Tre makter, og hvem som har hva

Det amerikanske styresettet er bygget slik at ingen av de tre statsmaktene skal kunne gjøre alt alene. Presidenten leder forvaltningen og kan nedlegge veto mot lover. Kongressen, som består av Representantenes hus og Senatet, vedtar lover og bevilger penger. Domstolene tolker lovene. Når presidenten kommer fra ett parti og kongressen helt eller delvis kontrolleres av et annet, snakker man om delt makt, eller på engelsk «divided government».

Etter mellomvalget 3. november er det dette bildet som tegner seg, ifølge AP-prognosene gjengitt av Al Jazeera: Demokratene har vunnet flertall i begge kamre, mens Donald Trump og Republikanerne fortsatt har presidentembetet. Den nye kongressen, den 120., skal etter planen settes 3. januar 2027. Det betyr at det nye flertallet ikke har noen formell makt før da.

Det er verdt å merke seg at delt makt ikke er uvanlig i USA. Kongressen har ved flere anledninger vært kontrollert av et annet parti enn presidenten, og systemet er utformet for å håndtere det. Hvordan det fungerer i praksis, avhenger likevel mye av hvilke saker det gjelder og hvor villige partene er til å inngå kompromiss.

Pengene er kongressens våpen

Den viktigste makten et nytt flertall har, er retten til å bevilge penger. Etter den amerikanske grunnloven kan staten bare bruke penger som kongressen har bevilget. Det gjelder også budsjettforslag som sendes fra Det hvite hus. Representantenes hus har dessuten en særskilt rolle når det gjelder skatteforslag, som i utgangspunktet må starte der.

I praksis betyr det at et flertall i Huset kan påvirke politikken ved å nekte å vedta finansiering, eller ved å sette vilkår for den. Det er derfor Akin Gump, i en analyse publisert 4. november, trekker frem bevilgningsprosessen som det sentrale verktøyet Demokratene kan komme til å bruke. Analysen er en prognose, ikke vedtatt politikk, og den bør leses slik.

Kongressen vedtar normalt tolv årlige bevilgningslover. Når disse ikke er ferdige innen regnskapsårets start 1. oktober, brukes en midlertidig løsning kalt en «continuing resolution», som forlenger finansieringen en periode. Ifølge Akin Gump utløper den gjeldende løsningen 11. desember. Hvis ingenting er vedtatt innen da, kan deler av staten stenge ned fra 12. desember. En slik nedstenging, på engelsk «shutdown», betyr at ansatte i ikke-nødvendige funksjoner sendes hjem og at mange offentlige tjenester stanser.

Det er en viktig detalj at beslutningen om den midlertidige løsningen skal tas av den gamle kongressen. Demokratene overtar først 3. januar. I desember er det derfor Republikanerne som har flertall, og avgjørelsen vil avhenge av hva de og Demokratene, som trengs i Senatet for å nå 60 stemmer, kan bli enige om.

Filibuster og de 60 stemmene

Et annet trekk ved systemet er at de fleste lovforslag i Senatet trenger 60 av 100 stemmer for å komme til avstemning, hvis noen krever det. Regelen kalles filibuster, og den betyr at et flertall på 51 eller 54 seter ikke er nok til å vedta det meste. Ifølge NPR, som publiserte en oversikt 5. november og oppdaterte den 7. november, trenger de fleste lover 60 stemmer i Senatet, noe Demokratene ikke har.

Det finnes unntak. Enkelte typer lovgivning, blant annet visse budsjettsaker, kan vedtas med simpelt flertall, og nominasjoner til embeter kan også avgjøres med flertall. Hvordan disse reglene brukes, har endret seg over tid, og det er en løpende debatt om dem.

Konsekvensen er at selv med flertall i begge kamre kan Demokratene vedta ting i Huset uten at det blir lov. Et forslag som passerer Huset, må også passere Senatet, og så må presidenten signere. Hvis presidenten legger ned veto, trengs to tredjedeler i begge kamre for å overstyre. Akin Gump anslår at det betyr 67 senatorer og 290 representanter, og Demokratene har ikke tall for det alene.

Hva Demokratene har sagt de vil gjøre

NPR skriver at Demokratene vil bruke de første hundre timene i den nye kongressen på å gjenopprette utvidede tilskudd til helseforsikring, reversere kutt i Medicaid som ble vedtatt i en tidligere lov kalt One Big Beautiful Bill Act, gjenvinne kongressens myndighet over toll, og tvinge frem avstemninger om krigsfullmakter for å avslutte krigen mot Iran. Akin Gump nevner at partiets leder i Huset, Hakeem Jeffries, har lovet handling mot tollene tidlig, og at saker som barneskattefradrag og skattefradrag for helseforsikring kan komme på dagsordenen.

Det er flere ting å ha i mente ved slike lister. De er uttalte planer fra et parti, og planer kan endres etter hvert som virkeligheten melder seg. I tillegg er det slik at flere av forslagene krever Senatet. Ifølge NPR sier senator Brian Schatz at mer ambitiøs politikk er «for 2028», altså for det neste presidentvalget. Utsagnet kan tolkes som at partiets egne folk regner med at den største delen av programmet først kan gjennomføres hvis Demokratene også vinner presidentembetet.

