Uforutsette kostnader? Se her.
Enhver stabil privatøkonomi bør være rigget for små og større kriser. Dersom du ikke har en fyldig nok bufferkonto i dag, er det lønnsomt å prioritere sparing til denne.
Den dagen noe uforutsett oppstår vil en bufferkonto være din økonomiske bærebjeke. Ikke bare er det betryggende å ha i bakhodet at man har en solid bufferkonto til disposisjon. Når noe som krever stor økonomisk oppmerksomhet skjer, slipper du å skape smertefulle riper i privatøkonomien din for å ta hånd om problemene.
«Alt som kan gå galt, vil gå galt»
Utsagnet ovenfor er fra Murphy's lov. Den understreker at hvis noe kan gå galt, så vil det også gjøre det - og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt.
1-3 månedslønner - behov vil variere
Det er ingen eksakte fasitsvar på hvor stor summen på bufferkontoen bør være, men økonomieksperter anbefaler 1-3 netto månedslønner på bufferkonto. Vi anbefaler at man ser an egen inntekt og livssituasjon.
Er badet gammelt, har du barn, er bilen, kjøleskap og oppvaskmaskin gammel? I slike tilfeller er sannsynligheten større for at du bør ha et betydelig bufferbeløp parat, opp mot ekspertenes anbefaling. Allikevel vil bare det å ha 5-10.000 kroner tilgjengelig være svært behjelpelig for små hverdagslige hendelser som noen ganger fører til unødvendig låneopptak.
Her får du syv tips til hvordan du fyller opp bufferkontoen enkelt og effektivt.
1. Spar pengene du tjener på å handle på salg
Var du forberedt på å betale mer da du dro i butikken? La oss si du hadde planer om å betale fullpris for en ny høyttaler, men sparte 1.500 kroner takket være salg.
2. Overfør pengene du sparer på cashback til bufferkonto
Sørger du for å bruke kredittkort som gir deg penger tilbake på det du kjøper ofte? Med riktig kredittkort kan du spare et flere hundrelapper i måneden, som ellers uansett ville gått til å betale for nødvendigheter som bensin, brød, melk eller klær. Ikke forlat butikken uten å dra nytte av muligheten til å spare inn penger på dagligvarehandelen eller bensinutgiftene!
Sammenligne kredittkort med cashback er tilpasset ditt forbruk, og med dette vil du redusere dine utgiftsposter.
3. Spar når du trekker kortet ditt
Flere banker gjør det mulig for deg å spare hver gang du trekker kortet. Eksempelvis kan man med Nordea sin tjeneste Mikrospar spare opp til bufferkontoen. Eksempelvis kan du legge inn at du ønsker å bli trukket 20 kroner for hver gang du bruker kortet, som kan omplasseres til bufferkontoen. Dette kan eksempelvis bety en tusenlapp spart i måneden, uten at du merker nevneverdig til det.
4. Legg av penger i nettbanken
Et gammelt sparetips er å legge myntene som samler seg i bukselommene i løpet av dagen i sparegrisen hver kveld. Med vårt kontantløse samfunn sparer man ikke lenger de helt store summene med denne metoden, men det finnes en moderne strategi å ta i bruk i dag.
Hver gang du logger inn i nettbanken, runder du beløpet som står igjen på brukskontoen ned til nærmeste hundrelapp. Dersom du har 12.749 kroner på brukskonto på det gitte tidspunkt, så overfører du 49 kroner til bufferkontoen din. Du kan også bruke samme metode når du handler i nettbutikk, og gjøre det til en vane. Etter netthandelen, logger du inn i nettbanken, rund ned til nærmeste hundrelapp på brukskontoen, og overfør til bufferkontoen.
5. Refinansier dyre smålån og kreditter
Dersom du har flere kreditorer og betaler ned på dyre kredittkortregninger, betaler du også unødvendig mye i høye renteutgifter. Ved å refinansiere til et samlet lån med en lavere effektiv rente, vil du redusere renteutgiftene dine og betale ned all gjeld raskere. De månedlige renteutgiftene du sparer ved å refinansiere kan du i stedet sette inn på bufferkontoen - frem til sparemålet er nådd. Så fort du har nok penger på bufferkonto, bør du rette de kronene til å nedbetale gjeld.
6. Omgjør unødvendige utgifter til viktige sparekroner
Hvor mange faste abonnementer eller undøvendige pengetyver har du i dag, og vet du hvor mye de totalt koster på årsbasis? Spotify, Netflix, avis- og bladabonnement og trening er klassiske abonnement med månedlige trekk. Er noen av disse mulige å kutte helt ut? Dersom du gjør dette, kan du heller overføre disse utgiftene til din bufferkonto på månedlig basis. Bruker du 550 kroner på trening hver måned blir det totalt 6.600 kroner i løpet av året.
Reduser også kaffekjøpene og andre impulskjøp! Kjøper du et par kaffe ute hver dag, blir den årlige kaffekostnaden på rundt opptil 20.000 tusen kroner. Dersom du heller investerer i en kaffemaskin til 800 kroner og en termokopp til 200 kroner, vil det ta deg omtrent tyve dager før du har "tjent" inn investeringen. Dersom du overfører de "inntjente" pengene månedlig over på bufferkontoen, i stedet for å sløse pengene på kaffelatte, vil du svært snarlig være i mål med buffersparingen.
7. Selg eiendeler du ikke har behov for
De aller fleste av oss har ting vi ikke lenger har glede av eller bruker, som andre allikevel vil ønske å betale for. Det kan være mye penger å tjene på verdifulle gjenstander som står stuet bort som kun samler støv. Å legge dette ut på nettsider som Finn.no er en god måte å få ekstra inntekter som kan gå direkte til å spe på bufferkontoen din.
Hva er din reaksjon?