Kredittkortgjeld har ofte høy rente, og betaler du bare minstebeløpet, kan nedbetalingen ta lang tid. Her er fem tips. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.
Kort fortalt
- Minstebeløpet gjør at kredittkortgjeld kan vare i mange år.
- Stans nye kjøp på kortet mens du betaler ned.
- Betal et fast beløp utover minstebeløpet.
- Be kommunens gjeldsrådgiver om hjelp før det går galt.
Fem tips
- Slutt å legge til ny gjeld mens du betaler ned. Ta kortet ut av bruk eller sett lav kredittgrense.
- Kjenn renten. Se kredittkortrente.
- Betal mer enn minstebeløpet.
- Vurder samlelån med lavere rente, se refinansiering.
- Lag en fast plan og følg den opp hver måned.
Hvorfor kredittkortgjeld blir dyr
Kredittkort har ofte høy effektiv rente. Rentene regnes på det du skylder, og betaler du bare minstebeløpet, går det meste av betalingen til renter og gebyrer i starten. Gjelden synker derfor sakte. Hver gang du bruker kortet til nye kjøp mens du har gammel gjeld, starter regnestykket på nytt. Les mer i kredittkortrente og rentefri periode.
Slik legger du en plan
- Få oversikt. Skriv ned hvor mye du skylder på hvert kort og lån, hva renten er, og hva minstebeløpet er. Gjeldsregisteret kan hjelpe deg med å finne usikret gjeld, se gjeldsregisteret.
- Sett av et fast beløp hver måned. Bestem hvor mye du klarer å betale ned, ut over minstebeløpet. Sett opp automatisk betaling, så du ikke glemmer det.
- Betal ned den dyreste gjelden først. Betal minstebeløp på alle, og legg ekstra på den med høyest rente. Det gir lavest samlet rentekostnad.
- Vurder å samle gjelden. Et samlelån med lavere rente kan være billigere, men se på alle kostnader, ikke bare renten. Les refinansiering steg for steg.
- Bygg en liten buffer. Uten buffer ender ofte uforutsette utgifter på kortet igjen.
Når du trenger hjelp
Klarer du ikke å betale ned, bør du ta kontakt tidlig. Kommunens gjeldsrådgivere hjelper gratis og kan se på hele situasjonen din. Ignorerer du problemet, kan det ende med inkasso og betalingsanmerkning, se betalingsanmerkning.
Slik regner du på kredittkortgjelden
Start med tre tall: hvor mye du skylder, hvilken effektiv rente kortet har, og hvor mye du betaler hver måned. Månedlig rente er omtrent den årlige renten delt på tolv. Med 22 prosent i effektiv rente blir det omtrent 1,8 prosent i måneden. På 20 000 kroner er det rundt 370 kroner i renter bare den første måneden. Betaler du 400 kroner i måneden, går nesten alt til renter, og gjelden synker nesten ikke. Det er derfor minstebeløpet kan lede til gjeld som varer i mange år.
| Månedlig betaling | Omtrent tid til gjelden er betalt |
|---|---|
| 400 kroner | Svært lenge, over 10 år |
| 800 kroner | Rundt 2,5 til 3 år |
| 1 500 kroner | Rundt 1,3 år |
Tabellen er en forenklet illustrasjon for 20 000 kroner med 22 prosent rente og ingen nye kjøp. Tallene er avrundet og viser prinsippet. Bruk en kalkulator med din egen rente for å få et riktig tall.
De fem tipsene i detalj
1. Stans ny gjeld
Så lenge du bruker kortet, øker gjelden i takt med det du betaler ned. Legg kortet bort, bruk bankkort til hverdagsinnkjøp, og fjern kortet fra nettbutikker og apper. Lav kredittgrense gjør at du ikke kan øke gjelden uten at du merker det.
2. Kjenn renten
Se på effektiv rente og gebyrer. Les kredittkortrente og rentefri periode for hvordan rentefrie dager virker, og hvorfor de forsvinner når du har restgjeld.
3. Betal mer enn minstebeløpet
Sett opp automatisk trekk med et beløp du klarer å holde. Jo mer du betaler, desto raskere blir gjelden borte, og desto mindre betaler du i renter. Et fast beløp er enklere å holde enn et variabelt.
4. Vurder å samle gjelden
Et samlelån med lavere rente kan spare penger, men regn på alle kostnadene. Etableringsgebyr og lengre løpetid kan spise opp gevinsten. Les refinansiering steg for steg.
5. Lag en plan og følg den
Sett en dato for når gjelden skal være borte, og regn baklengs. Skriv ned saldoen på kortet hver måned, og se den gå ned. Det motiverer, og du oppdager raskt om noe går galt.
Hvor kan du finne penger?
- Gå gjennom kontoutskriften og kutt abonnementer og småkjøp du ikke trenger.
- Selg ting du ikke bruker. Brukte ting kan gi hundrelapper eller tusenlapper.
- Bruk uventede penger, som skatteoppgjør eller bonus, til gjeld.
- Øk inntekten midlertidig med ekstravakter eller en liten bijobb.
- Forhandle regninger som strøm, forsikring og mobil.
Når bør du søke hjelp?
Hvis du ikke klarer å betale minstebeløpet, hvis gjelden vokser, eller du lurer på hva som skjer hvis du ikke betaler, bør du snakke med noen. Kommunens gjeldsrådgivere er gratis og taushetsbelagte, og de kan hjelpe deg å lage en plan eller forhandle med kreditorene. Les når du ikke klarer å betale: inkasso og gjeldsordning og åtte råd for å bli gjeldfri.
Regneeksempel
Eksempel: Anta at du skylder 20 000 kroner med 22 % rente. Betaler du bare 400 kroner i måneden, går det svært lang tid, og rentene blir mange tusen kroner. Tallene er forenklede.
Sjekkliste
- Jeg vet renten.
- Jeg betaler mer enn minstebeløpet.
- Jeg har en plan.
Vanlige spørsmål
Bør jeg kutte kortet?
Mange gjør det mens de betaler ned.
Hva med gjeldsrådgivning?
Det er gratis i kommunen.
Hva er forskjellen på minstebeløp og hele beløpet?
Minstebeløpet er det laveste du må betale for å unngå mislighold. Resten av gjelden blir stående og får rente. Betaler du hele beløpet innen forfall, slipper du som regel renter på kjøpene.
Hjelper det å bytte til et annet kort?
Det kan hjelpe hvis det nye kortet har lavere rente, men gjelden er fortsatt din. Sjekk kostnadene ved å flytte gjelden, og ikke bruk det gamle kortet på nytt.
Gir det mening å betale ned kredittkort før jeg sparer?
Som regel ja, fordi kredittkortrenten er mye høyere enn sparerenten. Behold en liten buffer, slik at uventede utgifter ikke havner på kortet igjen. Les spare eller nedbetale lån.
Får jeg skattefradrag for kredittkortrenter?
Ja, renter på lån du er ansvarlig for gir normalt fradrag, men fradraget dekker bare en del av kostnaden. Les skattefradrag på kredittkortgjeld.
Hva skjer hvis jeg ikke betaler?
Du får purring, gebyr og til slutt inkasso. Det kan ende i betalingsanmerkning. Ta kontakt tidlig. Les betalingsanmerkning.
Priser, satser og regler kan endres. finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning, og anbefaler ingen enkeltprodukter.
