Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim mener mange nordmenn er mer bekymret for egen økonomi enn det er grunnlag for. Han understreker samtidig at noen grupper har det tyngre enn andre.
DNB-ekspert Behnaz Ganji peker på at sparebeløpet og antall fondskunder har økt det siste året.
Rekordtegning i fond
Ifølge Finansavisen hadde DNB en rekordhøy nettotegning i fond på 54,5 milliarder kroner i tredje kvartal 2026. Den gjennomsnittlige fondsbeholdningen per kunde har passert 500 000 kroner.
Årlig sparing i fond gjennom faste spareavtaler i DNB har økt med 14 prosent så langt i 2026, til 12,6 milliarder kroner. I første kvartal økte det årlige sparebeløpet i fondsbaserte spareavtaler med 3,8 prosent.
Oktober var roligere. DNBs private kunder kjøpte fond for netto 385 millioner kroner, noe som er under normalnivået så langt i år. Svakere nytegning var hovedårsaken. Likviditetsfond, som er fond med lav risiko, fikk økt interesse, med 145 millioner kroner.
Prisvekst og rente
Bekymringen har et reelt utgangspunkt i prisene. Ifølge SSB steg konsumprisindeksen 3,6 prosent fra oktober i fjor til oktober i år, opp fra 3,4 prosent i september. Strømprisene inkludert nettleie var 12,8 prosent høyere enn ett år tidligere og bidro mest til oppgangen.
Prisveksten uten energi, justert for avgiftsendringer, gikk samtidig ned til 2,7 prosent. Matvareprisene var 1,4 prosent dyrere enn for ett år siden, og det er blant de laveste tallene siden våren 2022.
Styringsrenten står på 4,5 prosent. Norges Bank holdt den uendret på rentemøtet 4. november, etter at den ble hevet i september. Sentralbanken sier den er beredt til å heve renten igjen hvis inflasjonsutsiktene tilsier det, og at renten trolig må holdes høy en tid framover. Hva det betyr for lånekostnader og sparing, er forklart i Hva betyr høy rente for bankene og for deg?.
Arbeidsledigheten var 2,0 prosent i siste tall, ifølge Norges Bank, og sysselsettingen så ut til å ha økt ytterligere.
Kvadsheims poeng er at oppfatningen av egen økonomi ofte er mørkere enn tallene tilsier for mange. Enkelte husholdninger har mindre å gå på, og for dem kan en buffer for uforutsette kostnader være avgjørende når utgiftene stiger.
Kilder og dato
Saken bygger på kildene under, lest til og med søndag 15. november 2026. Fakta er gjengitt med egne ord, og tall som ikke er fra en primærkilde, er merket med kilden.
- Norges Bank, 5. november 2026
- SSB, 10. november 2026
- Finansavisen, 21. oktober 2026
- Finansavisen, 23. april 2026
- DNB Nyheter, 11. november 2026