Dagen i korte trekk

Torsdag 5. november var den verste børsdagen for Nasdaq på 19 måneder, ifølge Reuters slik det er gjengitt av PrimeXBT. Dagen kom etter en onsdag som hadde vært motsatt. ITV, som viser til AP, skrev at S&P 500 onsdag hadde sin beste dag på tre måneder, dagen etter at amerikanerne hadde stemt i mellomvalget.

Torsdag snudde bildet. Tidlig i Asia og Europa var kursene ned, og i USA økte fallet utover dagen. De ulike kildene oppgir ulike tall, fordi de ble skrevet på ulike tidspunkter. Det er derfor ikke ett riktig tall for fallet, men en spennvidde, og det er rimelig å presentere den slik.

ITV, som siterer AP, skrev mot slutten av handelen at S&P 500 var ned 3,6 prosent, at Dow Jones var ned 1 533 poeng eller 2,9 prosent, og at Nasdaq var ned 4,5 prosent. Nasdaq lå da 11 prosent under rekorden fra oktober. Et annet AP-oppslag, gjengitt av InvestmentNews i ettermiddagshandelen, oppga Nasdaq ned 5,4 prosent og S&P 500 ned omtrent 4 prosent, og sa at Dow Jones var ned 1 711 poeng. En blogg, som er en mindre sikker kilde, oppga 5,5 prosent for Nasdaq.

En sekundærkilde som oppsummerer uken, oppgir følgende sluttkurser: Nasdaq ned 5,5 prosent til 24 315 poeng, S&P 500 ned 4,4 prosent og Dow Jones ned 3,4 prosent. Tallene stemmer med fredagens kurser og ukeendringene, men er ikke bekreftet av børsene eller et nyhetsbyrå. De bør derfor leses som sannsynlige og ikke som endelige.

Hvem falt mest

Fallet var ikke jevnt fordelt. De som falt mest, var selskaper knyttet til kunstig intelligens og databrikker. Ifølge AP falt halvlederindeksen i Philadelphia, som følger produsentene av databrikker, nær 10 prosent i ettermiddagshandelen. Nvidia falt rundt 8 til 9 prosent, AMD 14 prosent, Broadcom 9 prosent og Oracle 8 prosent. Selskaper som leverer datakraft til KI-tjenester, blant dem CoreWeave, Nebius og Iren, falt mellom 9 og 17 prosent. GE Vernova, som leverer utstyr til kraftproduksjon, falt rundt 7 prosent. Tesla falt 9 prosent.

Qualcomm falt 11 prosent. Selskapet hadde lagt frem tall som viste svakt salg av brikker til smarttelefoner, ifølge AP. Det er et eksempel på at ikke alt skyldtes valget. Enkeltselskaper kan falle av egne grunner, og slike hendelser kan forsterke en bevegelse som allerede er i gang.

Alle sektorene i S&P 500 falt, ifølge AP. Det er et signal om at fallet var bredt, selv om det var sterkest i teknologi. Nasdaq-100 skal, ifølge InvestmentNews, ha vært på vei til å tape mer enn to billioner dollar i markedsverdi i løpet av dagen. Markedsverdi er prisen på alle aksjene i et selskap, og tallet viser hvor mye verdi som ble borte på papiret. Det betyr ikke at noen har tapt to billioner dollar i kontanter. Det betyr at aksjene var verdt så mye mindre ved dagens slutt enn ved dagens start.

Forklaring nummer en: politikk

Kildene som er brukt her, peker på to forklaringer som overlapper. Den første er politisk. Demokratene vant valg i delstater der datasentre er en stor sak. Flere av de nyvalgte guvernørene har lovet å stanse eller begrense bygging av nye datasentre. Ifølge AP har senator Bernie Sanders dessuten tatt til orde for et nasjonalt moratorium. Datasentre er byggene som huser serverne som driver KI-tjenester, og de bruker mye strøm. Det er omtalt i en egen artikkel i dette magasinet.

Tanken er at hvis det blir vanskeligere å bygge datasentre, kan det bremse etterspørselen etter brikkene, kraftutstyret og tjenestene som leveres til dem. Da vil inntektene i hele verdikjeden bli lavere enn markedet hadde regnet med. AP siterer flere analytikere som gir denne typen vurderinger, blant andre Melissa Brown i SimCorp, Jay Hatfield i Infrastructure Capital Advisors og Tim Holland i Orion.

Andre analytikere ser saken fra andre sider. AP siterer også Jakub Rochlitz i eToro og Keith Lerner i Truist Wealth. Deres vurderinger er ikke gjengitt i detalj her, fordi det viktigste poenget er at tolkningene varierer, og at ingen av dem kan bevises. Det er en sentral forskjell mellom det som skjedde, nemlig at kursene falt, og hvorfor de falt. Det første kan måles. Det andre er en tolkning.

Forklaring nummer to: renter

%

Den andre forklaringen handler om renter. Samme dag uttalte to representanter for den amerikanske sentralbanken seg. Beth Hammack, president i Cleveland-Fed, sa ifølge Reuters at pengepolitikken må være innstrammende for å få inflasjonen ned til to prosent i rimelig tid, og at hun foretrekker hyppigere og mindre justeringer. Thomas Barkin, president i Richmond-Fed, sa at inflasjonen er for høy og ikke avtar, og at «gradvis gir mening».

Markedet priset ifølge Reuters en sannsynlighet på rundt 70 prosent for en renteøkning på møtet 8. og 9. desember, ned fra mer enn 80 prosent dagen før. Kursen på amerikanske statsobligasjoner, målt ved tiårsrenten, var 4,83 prosent torsdag, mot 4,95 prosent valgnatten og over 5,30 prosent i oktober, ifølge ITV og andre kilder.

