Mandag: teknologiaksjer under press
Uken startet med fall i teknologiaksjer, ifølge en sekundærkilde som oppsummerer markedet. Nasdaq Composite falt 1,1 prosent til 25 164 poeng mandag 2. november, mens S&P 500 falt 0,5 prosent og Dow Jones steg 0,4 prosent. Bekymring for kostnadene ved investeringene i kunstig intelligens oppgis som forklaring. Nasdaq-100-indeksen, som består av de 100 største selskapene på Nasdaq, bekreftet samme dag en korreksjon, altså et fall på mer enn ti prosent fra toppen, ifølge InvestmentNews. Allerede før valget var altså teknologiaksjene på vei ned. Nasdaq hadde på dette tidspunktet falt tre uker på rad.
Tirsdag kveld
Mellomvalget i USA 3. november 2026 gjaldt alle 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 setene i Senatet. Av disse var 33 ordinære valg og to var særvalg, i Ohio og Florida. I tillegg skulle velgerne i 36 delstater velge guvernør. Valget kom midt i presidentperioden til Donald Trump, og i en tid der to forhold preget hverdagen til mange amerikanere: prisene på bensin, mat og strøm, og en krig mot Iran som begynte sent i februar.
Utgangspunktet var at Republikanerne hadde flertall i begge kamre. Før valget satt de med 53 av 100 plasser i Senatet, mens Demokratene hadde 45, i tillegg til to uavhengige som stemte sammen med Demokratene. I Huset var fordelingen 218 republikanere, 214 demokrater, én uavhengig og to ledige seter. Demokratene trengte et netto tillegg på fire seter i Senatet og fem i Huset for å ta over.
Sent tirsdag kveld amerikansk tid skrev nyhetsbyrået AP at Demokratene hadde vunnet flertall i Senatet. Kort tid etter ble også Huset kalt for Demokratene. Det var et utfall flere meningsmålinger hadde pekt mot for Huset. For Senatet var kartet vanskeligere for Demokratene, siden mange av de utsatte setene lå i delstater som Republikanerne normalt vinner. Det er derfor Senatet, og ikke Huset, som har fått mest oppmerksomhet i dekningen. Al Jazeera, som viser til AP, beskrev utfallet som en refs til Trumps parti. Trump selv ga et annet bilde, som omtales lenger ned.
Hva tallene viser, og hva de ikke viser ennå
Det første man bør vite om dette valget er at telling og kalling av løp tar tid, og at ulike kilder gir ulike tall på ulike tidspunkt. Det gjelder også tallene i denne artikkelen. Kilde og publiseringstidspunkt er derfor oppgitt.
Senatet. Ifølge Al Jazeera, som viser til AP-prognoser publisert 4. november, flippet Demokratene minst sju seter. De syv som nevnes er South Carolina, der Annie Andrews slo Darline Graham, North Carolina, der Roy Cooper slo Michael Whatley, Texas, der James Talarico slo Ken Paxton, Ohio, der Sherrod Brown slo Jon Husted, Kansas, der Adam Hamilton slo den sittende senatoren Roger Marshall, Maine, der Troy Jackson slo den sittende senatoren Susan Collins, og Iowa, der Josh Turek slo Ashley Hinson. I tillegg ble flere sittende demokrater gjenvalgt, blant dem Jon Ossoff i Georgia og Mark Warner i Virginia, som fikk sin fjerde periode. I Michigan vant Abdul el-Sayed over Mike Rogers, og Al Jazeera skriver at han er den første muslimen som er valgt inn i Senatet.
Advokatfirmaet Akin Gump, som publiserte en analyse 4. november klokken 17 amerikansk østkysttid, regnet med at Demokratene ville ende på 54 mot 44 når to uavgjorte løp var avgjort. De to var Mississippi, der en demokrat ledet med 65 stemmer da 96 prosent var talt opp, og Alaska, der en demokrat ledet med 626 stemmer da 77 prosent var talt opp. Al Jazeera skrev at partiet hadde minst 54 seter og at «noen få» løp fortsatt var uavgjort. Forskjellen i ordlyd viser hvor rask utviklingen var. Sluttresultatet i de to uavgjorte løpene var ikke avklart i kildene da dette ble skrevet.
