingelsene for det nye lånet avgjørende.
Den tredje årsaken er fallende eiendomsverdier. Verdien av eiendommene er ofte det som ligger bak lånene, og når verdiene faller, endres forutsetningene foretakene har lånt etter.
De tre forholdene henger sammen, slik Fair Group beskriver det. De er ikke tre separate forklaringer, men en kombinasjon som samlet trekker i samme retning.
Hvordan en bank tjener penger på utlån og innskudd er forklart i Hvordan tjener banken penger? Rentenetto forklart.
Dun & Bradstreet anslo økning allerede i januar
Allerede i januar 2026 la Dun & Bradstreet fram et anslag for året. Ifølge Eikernytt, som omtalte anslaget 2. januar, ventet selskapet at 606 eiendomsforetak ville gå konkurs i løpet av 2026.
Det ville innebære en økning på 19 prosent. Dun & Bradstreet ventet samtidig at konkursnivået i næringslivet samlet ville være stabilt. Eiendomsbransjen skilte seg dermed ut i anslaget, med økning mens næringslivet ellers ble antatt å ligge flatt.
Anslaget og tallene fra Fair Group kommer fra ulike kilder og er målt på forskjellig måte. Dun & Bradstreet anslo et samlet antall eiendomsforetak for hele året, mens Fair Group oppgir antall registrerte konkurser hittil i 2026. Økningen på 37 prosent som Fair Group har registrert, er likevel høyere enn de 19 prosentene Dun & Bradstreet la til grunn i januar.
Begge kildene beskriver en bransje der konkursene øker, og begge setter eiendom i en annen stilling enn næringslivet som helhet.
Prisveksten i oktober gir bakteppet
Tall for oktober viser at prisveksten i Norge fortsatt er høy. Ifølge iNyheter økte konsumprisindeksen (KPI) til 3,6 prosent i oktober. Ifølge Tokenpost var den tilsvarende veksten 3,4 prosent i september.
Den underliggende inflasjonen gikk motsatt vei. KPI-JAE, som er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer, falt til 2,7 prosent i oktober, ned fra 3,0 prosent i september, ifølge Tokenpost og iNyheter.
Det var strømprisene som trakk den samlede prisveksten opp, ifølge iNyheter. Uten energivarene i regnestykket ligger prisveksten lavere, og den falt fra september til oktober.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent i dagene før disse inflasjonstallene kom. For eiendomsbransjen er det et rentenivå som ligger fast, mens konkurstallene som Fair Group og Dun & Bradstreet viser til, har gått opp.
Kilder og dato
Saken bygger på kildene under, lest til og med onsdag 11. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden. Teksten er skrevet med KI.
