Fredag morgen

Fredag 6. november åpnet Oslo Børs etter en torsdag der amerikanske aksjer hadde falt mye. Ifølge Adressa, som gjengir NTB, endte hovedindeksen dagen 1,3 prosent lavere, på 2 053,4 poeng. Det var et fall som fulgte mønsteret fra andre europeiske og asiatiske børser, men det var mindre enn det som ble målt i Seoul og i amerikanske teknologiaksjer dagen før.

Samtidig ble dagen preget av en uvanlig feil. E24 meldte at en teknisk feil fikk kursene til å vise en oppgang på rundt 66 000 prosent ved åpningen. Feilen skal ha blitt rettet omtrent klokken 9.45. Hvorfor feilen oppsto, er ikke forklart i kildene som er brukt her, og dette er derfor ikke noe artikkelen går nærmere inn på. Det som kan sies, er at slike feil er synlige i kursvisninger og nyhetstjenester, og at tall fra de første minuttene av handelsdagen bør leses med varsomhet.

Hovedindeksen og hva den måler

Oslo Børs har flere indekser. Hovedindeksen, OSEBX, er den som oftest omtales i nyhetene. Den følger et utvalg av de selskapene som er notert, og er justert slik at selskapenes vekt endres etter hvor mange aksjer som faktisk er tilgjengelige for kjøp. Indeksen oppgis i poeng, og det er endringen i prosent som sier noe om hvor stor en dag var.

Et fall på 1,3 prosent er stort nok til å bli omtalt, men ikke så stort at det skiller seg ut i en lang tidsserie. Det er en grunn til at tallet ofte må plasseres mot dagene rundt. Kildene som er brukt, oppgir ikke hva indeksen gjorde resten av uken, så det er ikke mulig å si hvordan uken ble samlet.

Hvem falt mest

Ifølge NTB var det flere store selskaper blant dem som falt. Havila Shipping falt 9,3 prosent og Frontline 4,3 prosent. Equinor falt 2,6 prosent og Aker BP 1,9 prosent. DNB og Telenor falt 1,5 prosent hver, og Kongsberg Gruppen 1,2 prosent.

Det er verdt å merke seg sammensetningen. Frontline er et tankrederi, Equinor og Aker BP er olje- og gasselskaper, og Havila Shipping er et rederi som, så langt det er allment kjent, driver fartøy for offshorebransjen. Alle er følsomme for oljeprisen og for ting som skjer i og rundt Midtøsten. DNB er Norges største bank, og Telenor er et telekomselskap, så de to representerer mer av hjemmemarkedet. Kongsberg Gruppen leverer blant annet forsvars- og maritim teknologi.

Hvorfor selskapene falt akkurat denne dagen, er ikke forklart i kildene som er brukt her, utover at børsene i store deler av verden falt. Det er rimelig å se fallet i sammenheng med oljeprisen, som falt kraftig i uken (se artikkelen om olje), men en sikker årsak kan ikke leses ut av tallene.

Oljen og Oslo

Norge er en stor eksportør av olje og gass, og det gjør at Oslo Børs er mer følsom for oljeprisen enn mange andre europeiske børser. Energiselskaper utgjør en betydelig del av indeksen. Når oljeprisen faller, faller ofte aksjene i oljeselskapene, og omvendt, men sammenhengen er ikke automatisk. Aksjekursen reflekterer forventninger om fremtidig inntjening, ikke bare dagens pris på fatet.

Uken var uvanlig på oljemarkedet. Ifølge Reuters, slik det er gjengitt av RTE, var Brent-oljen på vei mot et ukefall på rundt 16 prosent fredag, og prisen lå på rundt 98 dollar fatet. Det er den største prosentvise ukenedgangen siden begynnelsen av pandemien, ifølge LSEG-data. Samtidig er prisen fortsatt høy sammenlignet med nivået før krigen mot Iran begynte, da Brent lå på rundt 70 dollar. Det gjør at selskapene fortsatt tjener godt, selv etter fallet.

Så i fredagens bilde faller energiselskapene med 2 til 4 prosent mens skipsselskapene faller mer. Dette er i tråd med et marked som var usikkert om hvor oljeprisen går videre. Kildene gir ingen forklaring på fordelingen.

Kroner og kroneeffekten

Norske selskaper selger mye i dollar, men betaler kostnader i kroner. Det betyr at kronekursen påvirker inntjeningen. Norges Bank skrev i sin rentebeslutning 5. november at kronen var sterkere enn anslått i september. En sterkere krone gjør norske eksportinntekter mindre verdt målt i kroner. Samtidig gjør den importerte varer billigere. For børsen betyr det at enkelte selskaper kan få mindre igjen for eksporten, mens andre får lavere kostnader.

Effekten på aksjekurser er sammensatt og endrer seg fra selskap til selskap. Det er ikke nok å se på en dag, og kildene gir ikke noe grunnlag for å si at kroneeffekten forklarte fredagens kursfall.

Rentene og bankene

Norges Bank holdt torsdag 5. november styringsrenten uendret på 4,5 prosent, enstemmig. Ifølge banken er den klar til å heve renten hvis utsiktene tilsier det, og markedet priser en renteheving innen utgangen av første halvår 2027. Det omtales i en egen artikkel.

For bankene, som DNB, er renten viktig fordi den påvirker hva de tjener på utlån, men også hvor mange kunder som får problemer med å betjene lån. Høyere renter kan gi høyere inntekter og samtidig høyere tap. Hvordan markedet veier dette, endrer seg fra uke til uke. DNB falt 1,5 prosent fredag, men kildene knytter ikke fallet til en bestemt hendelse.