Sammenhengen mellom renter og aksjekurser er i grove trekk slik. Når renten på trygge plasseringer stiger, blir fremtidig fortjeneste mindre verdt i dag, fordi investorer kan få mer avkastning andre steder. Det gjelder særlig for selskaper der store deler av forventet fortjeneste ligger langt frem i tid, slik tilfellet ofte er for vekstselskaper i teknologi. Dette er en generell sammenheng som de fleste økonomer er enige om. Hvor stor del av torsdagens fall som skyldtes renteforventninger, kan ikke kildene fastslå.

Hvorfor brikkeselskapene veier så tungt

For å forstå hvorfor så få selskaper kan påvirke hele indekser, er det nyttig å vite hvordan indekser er bygget. S&P 500 og Nasdaq er vektet etter markedsverdi. Det betyr at de største selskapene har størst innflytelse, og at en indeks kan falle mye hvis de største selskapene faller mye, selv om de fleste andre selskaper holder seg. I perioder har noen få teknologiselskaper utgjort en stor andel av begge indeksene.

Det er en del av forklaringen på hvorfor en stor andel av fallet kan komme fra relativt få aksjer. Samtidig viser det at fallet ikke bare var smalt: ifølge AP falt alle sektorer i S&P 500. Hvor bredt fallet var, er en av tingene analytikere ser på for å vurdere om en bevegelse er en rotasjon, altså at penger flyttes mellom sektorer, eller en bredere nedgang.

Fredag og uken som helhet

Fredag 6. november tok børsen seg noe opp. Ifølge en sekundærkilde endte Nasdaq Composite opp 1,1 prosent til 24 579 poeng, S&P 500 opp 0,3 prosent til 7 377 poeng og Dow Jones ned 0,5 prosent til 51 286 poeng. Over uken var S&P 500 ned omtrent 2,7 prosent, Nasdaq omtrent 3,4 prosent og Dow Jones omtrent 0,9 prosent. Det var fjerde uke på rad med fall for Nasdaq.

Disse tallene må leses med et forbehold. De er hentet fra en sekundærkilde, og kildens tabeller har enkelte avvik fra hverandre. Samtidig er de internt konsistente: torsdagens sluttkurser og fredagens endring gir omtrent fredagens kurser.

Hittil i år er indeksene likevel opp. Ifølge samme kilde er S&P 500 opp rundt 7,8 prosent og Nasdaq opp rundt 5,8 prosent i 2026. Det er et viktig perspektiv. En kraftig nedgang på en dag kan se dramatisk ut, men den må settes i sammenheng med hvor mye indeksene har steget tidligere.

Uken før torsdagen

For å forstå torsdagen hjelper det å se på dagene før. Ifølge en sekundærkilde falt Nasdaq 1,1 prosent og S&P 500 0,5 prosent mandag 2. november, mens Dow Jones steg 0,4 prosent. Teknologiaksjer var ned på bekymring for kostnadene ved investeringer i kunstig intelligens. Tirsdag, valgdagen, steg S&P 500 og Nasdaq svakt. Onsdag steg Dow Jones omtrent 3 prosent, S&P 500 1,6 prosent og Nasdaq 1,4 prosent, ifølge samme kilde.

Det betyr at torsdagens fall kom etter en oppgangsdag, og at mye av onsdagens gevinst forsvant på kort tid. Slike svingninger er vanlige når markedet venter på politiske avklaringer, men størrelsen på dem er uvanlig. VIX, som ofte kalles frykt-indeksen fordi den måler forventet svingning i aksjemarkedet, var 25,64 fredag, ifølge den samme sekundærkilden. Nivået ligger over det som regnes som rolige tider.

Hva som ikke er klart

Det er flere ting som ikke kan fastslås ut fra kildene. Det første er hvor stor del av fallet som skyldes valget. Nasdaq-100 var allerede i korreksjon mandag 2. november, og teknologiaksjene hadde falt mandag, ifølge sekundærkilder, på bekymring for kostnadene ved investeringer i KI. Fallet kan derfor ha vært en kombinasjon av politisk usikkerhet, renteforventninger, svake enkeltregnskap og en bevegelse som allerede var på gang.

Det andre er om politikken faktisk vil bremse utbyggingen av datasentre. Guvernører kan stanse prosjekter og regulere strømforsyning, men lokale forhold og lovgivning varierer, og mye av det som er lovet i valgkampen, er ikke ennå vedtatt.

Det tredje er hva som skjer med renten. Fed har møte 8. og 9. desember. Hvis inflasjonen holder seg høy og arbeidsmarkedet er sterkt, kan en renteøkning komme. Hvis ikke, kan forventningene endres igjen. Fredagens jobbtall, som omtales i en egen artikkel, er en del av dette bildet.

Til slutt: en dag med stort fall sier lite om hva som kommer. Noen ganger følges den av ytterligere fall, andre ganger av raske oppgangsdager. Artikkelen om børskorreksjoner i dette magasinet forklarer begrepet nærmere.

Vil du vite mer om hvordan du kan spare i aksjer, kan du lese aksjesparekonto forklart.

Kilder og dato

Artikkelen bygger på ITV, som siterer AP (5. november), InvestmentNews, som gjengir AP (5. november), Reuters slik det er gjengitt av PrimeXBT (5. november), og en sekundærkilde som oppsummerer børsuken (6. til 8. november). Analytikernes navn og påstander er hentet fra AP-oppslaget. Informasjonen er generell og er ikke råd om å kjøpe eller selge aksjer.