Kredittscore: hva det er og hvordan du kan påvirke den

Når du søker om lån, kredittkort eller i noen tilfeller leier bolig, vurderer den du søker hos hvor sannsynlig det er at du betaler som avtalt. Mange kredittopplysningsbyråer og banker bruker en kredittscore eller risikoklasse til dette. Hvordan scoren beregnes, varierer, og de ulike aktørene bruker egne modeller og skalaer. Her forklarer vi hva som vanligvis spiller inn, og hva du selv kan gjøre. Artikkelen gir generell informasjon og er ikke personlig rådgivning.

Kort fortalt

• Du kan se og kreve retting av opplysningene som er registrert om deg.
• Betalingsanmerkninger og høy gjeld svekker vurderingen mest.
• Betal i tide og reduser ubrukt kreditt.
• Kredittsperre beskytter mot ID-svindel.

Hva er en kredittscore?

En kredittscore er et tall eller en klasse som sier noe om betalingsevne og betalingsvilje. Jo bedre scoren er, desto mindre risikabelt vurderer långiveren deg. Det kan gi enklere godkjenning og bedre vilkår, for eksempel lavere rente. Det finnes ingen felles skala som gjelder overalt, så et tall fra ett byrå kan ikke uten videre sammenlignes med et fra et annet.

Når brukes den?

• Når du søker om lån eller kreditt. Les første lån og kredittvurdering for unge.
• Når du søker om kredittkort eller delbetaling.
• I noen tilfeller ved avtaler om abonnement eller leie. Hvorvidt arbeidsgivere kan kredittsjekke deg, er regulert, så sjekk gjeldende regler.

Hva kan svekke scoren?

• Betalingsanmerkninger. De regnes som den mest alvorlige faktoren. Se betalingsanmerkning.
• Sene betalinger og inkasso. Gjentatte purringer sender et negativt signal.
• Høy gjeld. Mye gjeld i forhold til inntekt kan gi dårligere vurdering. Se gjeldsregisteret.
• Ustabil inntekt. Store svingninger kan vurderes som økt risiko.
• Kort kreditthistorikk. Unge har ofte kort historikk, og det kan gi lavere score.
• Feil opplysninger. Feil adresse eller feil registrerte opplysninger kan påvirke vurderingen.

Slik kan du forbedre profilen din

1. Få oversikt. Lag et budsjett og se hva som kommer inn og går ut. Se budsjett for nybegynnere.
2. Betal i tide. Bruk avtalegiro eller eFaktura, se automatisk betaling.
3. Reduser dyr gjeld. Se åtte grep for å bli kvitt gjelden.
4. Unngå mange kredittsøknader på kort tid.
5. Sjekk hva som er registrert om deg. Du har rett til innsyn i opplysninger som er lagret om deg, og du kan kreve feil rettet. Vurder kredittsperre hvis du frykter misbruk, se ID-tyveri og kredittsperre.

Hvem ser kredittscoren din?

Kredittopplysningsbyråer samler informasjon om betalingshistorikk, gjeld og betalingsanmerkninger. Banker og andre långivere bruker slike opplysninger når de vurderer en søknad. Du har rett til å se hvilke opplysninger som er registrert om deg, og du kan kreve feil rettet. Les betalingsanmerkning.

Hva påvirker vurderingen?

Hvilke faktorer som veier tyngst, og hvordan en score regnes ut, varierer mellom aktørene.

Betalingsevne: hva banken egentlig vurderer

Banken ser på inntekt, utgifter og eksisterende gjeld, og vurderer om du kan betale lånet også hvis renten stiger. Reglene for boliglån og usikret gjeld stiller konkrete krav. Les egenkapital og boliglånsforskriften. Det betyr at selv med god betalingshistorikk kan du få avslag hvis gjelden er for høy.

Slik tar du kontroll

1. Be om en kopi av opplysningene som er registrert om deg.
2. Rett opp feil og få dokumentert at de er rettet.
3. Betal regninger i tide, helst med automatisk betaling.
4. Reduser ubrukte kredittgrenser, som kredittkort du ikke bruker.
5. Vent med nye søknader hvis du nylig har fått avslag.

Kredittsperre

Du kan sette kredittsperre hos kredittopplysningsbyråene, slik at ingen kan ta opp lån i ditt navn uten at du opphever den. Det er et nyttig vern mot identitetstyveri. Les slik beskytter du deg mot ID-svindel.

Eksempel

Lise har betalt alle regninger i tide i flere år, men har en kredittgrense på 100 000 kroner som hun ikke bruker. Hun bestemmer seg for å si opp kortet siden hun ikke trenger det. Det gir en lavere sum tilgjengelig kreditt og kan lette en senere lånevurdering.

Husk at kredittvurdering ikke er en fasit. Hver långiver har egne regler, og en avvisning betyr ikke at du aldri får lån. Se på hva som kan forbedres, og søk ikke flere steder samtidig uten å ha gjort grunnarbeidet.

Merk deg at ulike långivere vektlegger ulike ting. Noen ser mest på betalingshistorikk, andre på inntekt og gjeld. Derfor kan du få ulikt svar hos forskjellige banker, og det kan lønne seg å sammenligne tilbud før du søker flere steder.

Regneeksempel

Eksempel: Tallene er oppdiktet. Anta at to søkere vil låne 200 000 kroner over fem år. Den ene får 9 % nominell rente, den andre 14 % på grunn av høyere risiko. Månedlig betaling blir omtrent 4 150 kroner mot 4 650 kroner, og totalt betalt blir omtrent 249 000 kroner mot 279 000 kroner. Forskjellen er rundt 30 000 kroner, og viser hvorfor risikovurderingen kan koste. Se hva et forbrukslån koster.

Sjekkliste

• Jeg betaler regningene i tide.
• Jeg har ikke ubetalte krav som kan ende som betalingsanmerkning.
• Jeg har kontrollert at opplysningene om meg stemmer.
• Jeg søker ikke om kreditt unødvendig.

Vanlige spørsmål

Er det farlig å sjekke egen kredittstatus?

Å se på egne opplysninger er normalt ikke noe problem og regnes ikke som en kredittsøknad. Sjekk vilkårene hos tjenesten du bruker.

Hvor lenge ligger negative opplysninger?

Det varierer og er regulert av lov og avtaler. Sjekk gjeldende regler hos Datatilsynet eller kredittopplysningsbyråene.

Skader det å sjekke min egen score?

Nei, å se egne opplysninger påvirker ikke vurderingen din. Det gjør derimot kredittsøknader fra långivere.

Hvordan bygger jeg betalingshistorikk som ung?

Betal regninger i tide, bruk et lite kredittkort ansvarlig, og unngå unødvendig gjeld. Les første lån og kredittvurdering for unge.

Kan arbeidsgiver se kredittscoren min?

Kredittsjekk av arbeidssøkere er begrenset og krever et saklig grunnlag. Sjekk reglene hos Datatilsynet.

finans.no gir generell informasjon og ikke personlig rådgivning.