Huset. Her var bildet mer uklart i kildene i dagene etter valget. Al Jazeera meldte at Demokratene hadde vunnet flertallet, uten å oppgi et seteantall. Blant setene som skiftet parti, nevnes Iowas tredje distrikt, der Sarah Trone Garriott slo Zach Nunn, Virginia, der Elaine Luria slo den sittende Jen Kiggans, og Pennsylvanias tiende distrikt, der Janelle Stelson slo Scott Perry. Akin Gump oppga at Demokratene 4. november klokken 17 hadde vunnet 237 seter, Republikanerne 147, og at 51 løp ikke var avgjort. Det ville gi Demokratene minst 19 seter over flertallsgrensen på 218. Et endelig tall er ikke bekreftet. Noen nettsider som samler valgnyheter har oppgitt andre tall, blant annet 225 seter, men de er ikke bekreftet av nyhetsbyråene og er derfor ikke brukt her.
Søndag 8. november, da dette ble skrevet, viste AP sine egne resultater 54 mot 44 til Demokratene i Senatet, med to seter uavgjort, og 254 mot 162 i Huset, med 19 seter uavgjort. Tallene er foreløpige og er vist i figuren over.
Guvernører. Av de 36 guvernørvalgene er bare noen få omtalt her. Ifølge AP, gjengitt av flere amerikanske lokalaviser, vant Gina Hinojosa i Texas over den sittende Greg Abbott med 57 mot 41 prosent i uoffisielle tall, Amy Acton i Ohio over Vivek Ramaswamy og Keisha Lance Bottoms i Georgia over Rick Jackson. Akin Gump nevner at senator Amy Klobuchar ble valgt til guvernør i Minnesota. Alle tre delstatene i AP-gjengivelsen gikk dermed fra Republikanerne til Demokratene, men ikke alle 36 guvernørvalg er dekket her.
Når Huset og Senatet er i Demokratenes hender, mister Republikanerne det de i fagspråket kaller en «trifecta», altså kontroll over presidentembetet og begge kamre. Den nye kongressen, den 120., skal etter planen settes 3. januar 2027. Frem til da sitter den gamle.
Hva velgerne sa de brydde seg om
AP gjennomfører en velgerundersøkelse blant folk som har stemt. Ifølge dem sa omtrent fire av ti at økonomien var den viktigste saken for landet. Mer enn åtte av ti sa de var bekymret for prisene på bensin, mat, strøm og helsetjenester, og omtrent åtte av ti sa at inflasjon hadde gitt husholdningen deres moderate eller alvorlige økonomiske problemer. Dette er selvrapporterte tall fra en meningsmåling, og de sier noe om hva folk opplever, ikke om hva som er årsaken.
Bensinprisen illustrerer poenget. På valgdagen kostet en gallon bensin i snitt 4,11 dollar, ifølge GasBuddy, og det skal være det høyeste som er registrert for en valgdag. AP, som siterer prisinformasjonen, knytter den til iranske angrep og forstyrrelser i Hormuzstredet. Før krigen lå oljeprisen, målt som Brent, rundt 70 dollar fatet, ifølge CBS News sin løpende dekning i mai. Den var kort over 126 dollar 30. april, ifølge samme kilde. I denne uken har den ligget rundt 98 dollar.
Strømprisene er det andre. Ifølge AP har strømprisene i USA steget rundt 10 prosent siden tidlig i 2024. Analytikere i Goldman Sachs regner med at etterspørselen fra datasentre kan presse prisene opp raskere enn den generelle prisveksten. Det er denne sammenhengen mellom kunstig intelligens, strømnett og husholdningsøkonomi som viser seg å bli viktig i resten av denne historien.
Trump kommenterte resultatet, ifølge Al Jazeera. Han sa at Demokratene «gjorde en god jobb» og «kjempet hardt». Han mente også at krigen mot Iran trolig hadde bidratt til Republikanernes tap, og viste til bensinprisene. Han pekte også på at han ikke selv sto på stemmeseddelen. Han sa videre at han ville samarbeide med Demokratene, men at han ventet at de ville sende ham lovforslag han kalte «sprø», som han ville legge ned veto mot. Dette er hans egne uttalelser slik de er gjengitt av AP og Al Jazeera, og de er ikke etterprøvd her.
Barack Obama sa ifølge Al Jazeera at resultatet viste at velgerne ønsker ledere som samler folk og tilbyr løsninger. Senator Bernie Sanders sa at demokratisk kontroll over begge kamre gir partiet mulighet til å stille Trump til ansvar, og at partiet må kjempe for arbeiderfamilier.
