Hvor renten står

Den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, ofte kalt Fed, holdt 28. oktober styringsrenten innenfor et bånd på 3,75 til 4,00 prosent. Ifølge StockTitan, som omtalte møtet i forkant av 4. november, stemte to medlemmer, Lisa Cook og Beth Hammack, for å heve renten. Fed hevet også renten i september, og neste møte holdes 8. og 9. desember.

I USA setter sentralbanken ikke én rente, men et bånd, og så styrer den markedsrentene innenfor det. Dette båndet er det som omtales som «Fed funds rate», og det påvirker lånerenter, sparerenter og valutakurser i hele verden. Derfor følger markeder over hele verden Fed-møtene nøye.

Hvem bestemmer

Beslutninger om renten tas av en komité, Federal Open Market Committee, FOMC. Den består av medlemmene i Fed-styret i Washington og fem av de tolv regionale Fed-presidentene, der presidenten i New York alltid er med. Beth Hammack leder Fed i Cleveland, og Thomas Barkin leder Fed i Richmond. Sjef for hele systemet er Kevin Warsh, ifølge kildene som er brukt her.

Ifølge Reuters, slik det er gjengitt av PrimeXBT, gir Warsh ikke forhåndsveiledning. Det betyr at han ikke sier på forhånd hva komiteen vil gjøre. Tidligere har sentralbanker ofte brukt slik veiledning for å unngå overraskelser, men det er et valg som varierer med lederen. Uten veiledning blir uttalelser fra andre komitemedlemmer desto viktigere for markedet, noe som forklarer hvorfor torsdagens uttalelser fikk så stor oppmerksomhet.

Hva Hammack og Barkin sa

Torsdag 5. november uttalte to av Fed-presidentene seg. Ifølge Reuters sa Beth Hammack at pengepolitikken må være innstrammende for å få inflasjonen ned til to prosent innen rimelig tid. Hun sa også at hun foretrekker hyppigere og mindre justeringer. Det siste kan tolkes som at hun heller ser små, hyppige renteøkninger enn store og sjeldne.

Thomas Barkin sa at inflasjonen er for høy og ikke avtar, og at en gradvis tilnærming «gir mening». Også dette kan tolkes som et signal om at han ser for seg flere små økninger fremfor ett stort steg.

Begge uttalelsene er enkeltpersoners meninger. De er ikke komiteens vedtak, og det er mulig å være uenig. Men siden Hammack også stemte for en økning i oktober, har hennes uttalelse en tyngde som den ellers ikke ville hatt.

Hva markedet priser

Ifølge Reuters priset markedet torsdag en sannsynlighet på rundt 70 prosent for en renteøkning på møtet 8. og 9. desember. Dagen før var tallet over 80 prosent. Sannsynlighetene er utledet fra prisene på kontrakter som er knyttet til fremtidige rentenivåer, og de endrer seg fra time til time.

Det er verdt å merke seg at selv om sannsynligheten falt fra over 80 til rundt 70 prosent, er den fortsatt høy. Forskjellen kan skyldes at markedet reagerte på børsfallet, eller på nye signaler. Kildene sier ikke hva som forklarer endringen.

Den amerikanske tiårsrenten var 4,83 prosent torsdag og 4,86 prosent fredag, ifølge kildene. Valgnatten stod den på 4,95 prosent, og i oktober var den over 5,30 prosent. Det betyr at statsobligasjonsrenten har falt tilbake fra toppen i oktober, selv om forventningene til Fed fortsatt peker oppover.

Inflasjonen som driver det hele

%

Inflasjonen i USA var 3,7 prosent, ifølge StockTitan, for forbrukerpriser. Det er godt over Fed-målet på 2 prosent. Når inflasjonen er så høy over tid, kan sentralbanken se seg nødt til å stramme inn. Poenget med høyere rente er å gjøre lån dyrere og dempe etterspørselen.

Inflasjonen har flere kilder. Olje- og bensinpriser er én av dem. På valgdagen kostet bensinen i gjennomsnitt 4,11 dollar per gallon, ifølge GasBuddy, som AP siterer. Det er det høyeste som er målt på en valgdag. AP knytter prisen til iranske angrep og forstyrrelser i Hormuzstredet. Toll er en annen kilde som ofte nevnes, men kildene som er brukt her, går ikke inn på det.

Fed påvirker ikke oljepriser direkte. Men sentralbanken kan påvirke hvor sterkt inflasjon slår igjennom i resten av økonomien ved å gjøre lån dyrere. Hvorvidt en renteøkning er det rette verktøyet når prisveksten kommer fra olje, er et spørsmål økonomer er uenige om.

Jobbtallene

Fredag 6. november kom jobbtall for oktober. Ifølge sekundærkilder, som ikke er kontrollert mot den amerikanske arbeidsstatistikken, ble det skapt 165 000 jobber. Det er mer enn dobbelt så mange som ventet, ifølge samme kilder. Ledigheten falt til 4,1 prosent fra 4,2 prosent, og timelønnen steg 0,4 prosent fra måneden før og 3,1 prosent fra året før. Jobbtallene omtales i en egen artikkel.

Hva dette betyr for Fed, er ikke avklart. Et sterkt arbeidsmarked gir sentralbanken mindre grunn til å bekymre seg for jobbene og mer rom for å konsentrere seg om inflasjonen. Men lønnsveksten på 3,1 prosent er lavere enn inflasjonen på 3,7 prosent, så lønningene taper kjøpekraft, ifølge disse tallene. Tallene er foreløpige og kan revideres.

