Rapporten og forbeholdet
Hver måned publiserer det amerikanske arbeidsdepartementet gjennom Bureau of Labor Statistics, BLS, en rapport om arbeidsmarkedet. Rapporten kalles ofte «nonfarm payrolls» fordi den teller sysselsatte utenom landbruket. Oktoberrapporten kom fredag 6. november.
Det er viktig å si fra om kildegrunnlaget. Tallene i denne artikkelen er hentet fra sekundærkilder, nærmere bestemt rinewstoday, theclosingprint og en blogg, og de er ikke kontrollert mot BLS sin egen publisering. Kildene er enige om hovedtallene, men de er ikke identiske i alle detaljer, spesielt når det gjelder revisjoner. Tallene må derfor leses som foreløpige.
Hovedtallene
Ifølge disse kildene ble det skapt 165 000 jobber i oktober. Økonomene hadde ventet et tall i størrelsesorden 59 000 til 65 000. Det betyr at resultatet var mer enn dobbelt så høyt som forventet. Ledigheten falt til 4,1 prosent fra 4,2 prosent. Gjennomsnittlig timelønn steg 0,4 prosent fra måneden før og 3,1 prosent fra samme måned året før.
September ble revidert til 60 000 jobber, ifølge samme kilder. En av sekundærkildene oppgir at august og september til sammen ble revidert opp med 84 000, men tallene stemmer ikke helt med hverandre, og det er derfor usikkert hva som er det riktige tallet. Revisjoner er vanlige i jobbstatistikk, fordi første utgave bygger på en undersøkelse der ikke alle har svart.
Hvordan tallene lages
BLS gjennomfører to undersøkelser. Den ene går til bedrifter og offentlige virksomheter og teller jobber. Det er den som gir tallet om nye stillinger. Den andre går til husholdninger og teller hvor mange som er i arbeid og hvor mange som er arbeidsledige. Det er den som gir ledighetstallet.
De to undersøkelsene kan gi ulikt bilde i en enkelt måned, fordi de måler ulike ting og har ulik usikkerhet. Ledighetsprosenten regnes ut fra antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken, altså de som er i jobb og de som aktivt søker. Hvis noen gir opp å søke, regnes de ikke lenger som arbeidsledige, og ledigheten kan falle uten at flere får jobb.
Månedstall er dessuten sesongjustert, altså renset for ting som skjer hvert år, som ferieansettelser. Justeringene er statistiske anslag og kan i seg selv være feilkilde.
Hvorfor tallet ble fulgt så tett
Jobbtall følges nøye av markedene fordi de påvirker sentralbankens syn på økonomien. Fed har to mål: stabile priser og høy sysselsetting. Når arbeidsmarkedet er sterkt, har sentralbanken mindre grunn til å bekymre seg for jobbene og mer rom for å konsentrere seg om inflasjonen.
Inflasjonen i USA var 3,7 prosent, ifølge StockTitan, godt over målet på 2 prosent. Torsdag uttalte to Fed-presidenter at pengepolitikken må være stram. Ifølge Reuters priset markedet rundt 70 prosent sannsynlighet for en renteøkning i desember. Et sterkt jobbtall kan gjøre en økning mer sannsynlig, men sammenhengen er ikke automatisk. Fed har flere tall å ta hensyn til før møtet 8. og 9. desember, og kildene som er brukt her, oppgir ikke hvordan markedet reagerte på jobbtallene.
Lønn og kjøpekraft
Timelønnen økte 3,1 prosent over ett år, mens inflasjonen var 3,7 prosent. Hvis begge tallene stemmer, betyr det at lønningene i gjennomsnitt har økt mindre enn prisene, og at kjøpekraften har falt noe. Det er en forenkling, fordi de to tallene måler ulike ting og kan beregnes for ulike perioder.
Samtidig er det slik at gjennomsnittet skjuler forskjeller. Noen yrker og regioner har hatt høyere lønnsvekst enn andre. Poenget er at tallene gir et bilde av hovedtrekkene, og at de ikke sier hvordan enkeltpersoner har det.
AP VoteCast viste at omtrent åtte av ti velgere sa at inflasjon hadde gitt husholdningen økonomiske problemer. Det er selvrapporterte holdninger, ikke statistikk, men det sammenfaller med at lønn og pris ikke har holdt følge ifølge tallene ovenfor.
Hva tallene sier om økonomien
Et sterkt jobbtall kan tolkes på flere måter. Den ene er at økonomien er robust. Selskaper ansetter, og folk har inntekt å bruke. Den andre er at økonomien kanskje ikke avkjøles så raskt som sentralbanken ønsker, noe som kan holde inflasjonen oppe. Den tredje er at ett enkelt tall ikke sier mye: månedstallene svinger, og første utgave revideres.
Det kan derfor være nyttigere å se på tre måneders gjennomsnitt enn én enkelt måned. Ifølge kildene var september-tallet på 60 000, og oktober 165 000. Gjennomsnittet over de to månedene er dermed rundt 112 500, men uten tall for august og med tvil om revisjonene er det vanskelig å si noe mer presist.
Børsens reaksjon
Fredag steg Nasdaq 1,1 prosent og S&P 500 0,3 prosent, mens Dow Jones falt 0,5 prosent, ifølge en sekundærkilde. Russell 2000, som følger mindre selskaper, steg 0,9 prosent. Halvledere steg også. Tiårsrenten var 4,86 prosent, opp fra 4,83 prosent torsdag.