Granskinger og kontroll

Et flertall i Huset gir også kontroll over komiteene. Det betyr rett til å kalle inn vitner, kreve dokumenter og gjennomføre granskinger av regjeringen. NPR nevner at Robert Garcia, som leder Demokratenes arbeid i den komiteen som fører kontroll med forvaltningen, har varslet granskinger. Dette er et område der flertallet ikke trenger støtte fra Senatet eller presidenten for å handle. Det har derfor ofte vært den mest synlige delen av en delt kongress.

Samtidig har Senatet en egen oppgave, nemlig å godkjenne mange av presidentens utnevnelser, blant annet til domstoler og departementer. Med et demokratisk flertall fra januar kan godkjenningen av nye kandidater bli vanskeligere, selv om dette avhenger av hvilke embeter det gjelder og hvilke avtaler som inngås.

Trump og vetoet

Etter valget sa Trump ifølge Al Jazeera at han ville samarbeide med Demokratene, men at han ventet å få forslag han kaller «sprø», og at han ville legge ned veto mot dem. Vetoretten er en av presidentens sterkeste verktøy i forholdet til kongressen. Når den brukes, må kongressen enten endre forslaget eller samle to tredjedeler, og det er sjelden mulig i et splittet landskap.

Det betyr at et demokratisk flertall i praksis har mer makt til å stoppe enn til å bygge. Det kan nekte å bevilge penger, stanse lovforslag fra Republikanerne og granske regjeringen. Men det kan bare vedta lover Trump selv er villig til å skrive under på, eller som kan samle støtte på tvers av partiene.

Tollene

Toll er et eksempel på hvor komplisert maktfordelingen er. Grunnloven gir kongressen myndighet over handelspolitikk, men gjennom flere tiår har kongressen delegert deler av den til presidenten. Det er dette NPR mener med at Demokratene vil «gjenvinne» myndighet over toll. Hvordan en slik endring kunne gjennomføres, er ikke beskrevet i kildene. Den ville trolig kreve en ny lov, som igjen ville ha behov for å passere Senatet og unngå veto.

For økonomien er dette relevant fordi toll påvirker priser, handel og bedrifters planlegging. Akin Gump nevner at tollsaker er blant temaene som ventes tidlig, men understreker at det er snakk om forventninger.

Krigsfullmakter

Et annet punkt på listen er krigsfullmakter. Etter en lov fra 1973 kan kongressen kreve avstemninger om hvorvidt USA skal fortsette militær innsats, og under visse vilkår kan et flertall forsøke å avslutte den. I praksis kan presidenten legge ned veto mot slike vedtak, og igjen trengs to tredjedeler for å overstyre. Hvordan dette vil virke i en krig som pågår, er uavklart, og kildene som er brukt her, går ikke videre inn på det.

Hva det kan bety for økonomi og markeder

For investorer og husholdninger er det ikke selve valgresultatet som teller mest, men hvilke vedtak som faktisk blir til lov. Akin Gump nevner, ved siden av toll og skatt, at Demokratene kan ta opp tilsyn med kunstig intelligens, regler for datasentre og eksportkontroll av avanserte databrikker. Dette er områder der utsiktene til regulering har betydning for hele teknologisektoren, og det er en del av bakgrunnen for at børsene reagerte som de gjorde torsdag, slik det beskrives i andre artikler i dette magasinet. Hvor stor del av børsfallet som skyldes dette, er likevel ikke noe kildene kan fastslå.

Usikkerhet om finansieringen av staten påvirker også markedene. En nedstenging fra 12. desember vil ikke i seg selv endre økonomiens grunnlag, men den kan utsette publisering av offisiell statistikk og skape uro. Det er også slik at renten og inflasjonen, som Fed følger tett, ikke styres av kongressen, men av en uavhengig sentralbank. Fed er omtalt i en egen artikkel.

Til slutt er det verdt å minne om at politisk uenighet kan gå begge veier. Delt makt kan gi mindre ny lovgivning, og for noen er det en fordel fordi det gir forutsigbarhet. For andre betyr det at viktige saker blir liggende. Kildene som er brukt her, tar ikke stilling til hva som er best.

Hva som er sikkert og hva som er usikkert

Dette er det som kan sies med rimelig sikkerhet: Demokratene har ifølge AP flertall i begge kamre fra januar, Trump sitter som president, og 60-stemmersregelen i Senatet gjelder for de fleste lover. Dette er prognoser og forventninger: hvilke saker som tas først, hvor mye av programmet som blir vedtatt, og om det blir nedstenging i desember. Dette er ikke kjent: hvordan Republikanerne i den gamle kongressen og Demokratene vil bli enige om finansieringen frem til januar, og hvordan Trump vil bruke vetoretten i praksis.

Dollarkursen påvirkes av amerikansk politikk. Hvordan kurs og påslag virker når du betaler i utlandet, står i valutakurser og påslag forklart.

Kilder og dato

Artikkelen bygger på NPR (publisert 5. november, oppdatert 7. november), analyse fra advokatfirmaet Akin Gump (4. november) og AP-prognoser gjengitt av Al Jazeera (4. november). Utsagn fra politikere er gjengitt slik de står i disse kildene. Beskrivelsene av det amerikanske systemet er generell bakgrunn.