Onsdag: oljen faller, aksjene stiger
Dagen etter valget var det ikke aksjer som falt. Tvert imot hadde den amerikanske S&P 500-indeksen sin beste dag på tre måneder, ifølge ITV, som viser til AP.
Oljeprisen gikk motsatt vei. Brent falt omtrent 8 til 9 prosent etter valget og endte på det laveste nivået på to måneder, ifølge RTE, som siterer data fra LSEG. Kildene gir ikke en entydig forklaring på fallet.
Her er det grunn til forsiktighet. At to ting skjer samtidig, betyr ikke at den ene forårsaker den andre. Det er uklart hvor stor del av oljefallet som skyldes valget, og hvor stor del som skyldes samtalene mellom USA og Iran i samme periode. Ifølge en sekundærkilde er Qatar hovedmegler i disse samtalene. Visepresident JD Vance skal ha sagt mandag at partene hadde gjort «fremskritt», og Trump skal ha sagt at USA ikke har umiddelbare planer om å angripe Iran, men at et «kraftig slag» fortsatt er mulig. Opplysningene kommer fra en sekundærkilde og er ikke bekreftet av AP eller Reuters.
Torsdag: den store dagen
Torsdag 5. november snudde børsene. Tidlig i Asia og Europa var kursene ned, og i USA ble dagen den verste for Nasdaq på 19 måneder, ifølge Reuters, som gjengis av PrimeXBT.
Tallene i kildene varierer fordi de ble publisert på ulike tidspunkter gjennom dagen. ITV, som viser til AP, skrev at S&P 500 var ned 3,6 prosent mot slutten av handelen, Dow Jones ned 1 533 poeng eller 2,9 prosent, og Nasdaq ned 4,5 prosent, 11 prosent under rekorden fra oktober. Et annet AP-oppslag, gjengitt av InvestmentNews, oppga ned 5,4 prosent for Nasdaq og ned rundt 4 prosent for S&P 500 i ettermiddagshandelen, og sa at Dow var ned 1 711 poeng. Halvlederindeksen var ned nær 10 prosent.
En sekundærkilde som oppsummerer uken, oppgir sluttkursene til å være: Nasdaq ned 5,5 prosent til 24 315 poeng, S&P 500 ned 4,4 prosent og Dow Jones ned 3,4 prosent. Disse tallene stemmer med fredagens kurser og ukeendringene, men er ikke bekreftet av børsene eller et nyhetsbyrå. De bør derfor leses som sannsynlige, ikke som endelige.
Nasdaq-100, den delen av indeksen som består av de 100 største selskapene, hadde allerede bekreftet en korreksjon mandag, ifølge InvestmentNews. En korreksjon betyr at en indeks har falt mer enn ti prosent fra toppen. Torsdag kom også Nasdaq Composite under dette nivået. AP skriver at Nasdaq-100 var på vei til å tape mer enn to billioner dollar i markedsverdi den dagen.
De som falt mest, var knyttet til kunstig intelligens. Nvidia falt rundt 8 til 9 prosent, AMD 14 prosent, Broadcom 9 prosent, Oracle 8 prosent, og selskaper som leverer datakraft til KI, som CoreWeave, Nebius og Iren, falt mellom 9 og 17 prosent. Strømutstyrsprodusenten GE Vernova falt rundt 7 prosent. Qualcomm falt 11 prosent etter svakt salg av brikker til smarttelefoner, og Tesla falt 9 prosent. Alle sektorene i S&P 500 falt, ifølge AP.
Poenget som mange fremhever, er at fallet var størst i selskaper som er avhengige av at KI-utbyggingen fortsetter i dagens tempo.
I Asia og Europa var bildet blandet. Sør-Koreas Kospi falt 5,3 prosent, Japans Nikkei 1,8 prosent og Londons FTSE 100 0,4 prosent, ifølge ITV. Yonhap, gjengitt av NTB, melder at handelen i Seoul ble stanset i 20 minutter da Kospi falt mer enn 8 prosent, men kildene sier ikke sikkert om det var torsdag eller fredag.
To forklaringer, og hva analytikerne sier
Hvorfor falt de på akkurat denne dagen? Kildene peker på to forklaringer som overlapper, og de er forskjellige i karakter.