Hvordan Oslo henger sammen med USA

Børser i ulike land beveger seg ofte i takt, selv om de ikke handler samtidig. Når amerikanske børser faller sent på dagen, åpner Asia og Europa neste morgen i rød sone. Det skjedde også fredag.

Forklaringen er at investorer flytter penger mellom markeder, at selskaper er avhengige av hverandre gjennom handel, og at nyheter om renter og økonomi påvirker alle. Oslo har dessuten mange selskaper som selger til utlandet. Børsen er liten sammenlignet med New York, så utenlandske investorer utgjør en stor andel av omsetningen. Det betyr at norske kurser ofte bærer preg av det som skjer andre steder.

Samtidig finnes det et motstykke. Fredag steg Nasdaq 1,1 prosent og S&P 500 0,3 prosent, ifølge en sekundærkilde, mens Oslo falt. Det er et eksempel på at børser ikke alltid følger hverandre, særlig når tidspunktene for handel er ulike. Oslo stengte før de amerikanske kursene steg.

Seoul og Asia

Ifølge ITV falt Kospi, den sørkoreanske hovedindeksen, 5,3 prosent torsdag. Yonhap meldte, slik det er gjengitt av Adressa, at handelen i Seoul ble stanset i 20 minutter da indeksen falt mer enn 8 prosent. Tidspunktet er ikke helt klart i kildene, men det viser hvor kraftig fallet var i enkelte asiatiske markeder.

Slike stopp kalles handelsstans eller circuit breakers. De er innført for å gi markedet tid til å ta inn informasjon og unngå panikksalg. Børsene har ulike regler for når stansen utløses. Oslo Børs har også regler for stans i enkeltaksjer, men ingen stans i hele børsen er omtalt i kildene for fredag.

Slik går en dag på Oslo Børs

Handelen på Oslo Børs går i hovedsak på hverdager fra morgenen til ettermiddagen, med en åpningsauksjon og en sluttauksjon. I auksjonene samles kjøps- og salgsordrer, og prisen fastsettes slik at flest mulig aksjer bytter eier. Den første kursen på dagen kommer dermed fra åpningsauksjonen, og det er nettopp her uvanlige tall kan dukke opp hvis noe er galt, eller hvis nyheter har kommet i løpet av natten.

Amerikanske børser åpner midt på ettermiddagen norsk tid og stenger på kvelden. Oslo har derfor stengt når New York er midt i handelen. Når USA faller sent på dagen, kommer reaksjonen på Oslo neste morgen. Det forklarer hvorfor torsdagens fall i USA ble fredagens nyhet i Oslo. Tidspunktene er generell bakgrunn og kan variere med sommer- og vintertid i de to landene.

Hva investorer ser etter

Når en børsdag skal vurderes, ser analytikere gjerne på tre ting. Den første er bredden: falt de fleste aksjene, eller bare noen få? Fredag falt selskaper i flere bransjer, fra energi til bank og telekom, som kan tyde på et bredere fall. Den andre er omsetningen, altså hvor mye som ble handlet. Høy omsetning gir en kurs som er mer pålitelig enn en kurs satt av få ordrer. Den tredje er utenlandske signaler: renter, oljepris og kronekurs.

Kildene som er brukt her, oppgir ikke omsetning. Det betyr at vurderingen av bredde bygger på bare syv selskaper i NTB-oppslaget, og de utgjør et lite utvalg. De bør derfor leses som eksempler og ikke som et komplett bilde.

Hva dette betyr for deg som sparer

For de fleste som sparer i fond eller til pensjon, har ikke en enkelt børsdag stor betydning. Spareavtaler og fond er laget for å holde i år, og kurser går opp og ned. Et fall på 1,3 prosent endrer ikke bildet av en lang sparehorisont, men det kan gi utslag på en månedlig oversikt. Hvis du følger med på verdien i en app, kan det være nyttig å vite at kursene du ser, kan ha feil, og at tallene i åpningsminuttene sjelden er det viktigste.

Dette er generell informasjon og ikke råd om hvordan du bør spare eller investere.

Hva en teknisk feil betyr

Feilen som viste 66 000 prosent oppgang, er en påminnelse om at kursdata er et produkt av systemer. Tall går fra børsens handelssystem til datatjenester, nettsider og apper. Hvis noe går galt i en av leddene, kan feil tall vises, selv om selve handelen er riktig.

Det er ikke kjent fra kildene om handelen ble påvirket. E24 skrev at feilen ble rettet omtrent klokken 9.45. For en investor er den viktige lærdommen at ekstreme tall i åpningsminuttene bør sjekkes mot flere kilder. Det gjelder uansett om feilen ligger hos børsen eller hos tjenesten man bruker.

Hva som er sikkert og hva som ikke er det

Sikkert, ifølge NTB via Adressa: hovedindeksen falt 1,3 prosent til 2 053,4 poeng fredag 6. november, og de nevnte selskapene falt med de oppgitte prosentene. E24 meldte om en teknisk feil som ble rettet omtrent klokken 9.45.

Ikke avklart: hva som forårsaket fallet fredag, hvordan uken ble samlet for Oslo, og hvorfor feilen oppsto.

Vil du forstå hvordan du kan eie aksjer med skattefordel, kan du lese aksjesparekonto forklart.

Kilder og dato

Artikkelen bygger på NTB, slik det er gjengitt av Adressa (6. november), E24 (6. november), Norges Bank (5. november), Reuters via RTE (6. november), ITV (5. november) og en sekundærkilde for amerikanske sluttkurser. Forklaringene av børsbegreper er generell bakgrunn. Innholdet er generell informasjon og ikke investeringsråd.