Sammenhengen med børsen

Børsfallet torsdag har fått flere forklaringer. AP la vekt på politikken, altså at Demokratenes seier kunne bremse bygging av datasentre, og på renter. Fed-uttalelsene var en del av det siste. Når renten stiger, blir fremtidig inntjening mindre verdt i dag, og det rammer vekstselskaper mest.

Hvor stor del av fallet som skyldtes rentene, kan ikke kildene fastslå. Noen analytikere ser på renten som hovedforklaring, mens andre peker på politikk eller regnskap. En ærlig lesning er at flere forhold virket sammen.

Hva en renteøkning betyr utenfor USA

Amerikansk rente påvirker resten av verden på flere måter. Høyere rente i USA kan trekke penger dit og styrke dollaren. Det gjør dollargjeld dyrere for land og selskaper som har lånt i dollar. Det kan også påvirke norske forhold, siden norske selskaper har inntekter i dollar og en del av oljeprisen er oppgitt i dollar.

For norske husholdninger er koblingen indirekte. Norges Bank bestemmer norsk rente, men tar hensyn til hva andre sentralbanker gjør. Banken holdt renten uendret 5. november, som omtales i en egen artikkel. Det er ikke gitt at norsk rente følger amerikansk.

Fed-mandatet: to mål

Fed har fått to oppgaver av kongressen: stabile priser og høy sysselsetting. Det kalles det doble mandatet. Oftest trekker de i samme retning, men noen ganger gjør de ikke det. Hvis inflasjonen er høy samtidig som arbeidsmarkedet svekkes, må komiteen veie det ene målet mot det andre. Slike situasjoner er de mest krevende for en sentralbank.

Denne uken pekte tallene mest i én retning. Inflasjonen på 3,7 prosent er høy, og jobbtallene for oktober var, ifølge sekundærkilder, sterke. Når begge sider av mandatet ser ut til å tillate stram politikk, blir det lettere å argumentere for høyere rente. Men tallene er foreløpige, og komiteen har flere uker på seg til å vurdere dem.

Hvordan en uenig stemme leses

Når to av komiteens medlemmer stemmer imot flertallet, kalles det dissens. I oktober stemte Cook og Hammack for en økning mens flertallet ville holde. Dissens er et signal om retningen, men ikke en garanti. Medlemmer som er uenige, kan bli overbevist av nye tall, og flertallet kan snu.

Noen fremhever at komiteen rullerer, slik at ikke alle regionpresidentene har stemmerett samtidig. Kildene som er brukt her, sier ikke hvilke av dem som har stemmerett i desember, så det kan ikke fastslås her.

Hva en økning på 0,25 betyr

Sentralbanker endrer ofte renten i steg på 0,25 prosentpoeng. En økning fra 3,75–4,00 til 4,00–4,25 prosent er et slikt steg. For en som har et lån med flytende rente, tilsvarer 0,25 prosentpoeng på et lån på 100 000 dollar en ekstra rentekostnad på 250 dollar i året. Regneeksemplet er illustrasjon og viser ikke hvordan amerikanske banker faktisk prisfastsetter lån.

For markedene er stegets størrelse mindre viktig enn forventningene. Hvis markedet allerede har priset inn en økning, kan kursene stå stille når den kommer. Overraskelsen er det som beveger.

Dollaren og resten av verden

Når amerikansk rente stiger, blir dollaren ofte mer attraktiv. Det kan svekke andre valutaer, inkludert kronen, men sammenhengen er ikke fast. Norges Bank skrev 5. november at kronen var sterkere enn i september-rapporten.

For norske sparere i utenlandske fond er valutakursen en del av avkastningen. Hvis dollaren styrker seg, blir en investering i amerikanske aksjer verdt mer i kroner, og omvendt. Dette gjør at avkastningen for en norsk investor kan avvike fra den som oppgis i dollar.

Datoene å merke seg

Fed har møte 8. og 9. desember. Før det kommer nye tall for inflasjon og arbeidsmarked, og flere uttalelser fra komiteens medlemmer. CR-en, den midlertidige finansieringen av den amerikanske staten, utløper 11. desember, ifølge Akin Gump, og kan gi en nedstenging fra 12. desember. Dette kan påvirke publisering av økonomiske data. Forholdet er omtalt i artikkelen om Washington.

Hva som er sikkert og hva som er usikkert

Sikkert, ifølge kildene: renten er 3,75 til 4,00 prosent, Cook og Hammack stemte for økning i oktober, og Hammack og Barkin uttalte seg torsdag som beskrevet. Markedet priset rundt 70 prosent sannsynlighet for økning i desember.

Usikkert: om Fed faktisk øker renten, hvor mye, og hva som skal til for å avstå. Jobbtallene er foreløpige, og enkelte tall er hentet fra sekundærkilder.

Hvordan valutakursen påvirker det du betaler i utlandet, står i valutakurser og påslag forklart.

Kilder og dato

Artikkelen bygger på Reuters slik det er gjengitt av PrimeXBT (5. november), StockTitan (4. november), AP via ITV og InvestmentNews (5. november) og sekundærkilder om jobbtall (6. november). Forklaringene av sentralbanken er generell bakgrunn. Innholdet er generell informasjon og ikke investeringsråd.