Den første handler om politikk. Demokratene vant valg i delstater der datasentre er en stor sak. Flere av de nyvalgte har lovet å stanse eller begrense bygging av nye datasentre. Gina Hinojosa i Texas gikk til valg på et moratorium på nye datasentre, strengere regler for vann og strøm og slutt på skattelettelser til bransjen. Amy Acton i Ohio gikk inn for et moratorium med vilkår: nye datasentre skulle dekke alle sine strømkostnader, bruke fagorganisert arbeidskraft og bygge på gamle industritomter i stedet for dyrket mark. Keisha Lance Bottoms i Georgia ønsker en statlig pause for å undersøke effekten på strømregninger, vann og lokalsamfunn. I Ohio, ifølge panelister i en nettavis for bredbåndsbransjen, ble minst 14 kommuner enige om forbud eller begrensninger i lokale avstemninger, og i Trenton stemte omtrent 80 prosent for å forby datasentre over 25 megawatt. Det siste tallet er ikke et offisielt valgresultat, men en uttalelse fra panelister i en nyhetssak.
Senator Bernie Sanders har tatt til orde for et nasjonalt moratorium på datasentre. Wells Fargo anslår at Texas alene står for 27 prosent av den planlagte datasenterkapasiteten i USA, ifølge AP.
Poenget for investorene, slik analytikerne i AP-oppslaget beskriver det, er at KI-historien i aksjemarkedet har bygget på en forventning om at investeringene i datasentre, brikker og strøm fortsetter å vokse. Hvis politikken bremser utbyggingen, svekkes forventningene til inntektene i hele kjeden. AP siterer blant andre Melissa Brown i SimCorp, Jay Hatfield i Infrastructure Capital Advisors og Tim Holland i Orion på at et demokratisk valgseier og mulige datasenterstopp var en del av forklaringen på salget.
Alle leser det ikke slik. AP siterer også Jakub Rochlitz i eToro og Keith Lerner i Truist Wealth, som ser saken fra andre sider. Deres vurderinger er ikke gjengitt her. Analytikernes vurderinger er uansett tolkninger og ikke fasit.
Den andre forklaringen handler om renter. Samme dag uttalte to sentralbankfolk i Fed seg. Beth Hammack, president i Cleveland-Fed, sa at pengepolitikken må være innstrammende for å få inflasjonen ned til to prosent i rimelig tid, og at hun foretrekker hyppigere og mindre justeringer. Thomas Barkin, president i Richmond-Fed, sa at inflasjonen er for høy og ikke avtar, og at «gradvis gir mening». Hammack hadde stemt for en renteøkning på Fed-møtet 28. oktober, sammen med guvernør Lisa Cook, men rentebåndet ble uendret på 3,75 til 4,00 prosent. Markedet priset torsdag, ifølge Reuters, en sannsynlighet på rundt 70 prosent for en heving på møtet 8. og 9. desember, ned fra mer enn 80 prosent dagen før. Fed-sjef Kevin Warsh har ikke gitt noen veiledning om kursen.
Høyere renter virker negativt på aksjer som er priset ut fra fremtidig vekst, og teknologiaksjer er typiske eksempler. Dette er en grunnleggende sammenheng som finansfolk er enige om, men hvor mye den bidro akkurat torsdag, kan ikke kildene fastslå.
Renter rundt om i verden
Samme uke gjorde andre sentralbanker sine valg. Bank of England hevet 5. november styringsrenten fra 3,75 til 4,0 prosent, den første økningen siden august 2023 og etter ti møter på rad med uendret rente. Avstemningen endte 8 mot 1, der Catherine Mann ville ha en heving på 50 punkter, ifølge Central Banking. Guvernør Andrew Bailey sa at det beste som kan skje, er at konflikten i Midtøsten blir løst, ifølge AP-gjengivelsen hos ITV.
Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 4,5 prosent samme dag, etter et enstemmig vedtak i komiteen. Begrunnelsen var at prisveksten fortsatt er for høy. Konsumprisindeksen steg 3,4 prosent siste tolv måneder i september, og kjerneinflasjonen, målt som KPI-JAE, var 3,0 prosent. Arbeidsledigheten var 2,0 prosent i oktober. Sentralbanken skrev at det trolig blir nødvendig å holde renten oppe en tid, og at den er forberedt på å sette den opp hvis inflasjonsutsiktene tilsier det. Kronen hadde styrket seg siden september. Neste rentemøte er i desember, og Pengepolitisk rapport kommer 17. desember.
Samlet var bildet at flere sentralbanker snakket om å heve renten, ikke senke den.