Det er fristende å knytte børsutviklingen til jobbtallene, men kildene gjør ikke det eksplisitt. Børsen hadde falt kraftig dagen før, og noe av oppgangen kan være en vanlig reaksjon etter et stort fall. Samtidig var det ingen stor reaksjon, noe som kan tyde på at markedet hadde priset inn mye, eller at tallene ikke endret synet på renten. Dette er vurderinger og ikke funn.
Hva ligger bak: økonomi og krig
Jobbtallene må også ses mot et bakteppe med krig og høye energipriser. Oljeprisen falt kraftig i uken, men var fortsatt godt over nivået før krigen. Høye energipriser kan presse bedrifters marginer og husholdningers kjøpekraft, og de kan gi usikkerhet om investeringer og ansettelser. Samtidig bidrar økte investeringer i datasentre og kunstig intelligens, som omtales i en egen artikkel, til etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte sektorer. Kildene som er brukt her, kobler ikke jobbtallene til noen av disse forholdene, så det er et bakteppe og ikke en forklaring.
Hva «ventet» betyr
Når nyheter sier at et tall var «bedre enn ventet», sammenlignes det med et gjennomsnitt av økonomers anslag, ofte kalt konsensus. Konsensus er ikke fasit. Anslagene samles inn i dagene før publiseringen, og de kan være spredt. I oktober var forventningene rundt 59 000 til 65 000, ifølge sekundærkildene, og det faktiske tallet på 165 000 lå langt over.
En stor avvikende måned kan ha enkle forklaringer, som at en streik er over, at en storm har påvirket tellingen i forrige måned, eller at statistikken fanger opp noe som ikke er varig. Kildene som er brukt her, gir ingen slik forklaring. Det er derfor ikke mulig å si om tallet er et brudd i utviklingen eller en engangshendelse.
Hvem teller som arbeidsledig
For å regnes som arbeidsledig i den amerikanske statistikken må man være uten jobb, ha søkt aktivt de siste fire ukene og være tilgjengelig for arbeid. Den som er uten jobb, men ikke søker, regnes ikke med. Det gjør at ledighetsprosenten alene kan gi et for rosenrødt eller for pessimistisk bilde, avhengig av hvor mange som har gitt opp eller kommer tilbake til arbeidsmarkedet.
Norsk registrert ledighet teller derimot personer som er registrert hos NAV, og den ligger vanligvis lavere enn ledighet målt etter internasjonale definisjoner. Norges Bank oppga registrert ledighet på 2,0 prosent i oktober. Av den grunn er en sammenligning mellom 2,0 og 4,1 prosent misvisende.
Slik leser du en jobbrapport
Et par enkle regler kan gjøre det lettere å tolke slike nyheter. Se på mer enn ett tall: antall nye jobber, ledighet og lønnsvekst gir et bedre bilde sammen. Se på revisjonene: tallene fra forrige måned blir ofte endret. Se på gjennomsnittet over flere måneder: enkeltmåneder svinger. Og husk at tallene er et gjennomsnitt, ikke en beskrivelse av hvordan det går for enkeltpersoner.
Den sterkeste lærdommen er kanskje at statistikk er et anslag. Den bygger på undersøkelser, justeringer og antakelser, og den revideres. Det betyr ikke at tallene er verdiløse, men at de bør leses med et visst forbehold, særlig første gang de publiseres.
Neste rapport
Neste jobbrapport fra BLS publiseres i begynnelsen av desember, normalt før Fed-møtet 8. og 9. desember. Den vil gi et nytt datapunkt og kan også føre til nye revisjoner av oktober. Nedstenging av staten fra 12. desember, hvis det skjer, kan påvirke senere publiseringer, men ikke denne.
Hva tallene ikke forteller
Jobbrapporten sier ikke noe om kvaliteten på jobbene, om hvor mange som jobber deltid ufrivillig, eller om hvor mange som har sluttet å søke. Den sier heller ikke noe om forskjeller mellom bransjer eller delstater, med mindre man går inn i detaljtabellene. Og den sier ingenting om hvordan det går på sikt.
For norske lesere kan det være nyttig å vite at norsk statistikk skiller seg fra amerikansk. Registrert ledighet i Norge var 2,0 prosent i oktober, ifølge Norges Bank, men tallene måles på en annen måte enn den amerikanske ledighetsprosenten, så de kan ikke sammenlignes direkte.
Hva som er sikkert og hva som ikke er det
Sikkert nok til å gjengi, ifølge flere sekundærkilder: rapporten ga 165 000 jobber, ledigheten falt til 4,1 prosent, og timelønnen steg 0,4 prosent fra måneden før og 3,1 prosent fra året før.
Ikke bekreftet mot BLS: alle tallene, inkludert revisjonene av august og september. Ikke kjent: hvordan Fed vurderer tallene, og hvordan de vil påvirke renten i desember.
Hvordan lønn og lønnsvekst fastsettes i Norge, forklares i lønnsoppgjøret forklart.
Kilder og dato
Artikkelen bygger på sekundærkilder om jobbrapporten (rinewstoday, theclosingprint og en blogg, 6. til 8. november), StockTitan (4. november), Reuters via PrimeXBT (5. november), Norges Bank (5. november), AP via amerikanske medier (4. november). Forklaringene om statistikken er generell bakgrunn. Innholdet er generell informasjon og ikke investeringsråd.
