Hva et datasenter er
Et datasenter er en bygning, ofte lik et stort lager, fylt med servere, altså kraftige datamaskiner, i rekker av stativer. Bygningen har strømforsyning, kjøling og nettverkstilkobling. Alt som gjøres på nett, fra å sende e-post til å lagre bilder, kjøres i slike bygg. De siste årene har en ny type datasenter fått mest oppmerksomhet, nemlig de som er bygget for å trene og kjøre kunstig intelligens. De bruker spesialiserte databrikker i store mengder, og brikkene krever mer strøm og mer kjøling enn vanlige servere.
Størrelsen oppgis vanligvis i megawatt, MW, eller gigawatt, GW, og angir hvor mye strøm anlegget kan trekke. En megawatt er omtrent forbruket til noen hundre husholdninger i et nordisk klima, men sammenligningen er grov og avhenger av hvordan husholdningene varmes opp. Et gigawatt er tusen megawatt. I kildene som er brukt her nevnes både 25 MW som grense i et lokalt forbud og opptil 9 GW for et planlagt campus i Utah. Spennet viser hvor ulike prosjektene kan være.
Hvorfor strømmen er blitt et politisk spørsmål
Strøm er ikke en vare som lett kan økes med kort varsel. Kraftverk og nett må bygges, og det tar år. Når mange store datasentre skal kobles til nettet samtidig, kan det få følger for prisene som andre betaler. Ifølge AP har strømprisene i USA steget omtrent 10 prosent siden tidlig i 2024. AP siterer også Goldman Sachs, som har pekt på at etterspørselen fra datasentre kan presse opp strømprisene raskere enn den generelle prisveksten.
Dette er en vurdering og ikke et fasitsvar. Strømpriser påvirkes av mange forhold, blant annet gasspriser, vær, nettkapasitet og regulering. Hvor stor del av prisveksten som kan tilskrives datasentre, er et spørsmål økonomer og delstatsmyndigheter ikke er enige om, og kildene som er brukt her, tar ikke stilling til det. Poenget er at mange velgere opplever at strømregningen går opp, og at datasentre er en synlig og lett å peke på forklaring.
Det viser seg også i velgerundersøkelsen AP gjennomfører, VoteCast. Ifølge AP sa mer enn åtte av ti at de er bekymret for prisene på blant annet strøm, og omtrent åtte av ti sa at inflasjon har gitt husholdningen økonomiske problemer. Undersøkelsen spør ikke spesifikt om datasentre i de tallene som er gjengitt her, men den viser at kostnadene ved strøm var en del av bildet som preget valget.
Tre delstater, tre løfter
Ifølge AP vant tre demokratiske kandidater guvernørvalg i delstater som har vært sentrale for datasenterutbyggingen.
I Texas vant Gina Hinojosa over den sittende Greg Abbott, med 57 mot 41 prosent i uoffisielle tall. Hun har lovet et moratorium, altså en midlertidig stans, på nye datasentre, strengere regler for vann og strøm og slutt på skattelettelser for slike anlegg. Abbott hadde selv stanset nye datasentertillatelser i september, i påvente av en gjennomgang av strømnettet, ifølge AP. Det viser at saken ikke bare er partipolitisk: også en republikansk guvernør hadde tatt grep. Wells Fargo anslår at Texas har 27 prosent av den planlagte datasenterkapasiteten i USA.
I Ohio vant Amy Acton over Vivek Ramaswamy. Hennes forslag er et betinget moratorium, med krav om at datasentrene dekker alle strømkostnadene sine, at arbeidet utføres av fagorganiserte og at anleggene legges til gamle industritomter. Ohio hadde, ifølge AP, datasenterinsentiver på 1,6 milliarder dollar. Insentiver er skattelettelser og andre fordeler en delstat gir for å tiltrekke seg investeringer.
I Georgia vant Keisha Lance Bottoms over Rick Jackson. Hun har gått inn for en midlertidig statlig stans.
Til sammen representerer de tre delstatene en stor del av der investorene har planlagt nye anlegg. Det forklarer hvorfor valgene ble fulgt tett av folk som ikke vanligvis følger guvernørvalg.
Det lokale nivået i Ohio
Beslutninger om datasentre tas ofte lokalt, av kommuner som gir byggetillatelser og regulerer arealbruk. Ifølge Broadband Breakfast, som gjengir panelister og ikke offisielle tall, sto 21 av 41 lokale datasenterforslag i Ohio på stemmeseddelen i denne omgangen, og minst 14 kommuner vedtok forbud eller begrensninger. I Trenton stemte omtrent 80 prosent for et forbud mot datasentre over 25 MW.
Tallene er ikke offisielle og må leses med forbehold. De viser likevel hvor sterkt spørsmålet har vært lokalt. En guvernør kan sette rammer, men kommunene bestemmer ofte hva som skal bygges i eget område. For en investor betyr det at et prosjekt kan stoppes på flere nivåer.
I Utah, ifølge samme kilde, tapte Stuart Adams et primærvalg i juni. Adams var knyttet til Stratos, et planlagt KI-campus med en kapasitet på opptil 9 GW. Hvordan primærvalget henger sammen med prosjektet, er ikke utdypet i kildene, så det bør ikke leses som en forklaring.
Hva guvernører kan og ikke kan
Det er viktig å skille mellom løfter og makt. Ifølge AP kan guvernører stanse prosjekter, regulere forsyning og fjerne skattelettelser, men de kan ikke bestemme toll eller oljepris. I praksis har en guvernør mange virkemidler: utnevne medlemmer til delstatens reguleringsmyndighet for strøm, foreslå lover, bruke vetoretten og påvirke hvilke tillatelser som gis.