Fredag: jobbtall og et delvis comeback
Fredag 6. november kom jobbtallene for oktober fra det amerikanske arbeidsdepartementet. Ifølge sekundærkilder la amerikansk økonomi til 165 000 jobber, mot ventede rundt 65 000, og arbeidsledigheten falt fra 4,2 til 4,1 prosent. Timelønnen steg 0,4 prosent fra måneden før og 3,1 prosent fra året før. Tallene er ikke bekreftet mot den offisielle statistikken og bør leses med det forbeholdet.
Børsen tok seg noe opp igjen. Nasdaq Composite endte opp rundt 1,1 prosent, S&P 500 omtrent 0,3 prosent opp og Dow Jones omtrent 0,5 prosent ned. Det var fjerde uke på rad med fall for Nasdaq. Hittil i år er S&P 500 likevel opp rundt 7,8 prosent og Nasdaq opp rundt 5,8 prosent, ifølge samme kilde. Over uken var S&P 500 ned rundt 2,7 prosent, Nasdaq rundt 3,4 prosent og Dow Jones rundt 0,9 prosent, ifølge en nettside som oppsummerer markedet. Tallene står i to uavhengige sekundærkilder, men ikke hos de store nyhetsbyråene.
Styringsrenten er viktig i denne sammenhengen. Sterke jobbtall kan ses som godt for økonomien, men kan også styrke argumentene for å holde renten høy. Tiårsrenten i USA lå på 4,83 prosent torsdag og rundt 4,86 prosent fredag, mot 4,95 prosent valgnatten og over 5,30 prosent i oktober, ifølge kildene.
På Oslo Børs falt hovedindeksen 1,3 prosent til 2 053,4 poeng, ifølge NTB, gjengitt av Adressa. Havila Shipping falt 9,3 prosent og Frontline 4,3 prosent, mens Equinor falt 2,6 og Aker BP 1,9 prosent. DNB og Telenor falt 1,5 prosent hver. NTB viser til at E24 hadde meldt om en teknisk feil som fikk hovedindeksen til å vise en økning på 66 000 prosent ved åpningen, før feilen ble rettet omtrent klokken 9.45.
Oljeprisen endte uken på omtrent 98 dollar, etter å ha falt rundt 16 prosent, ifølge Reuters og RTE, som kaller det det kraftigste ukefallet i prosent siden starten av pandemien, og det største i dollar i data fra LSEG tilbake til 1988. WTI, den amerikanske varianten, falt 13 prosent. Samtidig kom nye meldinger om angrep på tankskip i Gulfen og Hormuzstredet. En greker i rederibransjen sa at en sjømann ble drept i en eksplosjon på et tankskip 5. november, som det antas var et missilangrep. Britiske UKMTO sier ifølge Reuters at angrepene på oljeskip nærmer seg rekordtempo.
Lørdag og søndag: nye hendelser rundt Hormuz
Over helgen fortsatte situasjonen rundt Hormuzstredet å være urolig, ifølge AP og Reuters slik de er gjengitt av ABC News (Australia) søndag 8. november. Iransk statlig media meldte om to eksplosjoner på øya Qeshm og flere i havnen i Jask lørdag kveld. Årsaken var ikke klar. Søndag sa Irans militær at to tankskip tok fyr etter å ha truffet miner på det Iran kaller en uautorisert rute gjennom stredet. Det amerikanske sentralkommandoet CENTCOM sa at et fly skjøt mot hekken på et skip med flagg fra St. Kitts i Omanbukta som ignorerte advarsler, og at skipet ble satt ut av spill.
Lørdag opprettet USA en arbeidsgruppe, «Task Force Iron Gate», med base i Tampa i Florida, for å hindre at Iran flytter avanserte våpen og sanksjonert materiale over land og over Det kaspiske hav. Irans revolusjonsgarde sa at den hadde opphevet sin egen grense på 2 000 kilometer for rekkevidden på ballistiske missiler. AP skriver at det ikke er kjent at Iran har missiler med lengre rekkevidde.
På den diplomatiske siden sa Trump fredag at USA hadde gjennomført nye, begrensede angrep på et iransk luftforsvarssystem, som han kalte «mindre», og at han hadde snakket med Qatars emir om meklingen. AP melder at Iran vurderer qatariske forslag om atomprogrammet, men at en anonym iransk tjenestemann sier at landet ikke vil forhandle med Trump-administrasjonen om atomspørsmål før USA har godtatt flere vilkår. Trump har ifølge ABC sagt at han vurderer en ny bølge av angrep etter valget, noe som vil bety en tilbakevending til full krigføring for første gang på nesten to måneder. Dette er uttalelser og meldinger slik de er gjengitt, og er ikke uavhengig bekreftet.