Likevel gjelder grenser. Prosjekter som allerede har fått tillatelse og startet bygging, kan være vanskelige å stanse. Lover om moratorium må vedtas av delstatens lovgivende forsamling, og der er flertallet ikke alltid på guvernørens side. Mange kontrakter om kraftforsyning er inngått for flere år fram i tid. Hvor mye som faktisk endres, vil derfor bli klart først når de nyvalgte har tiltrådt og lagt frem forslag.
På nasjonalt nivå har senator Bernie Sanders ifølge AP tatt til orde for et landsomfattende moratorium. Det er et forslag og ikke en vedtatt politikk. Akin Gump nevner dessuten at Demokratene i Kongressen kan ta opp regler for datasentre og tilsyn med kunstig intelligens, sammen med eksportkontroll av avanserte databrikker. Slik lovgivning krever flertall også i Senatet og en president som skriver under, og Trump har sagt at han vil bruke vetoretten mot forslag han kaller «sprø». Om datasentre faller i den kategorien, er ikke sagt.
Hvorfor børsen reagerte
Torsdag etter valget falt aksjer knyttet til kunstig intelligens mest, som omtalt i artikkelen om børsdagen. AP la blant annet vekt på at et demokratisk valgresultat kunne bremse bygging av datasentre. Selskaper som CoreWeave, Nebius og Iren, som leier ut datakraft, falt mellom 9 og 17 prosent. Nvidia, AMD, Broadcom og Oracle, som leverer brikker og programvare, falt også.
Sammenhengen er enkel i prinsippet. Hvis færre datasentre bygges eller byggingen går langsommere, blir det mindre salg for dem som leverer utstyr og tjenester. Verdien av aksjene bygger på forventninger om salg i årene fremover, og når forventningene senkes, faller kursene.
Men den enkle forklaringen har svakheter. Nasdaq hadde falt allerede mandag, og teknologiaksjer var ned på bekymring for kostnadene ved KI-investeringer, ifølge en sekundærkilde. Fed-medlemmer hadde samme dag antydet at renten kan gå opp, og det rammer vekstselskaper. Qualcomm falt etter svake tall for smarttelefonbrikker. Hvor stor andel av fallet som kan tilskrives valgene i Texas, Ohio og Georgia, kan ikke kildene si.
Hvem betaler for strømmen
Et av de sentrale spørsmålene er hvem som bærer kostnaden når nettet må bygges ut. I mange delstater deles utgiftene til kraftlinjer og kraftverk mellom alle kunder, også private husholdninger. Det er bakgrunnen for kravet i Ohio om at datasentrene selv skal dekke alle strømkostnadene sine. Tanken er at en stor, ny forbruker ikke skal gi høyere regning til naboene.
Selskapene bak datasentrene argumenterer i andre sammenhenger for at anleggene gir skatteinntekter, arbeidsplasser under bygging og drift, og investeringer som kommer lokalsamfunnet til gode. Kildene som er brukt her, gjengir ikke slike innvendinger i detalj, så de er nevnt som kjent bakgrunn og ikke som funn. Debatten handler til syvende og sist om avveiningen mellom fordelene og kostnadene, og om hvem som bestemmer den.
Det som ikke endrer seg
Enkelte forhold gjelder uansett utfall. Etterspørselen etter datakraft vokser, og selskapene bak tjenestene har annonsert store investeringer. Ifølge Wells Fargo er Texas det største enkeltmarkedet. Strømnettene er allerede under press. Og lokale protester mot støy, vannforbruk og landareal er ikke nye, selv om valget gjorde dem mer synlige.
Det er også verdt å huske at debatten ikke bare handler om å stanse. Aktørene som foreslår moratorier, vil ofte ha nye vilkår: at datasentrene betaler for egen strøm, at de bruker nedlagte industriområder og at de skaper jobber lokalt. Det er et forslag til en annen modell, ikke nødvendigvis slutten på utbyggingen. Om selskapene godtar slike vilkår, er ikke avklart.
Hva som er sikkert og hva som ikke er det
Sikkert, ifølge AP: Hinojosa, Acton og Bottoms vant sine guvernørvalg, og de har lovet moratorier eller strengere vilkår for datasentre. Strømprisene har steget omtrent 10 prosent siden tidlig i 2024.
Antatt eller anslått: at datasentre er hovedårsaken til prisveksten, at lovnadene vil bli gjennomført, og at børsfallet torsdag skyldtes dette. Tallene fra Ohio er ikke offisielle.
Ukjent: hvor mange prosjekter som faktisk stoppes, hvordan selskapene vil svare, og om Kongressen vil lovfeste noe av dette.
Strømforbruket til datasentre henger sammen med kraftprisene. Hva som styrer dem, står i hva som påvirker strømpriser.
Kilder og dato
Artikkelen bygger på AP-rapportering om guvernørvalg (4. november), gjengitt av amerikanske medier, AP-rapportering om børsdagen 5. november gjengitt av InvestmentNews, Broadband Breakfast (opplysninger om Ohio og Utah, fra panelister og ikke offisielle tall), Wells Fargo-anslaget slik det er gjengitt i AP-saken, og Akin Gumps analyse (4. november). Forklaringene av hva et datasenter er, er generell bakgrunn. Innholdet er generell informasjon og ikke investeringsråd.