Oljemarkedet åpner mandag 9. november. Hvordan prisene reagerer på helgens hendelser, er ikke kjent når dette skrives.
Hva ingen vet ennå
Dette er ting som ikke er kjent, selv om mange har meninger om dem.
Det første er hvor stor del av fallet som skyldes valget. KI-aksjene har vært omstridte lenge, og kritikere har sagt at prisene har steget for høyt, ifølge AP. Fallet kan ha vært en kombinasjon av politisk usikkerhet, renteøkningsforventninger, svake enkeltregnskap som Qualcomms, og en bevegelse som var på gang allerede. Nasdaq-100 var i korreksjon mandag, to dager før valgdagens følger, og Nasdaq Composite hadde falt før torsdagen.
Det andre er om demokratiske guvernører faktisk vil stanse datasentre. Guvernører kan stanse prosjekter, regulere strømleveranser og fjerne skattelettelser, men de kan ikke bestemme toll og oljepris, påpeker AP. Hvor raskt og hvor langt politikken går, er åpent.
Det tredje er hva en delt makt i Washington betyr for økonomien. NPR skriver at Demokratene vil bruke de første hundre timene i den nye kongressen på å gjenopprette utvidede tilskudd til helseforsikring, reversere kutt i Medicaid, gjenvinne kongressens myndighet over toll og tvinge fram avstemninger om krigsfullmakter for å avslutte Iran-krigen. Senator Brian Schatz sier ifølge NPR at mer ambisiøs politikk er «for 2028». De fleste lovforslag trenger 60 stemmer i Senatet, noe partiet ikke har. Akin Gump skriver at Demokratene kan komme til å bruke bevilgningsprosessen til å begrense administrasjonen. Den midlertidige bevilgningen, kalt en continuing resolution, utløper 11. desember, og en nedstenging av deler av staten kan komme fra 12. desember hvis det ikke blir enighet. Jeffries har ifølge samme analyse lovet handling mot tollene i de første hundre timene, og Demokratene vil sette fokus på barneskattefradrag og skattefradrag for helseforsikring. Å overstyre et presidentveto krever to tredeler i begge kamre, altså 67 senatorer og 290 representanter, og det har Demokratene ikke. Dette er forventninger fra et advokatfirma, ikke vedtatt politikk.
Det fjerde er Iran-krigen. Ifølge en sekundærkilde sier en navngitt iransk tjenestemann at Tehran kan åpne Hormuzstredet innen to dager hvis USA opphever oljesanksjonene og frigir frosne midler. Samme kilde sier at ingen avtale er signert, og at konsulentselskapet FGE vurderer en fredsavtale som lite sannsynlig. Hvor dette ender, er ikke mulig å si. Og hvis oljeprisen faller videre, kan det på sin side påvirke inflasjonen og dermed rentene, slik Norges Bank selv beskriver i sin begrunnelse.
Det femte er hvor mye av korreksjonen som blir stående. En korreksjon er en definisjon, ikke en prognose. Noen korreksjoner går over på dager, andre blir til lengre perioder med fall. Fredag ga ikke svaret.
Datoene å merke seg
Slik ser kalenderen ut fremover, så langt kildene oppgir den.
Norges Bank møtes igjen i desember, og Pengepolitisk rapport kommer 17. desember. I USA har Fed møte 8. og 9. desember, der markedet ifølge Reuters priset en renteøkning med rundt 70 prosent sannsynlighet torsdag. Den midlertidige bevilgningen utløper 11. desember. Den nye kongressen sverges inn 3. januar 2027.
Kilder og metode
Saken bygger på åpne, offentlig tilgjengelige kilder, blant annet Associated Press (via Al Jazeera, ITV og InvestmentNews), Reuters (via RTE og PrimeXBT), Central Banking, Norges Bank, Eiendom Norge og NTB (via Adressa) og analysen fra advokatfirmaet Akin Gump. Kunstig intelligens er brukt til å finne, sammenfatte og skrive ut innholdet. Tall er gjengitt slik kildene oppga dem, med dato og kilde der det er mulig. Foreløpige tall, tall fra sekundære kilder og tall som varierte mellom kildene er merket i teksten.
Artikkelen er generell informasjon og ikke råd om å kjøpe eller selge noe.
